Hvordan få til et bedre samarbeid med mor?

[AnonymBruker]

Min mann har to barn (8 og 10 år) med sin forrige samboer (det var slutt flere år før jeg kom inn i bildet), og helt siden de gikk fra hverandre har det vært et nesten ikke-eksisterende samarbeid, det er kun korte beskjeder angående barna, og det er mye han ikke får beskjed om også. Mor ønsker at far har minst mulig samvær, spør heller andre om hun trenger barnevakt, og far ønsker såklart mer samvær. Jeg ser for meg at før hun kan være med på å gi han mer samvær (eller i det minste spørre han om å ha barna når hun trenger barnevakt etc) så må de ha et bedre forhold. Jeg har prøvd å gi han noen tips til å forbedre samarbeidet, men det er sikkert ting jeg ikke har tenkt på også. 

Er det noen som har noen gode ideer til hvordan man forbedrer samarbeidet? 

Anonymkode: 38651...8f8

[AnonymBruker]

Hvis hun vil at han skal ha minst mulig samvær så har hun nok bestemt seg for å samarbeide dårlig. Vi er I samme situasjon. Har egentlig ingen gode tips. Han kan også bestille seg time på FVK for veiledning. Min samboer har fått beskjed om å bite I det sure eple. Forholde seg til avtalen de har kommet frem til gjennom sakkyndig. Sånnsett så har han fått beskjed om å ta ett skritt tilbake for å senke konfliktnivået, mor har fått skikkelig tilsnakk gjennom saken, men til ingen nytte. Fra jeg ble sammen med samboer så kan jeg se at barna er usikre til tider mtp. overgangen. Og eldste som forstår mer har sklidd mer fra far for han er en som hadde trengt mer samvær enn de minste . Slik jeg opplever det så tenker jeg at barna ser at mor er rolig når far er ute av bilde I hverdagen da det er mye negativitet hvis han deltar på arrangementer og andre ting som skal være gøy I bhg og skole. Far har fått mye ros og kjempe gode tilbakemeldinger gjennom saken, men så lenge hun ikke vil forbedre situasjonen så er det ikke så mye å gjøre før hun ombestemmer seg. Hun gjør alt hun kan for at far ikke skal vite av barna utenfor hans samvær og bruker mye energi på å lage tull. I hennes hode er barna hennes og så lenge hun har hovedomsorgen så er det opp til henne å bestemme. Hun bryr seg ikke om det går utover barna en gang så lenge hun får viljen sin. 

 

Anonymkode: 1125e...28e

[Rotemor]

Det hjelper ALDRI at ny partner blander seg inn. Intensjonen er muligens god, men det gjør som regel vondt verre.

 

[MapleSirup]

Enig med over. Det er ingenting en ny partner kan gjøre.

Når menn ikke er villig til å ta slike kamper selv, så er det ingenting andre kan gjøre.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Rotemor skrev:

Det hjelpeI ALDRI at ny pabarnasblandeidnn. Intensjonen er muligens god, men det gjør som regel vondt verre.

 

Kommer jo an på hvordan man blander seg også da. Jeg har støttet min samboer ut i fra mine erfaringer som alenemor. Jeg syntes han ga seg for lett og lot seg bli tråkket på. Nå har han fått ny kontrakt og mor fikk ikke medhold i noen av problemene hun hadde med far, men utfallet ble basert på barnas beste ut i fra tilknyttning , men hvis det hadde stått på hvem som er mest løsningsorientert og samarbeidsvillig så hadde barna hatt det best hos far.

 

Anonymkode: 1125e...28e

[MapleSirup]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer jo an på hvordan man blander seg også da. Jeg har støttet min samboer ut i fra mine erfaringer som alenemor. Jeg syntes han ga seg for lett og lot seg bli tråkket på. Nå har han fått ny kontrakt og mor fikk ikke medhold i noen av problemene hun hadde med far, men utfallet ble basert på barnas beste ut i fra tilknyttning , men hvis det hadde stått på hvem som er mest løsningsorientert og samarbeidsvillig så hadde barna hatt det best hos far.

 

Anonymkode: 1125e...28e

Kontrakter hjelper jo ikke om man ikke er villig til å samarbeide og følge kontrakten... 

Enig i at man kan støtte i riktig retning, men det er også alt.

En aggressiv, frustert holdning fra ny dame hjelper aldri noen.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Rotemor skrev:

Det hjelper ALDRI at ny partner blander seg inn. Intensjonen er muligens god, men det gjør som regel vondt verre.

 

Jeg er faktisk helt uenig, en ny partner kan både bedre og forverre et samarbeid. Begge deler ved å fyre oppunder episoder. Ved feks å forsøke samboer til å se på ting mer positivt og å dempe sinne/bitterhet/uenigheter kan en ny partner gjøre ting mye bedre for samarbeid mellom mor og far. Trådstarter spør om gode ideer til å bedre samarbeidet, og for meg er det tydelig at hun ønsker å hjelpe sin samboer til å roe ned situasjonen.

Jeg er selv stemor og ser nå at de første årene kunne jeg ha lagd mye trøbbel i samarbeid med min samber og hans eks. Jeg var mange ganger enig i at hans eks turet litt mye frem og satt føring, men valgte å få min samboer til å se det positive i henne; at hun kunne være like raus tilbake. Feks små ting som å be min samboer om å tenke seg om før svar var til god hjelp. Han var lettfyrt og kunne glatt si nei (og feks slenge på røret) til spørsmål på strak arm, men etter jeg rådet han til å svare at det skal vi sikkert få orde/la meg få sjekket opp osv, så ble samarbeidet mye bedre. 

Jeg tror at man får det bedre selv om man får til et greit samarbeid, man kan aldri være enig i alt, man kan være veldig uenig i det meste, men om begge parter strekker seg litt kan man få til mye sammen. Jeg råder ts til å snakke litt med sin samboer, og diskutere litt hvordan han bør være ovenfor sin eks. Han kjenner jo eksen og vet vel nå hva som fyrer han mest, og du vet hvordan han kan "roes" ned best. Fremsnakk hans eks og foreslå heller løsninger som kan være levbart. 

Anonymkode: f8a55...68c

[Rotemor]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er faktisk helt uenig, en ny partner kan både bedre og forverre et samarbeid. Begge deler ved å fyre oppunder episoder. Ved feks å forsøke samboer til å se på ting mer positivt og å dempe sinne/bitterhet/uenigheter kan en ny partner gjøre ting mye bedre for samarbeid mellom mor og far. Trådstarter spør om gode ideer til å bedre samarbeidet, og for meg er det tydelig at hun ønsker å hjelpe sin samboer til å roe ned situasjonen.

Jeg er selv stemor og ser nå at de første årene kunne jeg ha lagd mye trøbbel i samarbeid med min samber og hans eks. Jeg var mange ganger enig i at hans eks turet litt mye frem og satt føring, men valgte å få min samboer til å se det positive i henne; at hun kunne være like raus tilbake. Feks små ting som å be min samboer om å tenke seg om før svar var til god hjelp. Han var lettfyrt og kunne glatt si nei (og feks slenge på røret) til spørsmål på strak arm, men etter jeg rådet han til å svare at det skal vi sikkert få orde/la meg få sjekket opp osv, så ble samarbeidet mye bedre. 

Jeg tror at man får det bedre selv om man får til et greit samarbeid, man kan aldri være enig i alt, man kan være veldig uenig i det meste, men om begge parter strekker seg litt kan man få til mye sammen. Jeg råder ts til å snakke litt med sin samboer, og diskutere litt hvordan han bør være ovenfor sin eks. Han kjenner jo eksen og vet vel nå hva som fyrer han mest, og du vet hvordan han kan "roes" ned best. Fremsnakk hans eks og foreslå heller løsninger som kan være levbart. 

Anonymkode: f8a55...68c

Var det virkelig et alternativ for deg å lage masse trøbbel?

Framsnakk er ikke nødvendigvis det rette,heller.

[AnonymBruker]

Som "ny partner" så er det ofte jeg har tatt siden til mor i enkelte saker. Jeg har ikke noe med mor å gjøre, men far har blitt bedre til å samarbeide etter jeg kom inn i bildet. Noen fedre har godt av litt veiledning, så fremt det er til barnas beste.

Anonymkode: 12a3b...1cb

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har to barn (8 og 10 år) med sin forrige samboer (det var slutt flere år før jeg kom inn i bildet), og helt siden de gikk fra hverandre har det vært et nesten ikke-eksisterende samarbeid, det er kun korte beskjeder angående barna, og det er mye han ikke får beskjed om også. Mor ønsker at far har minst mulig samvær, spør heller andre om hun trenger barnevakt, og far ønsker såklart mer samvær. Jeg ser for meg at før hun kan være med på å gi han mer samvær (eller i det minste spørre han om å ha barna når hun trenger barnevakt etc) så må de ha et bedre forhold. Jeg har prøvd å gi han noen tips til å forbedre samarbeidet, men det er sikkert ting jeg ikke har tenkt på også. 

Er det noen som har noen gode ideer til hvordan man forbedrer samarbeidet? 

Anonymkode: 38651...8f8

Dette her kunne samboer til min eks skrevet men hun vet ingenting om forholdet mellom hennes kjæreste og meg. At hennes kjæreste lyver for meg og unngår å samarbeide for eksempel forteller han ikke henne. At han har løyet til meg og stadig gjør det om viktige ting om barna har han nok ikke fortalt henne. At han forlot småbarna alene hjemme om kvelden eller at han hadde de med seg ut for å treffe nye damer. Jeg synes en ny kjæreste bør være litt mer skeptisk til en som har problemer med sin eks. Min kjæreste var skeptisk. Helt inntil nå i det siste da han selv har reagert på endel ting med min eks. Hilsen en vanskelig og forferdelig eksdame

Anonymkode: 7c645...18e

[AnonymBruker]

19 timer siden, Rotemor skrev:

Var det virkelig et alternativ for deg å lage masse trøbbel?

Framsnakk er ikke nødvendigvis det rette,heller.

Nei, selvsagt ikke var det et alternativ, jeg bare skrev at vi som stemødre KAN lage trøbbel om vi fyrer. For meg var det selvsagt at jeg heller prøvde å roe ned situasjonene og fremsnakket mor for å unngå problem. Jeg har så klart støttet min samboer når det har vært helt urimelige ting, men har også forsøkt å få han til å se løsninger. Er enig i at fremsnakk ikke alltid er nødvendigvis det rette alltid, det finnes både mødre og fedre som er helt håpløs - og det som verre er. 

Anonymkode: f8a55...68c