Hadde du fått barn alene?

[Neutral90]

Hvis du kom i en viss alder, uten en mann ved din side, ville du da tatt ivf for å bli mor alene?

 

hvorfor/hvorfor ikke?

[FrøkenMånestråle]

Uten tvil.

[Gjest Trex90]

lurer på om dere hadde gjort det samme uten økonomisk støtte fra nav 

[FrøkenMånestråle]

7 minutter siden, Trex90 skrev:

lurer på om dere hadde gjort det samme uten økonomisk støtte fra nav 

Selvfølgelig hadde jeg det.

Er uansett ikke så mye du får fra NAV når du er i jobb.

[Gjest Hunky]

Hvis jeg hadde vert kvinne, uten mann og jeg snart ikke kunne få barn mer. Nei absolutt ikke! Barn fortjener en mor og en far. Ikke bare en av delene med vilje! Man får ikke barn bare pga sin egen glede og ønske. Det er mye man må ta hensyn til da! Huske på at barnet blir ikke et lite barn for alltid. 

Endret 19. desember 2016 av Hunky

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Neutral90 skrev:

hvorfor/hvorfor ikke?

Fordi jeg gjerne vil bli mor i livet mitt og har lært at den enste kjærligheten man kan stole på i livet er til sine barn og nær familie. Kjærlighet til menn er stort sett helt bortkastet og noe man ikke har noe igjen for. Og det er en altfor flyktig kjærlighet til å kunne veie opp for barn/familie. Det er også i mange tilfeller utelukkende smart og ikke ha binding til menn gjennom barn, fordi de ofte bruker det til å behandle kvinner som søppel og driter i barna uansett. 

 

Anonymkode: 0e809...fc3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg gjerne vil bli mor i livet mitt og har lært at den enste kjærligheten man kan stole på i livet er til sine barn og nær familie. Kjærlighet til menn er stort sett helt bortkastet og noe man ikke har noe igjen for. Og det er en altfor flyktig kjærlighet til å kunne veie opp for barn/familie. Det er også i mange tilfeller utelukkende smart og ikke ha binding til menn gjennom barn, fordi de ofte bruker det til å behandle kvinner som søppel og driter i barna uansett. 

 

Anonymkode: 0e809...fc3

Det var ille.så vi som har valgt menn..er det et bortkastet liv?

Anonymkode: b53b3...44d

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var ille.så vi som har valgt menn..er det et bortkastet liv?

Anonymkode: b53b3...44d

Det må ha vært fryktelig å ha lært dette. Syns det er skremmende tanker. Er det sånn man blir noe egoistisk? Velger bort far. Frarøve barn far og en annen familie.  Syns det er egoistisk. 

Kjenner ei som har valgt bort far ( storken)

Hun er opplært av mor. Akkurat samme tankegangen. Hennes mor ble sviktet en gang. Hun glemte det aldri.  Hatet var stort. Datter var nesten voksen selv, før hun fikk sørlig kontakt med far. De er veldig liten familie. Nå blir det et barn uten far,og øvrige biologisk fam. Syns synd i disse barna

Anonymkode: b53b3...44d

[AnonymBruker]

Nei.

Et barn trenger en mor og en far.

Har en sønn, han trenger sin far-og har alltid gjort det.

Ville heller valgt vekk barn hvis det måtte stått på meg alene, er ufattetelig glad i barn, og en sorg dersom jeg ikke fikk noen. Men, er mitt ansvar  bevisst, setter barnet før mine "egoistiske" behov, de skal følges opp.

Derfor har jeg ikke fått flere, har ikke funnet den rette mannen.

Anonymkode: 1b6f5...212

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var ille.så vi som har valgt menn..er det et bortkastet liv?

Anonymkode: b53b3...44d

I en situasjon der jeg hadde måttet velge mellom mann og barn? Barn. Uten tvil. 

Jeg vet ikke om å velge en mann fremfor barn er et bortkastet liv for deg. For meg vet jeg at det er det. Fordi jeg har "valgt" bort ett barn for en mann.

Anonymkode: 0e809...fc3

[AnonymBruker]

Nei, det hadde jeg ikke gjort. Jeg giftet meg, fikk 2 barn, og han gikk, giftet seg på nytt, og ville ikke ha barna. Så jeg har vært helt alene med 2 barn i mange år, og det er utrolig tøft. Det ene barnet, har og slitt mye med sorgen over å ikke få treffe sin far. Føler jeg selv har måtte gi opp mitt liv. Venner forsvinner, da jeg nesten aldri har barnefri. Kjærester forsvinner av samme grunn. Er heller ikke lett å date, da man har så lite barnefri. 

Anonymkode: 444c7...162

[AnonymBruker]

Jeg ble mor alene, uten at jeg egentlig ønsket det. Far til barnet flyttet vekk et par mnd før jeg fødte. Han "ombestemte" seg visst eller noe. 

De første mnd av min sønns liv var noen av de vondeste mnd i mitt liv. Ikke fordi det var tungt å ta seg av alt alene, men fordi jeg ikke hadde noen å dele gledene med. Jeg tror jeg aldri har følt meg så ensom før i hele mitt liv. 

jeg ville nok aldri valgt å få barn alene. Selvom jeg ikke hadde visst hvor ensomt det kan føles. Det ville føltes feil for meg å f.eks reise til Danmark for å "lage barn" alene. Ville føltes veldig unaturlig for meg.

en annen ting er at man aldri kan forutse hvordan hverdagen som mamma vil bli. Får man et sykt eller funksjonshemmet barn, så er det ekstremt tungt selv når man er 2 foreldre som står sammen om det. Tør ikke forestille meg hvor tungt det må være å stå helt alene i det. Det er ikke bare fysiske påkjenninger, men også psykiske. De psykiske påkjenningene vil bli veldig mye større om man er helt alene (jeg vet dette, for jeg har et barn med nedsatt funksjonsevne). 

Jeg dømmer ikke de som velger å få barn alene ved å benytte seg av donor. Men håper virkelig at de tenker seg godt om før de tar dette valget. 

Anonymkode: 9f3d4...bc1

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært veldig redd for å være alene om ansvaret og prosessen rundt å bli gravid. Men jeg er ganske sikker på at jeg hadde gjort det. 

Anonymkode: 42894...df9

[AnonymBruker]

Jeg hadde glatt gjort det. Uten å hate menn  

Men hvis den biologiske klokka hadde tikket og barneønsket var stort, så hvorfor ikke? Forutsetter at man har økonomi til det og er på plass i livet sitt.

Selvsagt er det ideelt å bli født av to foreldre i et trygt forhold, og at barnet er ønsket av begge. Men det går an å ha et flott liv uten at ting er ideelt. Har selv vært alenemor, ufrivillig (han reiste til utlandet før barnet var født og vi hørte aldri mer fra ham), og har aldri angret en dag. Virkelig ikke. Min sønn er nå voksen og vi har en god og åpen dialog om dette, og selv om han har tenkt på sin far og lurt på hvem han egentlig var, har han ikke savnet ham. Tvert imot mener han at han har hatt en uvanlig fin barndom, så livet kommer heldigvis i mange varianter  

Anonymkode: 322d6...c5c

[AnonymBruker]

8 timer siden, Trex90 skrev:

lurer på om dere hadde gjort det samme uten økonomisk støtte fra nav 

Det koster vel litt penger å lage et barn alene. Du får ikke det fra nav..

Og du vet at alle som går i permisjon får støtte fra nav sant? Veldig få hadde fått barn i dag hvis nav ikke utbetalte lønn i permisjon. Du er ikke så kvass du?

Anonymkode: 163b3...077

[AnonymBruker]

8 timer siden, Trex90 skrev:

lurer på om dere hadde gjort det samme uten økonomisk støtte fra nav 

Jeg har fått en barnetrygd ekstra og that's it. Ingen bostøtte, ingen overgangsstønad, ingen redusert foreldrebetaling i barnehagen, selv ikke noe bidragsforskudd som egentlig er en forskuttering av det barnefar skulle betalt.

Slik er det når du er alenemor og tjener bra. De finnes, de også  

Anonymkode: 322d6...c5c

[AnonymBruker]

8 timer siden, Hunky skrev:

Hvis jeg hadde vert kvinne, uten mann og jeg snart ikke kunne få barn mer. Nei absolutt ikke! Barn fortjener en mor og en far. Ikke bare en av delene med vilje! Man får ikke barn bare pga sin egen glede og ønske. Det er mye man må ta hensyn til da! Huske på at barnet blir ikke et lite barn for alltid. 

 

Det er den latterligste unnskyldningen. At barnet trenger en mor og en far. Det er så mange barn i dag som har hatt en helt super oppvekst kun med en foreldre, Og aldri tatt skade av det. Så denne for tynn..

Og jo man får barn pga sine egne gleder og ønske, men man tar med seg de forpliktelsene og ansvaret i tillegg. Det er da ingen som kun har på seg et ansvar uten ønske og glede.

Om jeg hadde fått barn uten mann, det vet jeg ikke men antageligvis ikke. Selv har jeg to barn og er gift.

Anonymkode: 163b3...077

[Gjest antbug]

Det ville jeg ikke nølt med hvis jeg ønsket meg barn. Det unger trenger mest er trygghet og bøttevis av kjærlighet. Hvis man kan gi dem det klarer de seg vanligvis helt fint selv om de ikke har to foreldre. Det er heller ikke så fryktelig tungt å være aleneforelder som mange vil ha det til. Det blir hva man gjør det til. Mange kvinner i forhold gjør jo også det meste av jobben med barnet alene, så det trenger ikke å bli noe stort problem. Det som kanskje kan bli et savn er å ikke ha en partner å dele det fine og det tunge med, og en backup hvis noe skulle skje. Derfor blir det ekstra viktig at du har gode støttespillere rundt deg selv om de selvfølgelig aldri helt kan sammenlignes med å ha en far der som elsker barnet like mye som du selv gjør.

NAV vil nok ikke bidra med ett øre her, men hvis barneønsket er stort greier man å spare opp pengene selv. Gjør man det ikke er man kanskje i en økonomisk situasjon som tilsier at man bør revurdere å bli aleneforelder.

[Kvepp]

Om jeg hadde hatt pengene til det så hadde jeg ikke tvilt ett sekund på å gjøre det.Selv om du får barn med en mann så er du likevel ikke garantert at du ikke blir alene med barnet.Jeg var sammen med kjæresten min i ett år før jeg ble gravid likevel ble jeg alene med barnet.

 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Trex90 skrev:

lurer på om dere hadde gjort det samme uten økonomisk støtte fra nav 

Ja, 970 kr i mnd utgjør nok forskjellen på om noen velger å få barn eller ikke.

Anonymkode: 1091a...52d