Mine barn er sjalu på stebarn

[Nuith]

jeg tror ikke løsningen her er at DU endrer noe som helst - men at din nye mann kommer på banen. at din sønn opplever å få en kjærlig og inkluderende stefar på samme linje som stebarna dine har fått med deg.

at sjalusien hans skyldes mye at de har fått mer (=deg) mens han ikke har fått noe ekstra ut av å få utvidet familien sin.

[AnonymBruker]

Det er vel begrenset hvor mye hjelp og "service" tenåringer behøver. Gi dem tak over hodet, mat på bordet og vis dem hvordan vaskemaskinen fungerer så er de stort sett selvgående. De er jo ikke småbarn lenger, og må få lov til å klare seg selv. 

Anonymkode: 2c89a...12a

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sammen med verdens beste mann. Han har 2 tenåringer som bor hos ham på fulltid grunnet psykopatmor som ikke ønsker kontakt med dem. Jeg har 2 voksne barn og en tenåring som bor hos meg annenhver uke.  Vi bor delvis sammen, dvs på samme tun men i separate leiligheter. Vi sover en del sammen og spiser mye sammen. Hans tenåringer har knyttet seg veldig til meg, og jeg ordner opp for dem på en mors vis. Noen ting er det en mamma/bonusmamma som er best på. Min tenåring har i de 2 årene vi har "bodd" sammen blitt mer og mer sjalu og irritert på sine stesøsken. Han synes jeg ordner alt for mye for dem, på samme måte som jeg alltid har ordnet og fikset alt for mine egne. Jeg stiller opp på alt, skaffer det de trenger og mer til. Hjelper med lekser og prøver, shopper, ordner turer, legger til rette for å ha venner over osv. 

Min sønn irriterer seg mer og mer over det og mener at jeg ikke skal fikse så mye for sine stesøsken, at han skal være forbeholdt denne servicen. Han er i samme omgangskrets som dem og ser alt "skrytet" jeg får på sosiale medier osv. Han er nå så fortvilet at han gråt seg i søvn. Mener at jeg er mer glad i dem osv. Jeg prøver å begrense denne servicen, særlig når han er hos meg, men han får det med seg likevel. Stebarna mine setter stor pris på det jeg gjør for dem, de føler seg som vanlige barn rundt meg. Ikke som når de bodde halvparten hos en slem psykopat av en mor, hvor de forsto godt at ting ikke var som hos venner osv. 

Jeg blør for min sønn nå, jeg ønsker jo bare at han og alle skal ha det bra. Og når han da gråter seg i søvn er det forferdelig. Jeg forsikrer ham at det ikke er helt sånn som han tror, men at stesøsken er så fornøyd med sitt "vanlige" liv at de "skryter" av det, selv om jeg fortsatt gjør mest for ham. Jeg vet at jeg er en veldig snill mamma, sier aldri nei, er aldri sur og sint, men setter tydelige grenser på en rettferdig måte likevel. 

Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre... Uansett hvor snill og grei jeg er, er det alltid en som ikke er fornøyd. 

Noen som har det sånn? Trenger sårt råd, er i ferd med å brenne ut.

Hilsen supermum

Anonymkode: 63ba4...905

Bruk mer tid med sønnen din.  snakk med han mer. 

Anonymkode: 457f9...ca8

[AnonymBruker]

Hva mener du om alt "skrytet" på sosial medier? Er det du som legger ut ting osv? Eller er det uoppfordret fra andre?

Anonymkode: 0e446...803

[AnonymBruker]

Her må du passe deg litt. Du er veldig snill, prøver å gjøre alle til lags og høres litt ut som en personlig assistent for disse ungdommene. Din sønn må dele på oppmerksomheten og gråter seg i søvn. Du svarer med å bli enda snillere og står enda mer på for at alle skal bli fornøyde.

Hva med å gjøre det motsatte? Hva med å gi litt mer ansvar til ungdommene slik at de blir bedre rustet til å møte livet? Sønnen din høres ut som en marshmallow som sipper hvis mammaen ikke stiller opp 110%, kun for ham.

De tre siste kjærestene jeg har hatt har jeg dumpet fordi de er bortskjemte, hjelpeløse mammadalter. Han ene klaget fordi jeg ikke strøk alle klærne hans før jeg la de på plass, for det hadde mammaen gjort. Han kunne heller ikke koke poteter. Skikkelig usexy.

Anonymkode: db537...7c0

[AnonymBruker]

Sjalusien kommer nok av at stesøsknene får i praksis bo sammen med deg hele tiden, mens han kun får gjøre det annenhver uke. Det kan være så enkelt som at han også helst bil ha ett fast hjem i stedet for "å bo i bag" og aldri føle tilhørighet noe sted, slik mange tenåringer beskriver det å bo 50/50.

Anonymkode: 26b97...a48

[Rumle]

9 timer siden, Moonwalker skrev:

---

Ellers synest jeg det er en uting å omtale sine egne og andres exer, kjente osv som psykopat og lignende. Det går helt fint å forklare en situasjon uten slike beskrivelser.

Veldig enig.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har lest følgende her inne. Barna kommer først, jeg setter barna mine over alt osv. Hvorfor gjelder plutselig ikke det i denne problemstillingen?

Hadde det vært stefar som var problemet, hadde alle sagt at barna måtte komme først og at de ikke kunne bo sammen med men noen som ungene ikke hadde det bra sammen med osv.
Plutselig her så er det greit? Hvorfor det?
Noe må iallfall gjøres med situasjonen, det hjelper ikke å mene at sønnen bare må finne seg i å dele mamma. Han trenger helt klart  føle seg som nr 1, og det burde han også være for mammaen sin. 

Anonymkode: 518e8...16b

[Maleficenta]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sammen med verdens beste mann. Han har 2 tenåringer som bor hos ham på fulltid grunnet psykopatmor som ikke ønsker kontakt med dem. Jeg har 2 voksne barn og en tenåring som bor hos meg annenhver uke.  Vi bor delvis sammen, dvs på samme tun men i separate leiligheter. Vi sover en del sammen og spiser mye sammen. Hans tenåringer har knyttet seg veldig til meg, og jeg ordner opp for dem på en mors vis. Noen ting er det en mamma/bonusmamma som er best på. Min tenåring har i de 2 årene vi har "bodd" sammen blitt mer og mer sjalu og irritert på sine stesøsken. Han synes jeg ordner alt for mye for dem, på samme måte som jeg alltid har ordnet og fikset alt for mine egne. Jeg stiller opp på alt, skaffer det de trenger og mer til. Hjelper med lekser og prøver, shopper, ordner turer, legger til rette for å ha venner over osv. 

Min sønn irriterer seg mer og mer over det og mener at jeg ikke skal fikse så mye for sine stesøsken, at han skal være forbeholdt denne servicen. Han er i samme omgangskrets som dem og ser alt "skrytet" jeg får på sosiale medier osv. Han er nå så fortvilet at han gråt seg i søvn. Mener at jeg er mer glad i dem osv. Jeg prøver å begrense denne servicen, særlig når han er hos meg, men han får det med seg likevel. Stebarna mine setter stor pris på det jeg gjør for dem, de føler seg som vanlige barn rundt meg. Ikke som når de bodde halvparten hos en slem psykopat av en mor, hvor de forsto godt at ting ikke var som hos venner osv. 

Jeg blør for min sønn nå, jeg ønsker jo bare at han og alle skal ha det bra. Og når han da gråter seg i søvn er det forferdelig. Jeg forsikrer ham at det ikke er helt sånn som han tror, men at stesøsken er så fornøyd med sitt "vanlige" liv at de "skryter" av det, selv om jeg fortsatt gjør mest for ham. Jeg vet at jeg er en veldig snill mamma, sier aldri nei, er aldri sur og sint, men setter tydelige grenser på en rettferdig måte likevel. 

Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre... Uansett hvor snill og grei jeg er, er det alltid en som ikke er fornøyd. 

Noen som har det sånn? Trenger sårt råd, er i ferd med å brenne ut.

Hilsen supermum

Anonymkode: 63ba4...905

Hvordan er stesøskenene ovenfor han? Behandler de gan bra?

[AnonymBruker]

1 time siden, Rumle skrev:

Veldig enig.

Dette ble nevnt som forklaring på hvorfor mine stebarn er ekstra glad i meg. Og jeg yter også derfor ekstra myeb ift dem grunnet det, de fortjener en vanlig "mamma"

Anonymkode: 63ba4...905

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du om alt "skrytet" på sosial medier? Er det du som legger ut ting osv? Eller er det uoppfordret fra andre?

Anonymkode: 0e446...803

Ikke jeg som legger ut. Stesøsken som poster(Snapchat) FB grupper som de har felles)Skryt til verdens beste stemor osv

Anonymkode: 63ba4...905

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bruk mer tid med sønnen din.  snakk med han mer. 

Anonymkode: 457f9...ca8

Vet at jeg må bli flinkere til å snakke mer om dette med ham, tiden bruker vi så godt det lar seg gjøre i en travel hverdag 

Anonymkode: 63ba4...905

[AnonymBruker]

10 timer siden, Nuith skrev:

jeg tror ikke løsningen her er at DU endrer noe som helst - men at din nye mann kommer på banen. at din sønn opplever å få en kjærlig og inkluderende stefar på samme linje som stebarna dine har fått med deg.

at sjalusien hans skyldes mye at de har fått mer (=deg) mens han ikke har fått noe ekstra ut av å få utvidet familien sin.

Han prøver så godt han kan, ingenting å si på det. Og han har en super velfungerende pappa som jeg samarbeider godt med heldigvis

Anonymkode: 63ba4...905

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns du er veldig rettferdig og snill med alle jeg. Du må bare prate med sønnen og få han til å forstå at alle tre trenger deg, men at ingen kan ta hans plass og erstatte han eller noe sånt. Ellers enig med den som foreslår litt alenetid med sønnen din. Trist at han ikke klarer sette pris på bonussøsken på han egen alder..er de venner?

Anonymkode: 67828...b43

Liker den ene litt, samme gjeng. Men misliker den andre dessverre..

Anonymkode: 63ba4...905

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Maleficenta skrev:

Hvordan er stesøskenene ovenfor han? Behandler de gan bra?

De ønsker veldig å være hans venn, går delvis bra med den ene. Skar seg seg med den andre i begynnelsen, nå går det opp og ned..

Anonymkode: 63ba4...905

[Tibbie]

Så lenge du behandler dem likt, har du nok ikke gjort noe feil. Veldig trist at guttungen din reagerer så sterkt på dette. Jeg tror egentlig at dette bare er noe han må jobbe med/komme over.

Kan du kanskje arrangere en liten mamma og sønn-tur? F. eks. en helgetur til hovedstaden for å se på fotball, teater, museumer eller hva enn det er han liker? Dere kan bo på hotell, gå på restaurant og kose dere masse sammen! Jeg vedder på at han føler at båndet mellom dere blir sterkere, og det gjør nok sikkert du også

[Gjest NorahLudoAllis]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenåringssønn som gråter seg i søvn fordi mor også bruker tid på stebarna... Gjett om han er beregnende og kynisk og bruker tårene bevisst for å manipulere mor da. En smarting han der.  

Anonymkode: 65bab...17d

Jeg er ikke så sikker på det.

Det kan hende han er sjalu nettopp fordi de jo får langt mer oppmerksomhet når de er der på fulltid og han kun ser mammaen sin annenhver uke. Det kan hende han ikke klarer sette ord på at sorgen hans egentlig handler om å leve med konsekvensene av skilte foreldre - og opplever at disse to får den mammaen han gjerne kunne tenke seg å fulltid han også.

At han begrunner dette med service tror jeg kan handle om dypere ting han ikke helt klarer sette ord på selv.

De færreste barn/ungdom gråter seg i søvn sånn helt uten videre.

Jeg synes mor her godt kan ta en samtale med alle om at det blir roet litt ned i ukene biobarnet er der enkelte dager nettopp fordi han kun får være hjemme på deltid. De får jo mammaen hans på heltid: alene når biobanker er hos far, og på jevn deling når biobarn er på besøk. 

Jeg skjønte ikke dette med å bo i tun: mener du at din biosønn bor i annen leilighet mens stebarn bor hos dere(eller ikke?). 

Jeg kan forstå hans sjalusi - jeg tror ikke det dreier seg om "surmuling" fordi han vil ha service/ting, jeg tror han sørger over det han har tapt som han føler de får istedet; en familie. Det synes jeg godt mor her kan erkjenne ovenfor sønnen og spørre om hva det er som egentlig ligger bak: er det ren surmuling fordi han vil ha mest alltid, eller er det andre vonde følelser som er vanskelig å helt sette ord på? 

Jeg mener mor her ikke skal droppe å være en god reservemor - men det er smart å snakke ordentlig ut om det og ha dedikert tid alene med eget barn som er der på deltid. Og ikke legg dette frem som en "du er lei deg, derfor har vi alenetid" men en "jeg forstår litt hva du tenker - jeg har lyst at vi også kan ha litt alenetid". 

Jeg synes han fortjener å bli hørt litt her, selv om noen av forklaringene hans ikke er helt nøytrale og rasjonelle. Han er ikke sjalu for å være kalkulerende - han vinner jo ingenting på det utover eventuelt at han opplever seg verdsatt. Og det er vel ikke noe å kalle ungdom kalkulerende for å ønske seg.

Endret 19. desember 2016 av NorahLudoAllis

[AnonymBruker]

22 timer siden, Zienna skrev:

Dette var en problemstilling som er ny for meg. Som oftest er problemet det motsatte, at foreldre favoriserer egne barn framfor stebarna.  Du har tydeligvis et stort hjerte med rom nok. 

Jeg ser ingen annen mulighet enn at du snakker med sønnen din.  Fortell ham at han er helt spesiell, at ingenting er viktigere enn ham.  Men at de andre også trenger deg - fordi de ikke har noen andre. 
 

De andre barna har tydeligvis ingen far da. : - / 

Anonymkode: 08452...4c8

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig med NorahLudoAllis her - jeg tror også at dette har å gjøre med at din sønn får mammaen sin bare annenhver uke, og så har noen "nye barn" som ikke er dine, kommet utenfra og får nå tilgang på mammaen hans på fulltid. I tillegg møter han dette på sosiale medier hele tiden, som forsterker inntrykket. Det er klart at dette føles vondt, sårt og feil. En tenåring kan ha vanskelig for å sette presise ord på hva han føler, det kommer heller til uttrykk gjennom stormfulle reaksjoner som gråt, sinne, osv. Det betyr ikke at han er en manipulerende sutrekopp, det betyr sannsynligvis at han er opprørt, og ikke er moden nok til å forklare rolig hvorfor. 

Løsningen er ikke å støte stebarna fra deg, men du har et ansvar for å prate med din sønn om disse tingene, se det fra hans ståsted som tenåring/barn, og ta steg i riktig retning for å bedre situasjonen. Nok alenetid med sønnen din, hvor han får være nær mammaen sin alene og blir prioritert, er gjerne nøkkelen. Din sønn er tross alt ditt viktigste ansvar og den du bør vie mest tid til, selv om du er glad i dine stebarn. Det er vanskelig, og heller ikke nødvendig, å skulle dekke en full morsrolle for stebarn som er tenåringer. Jeg forstår at du føler de trenger det, siden de ikke har kontakt med sin mor, men de har jo tross alt en oppegående far som har ansvar for å ta vare på dem. Du kan ha et godt forhold til dem, samtidig som du ikke er like "hands on" som en mor. Sånn fungerer det nok for de fleste stemødre.

Slik jeg tolker deg, bor du i samme tun som din kjæreste og hans barn, men i ditt eget hus. Dette er jo egentlig et fint utgangspunkt for alenetid med din sønn. I ukene du har din sønn, kan du gjøre det sånn at dere to bor alene i huset ditt mesteparten av tiden. Prater nok sammen, har det hyggelig, hjelper med skolearbeid, etc. Så kan dere invitere kjæresten din og hans barn over på middag noen dager, eller på spillkveld i helgene, eller denslags. Men at basen er at du og sønnen din bor for dere selv. Jeg tenker at for en gutt som reiser mellom mor og far annenhver uke, er det godt med en viss ro rundt seg hjemme.

Jeg ville også ha roet ned FB-aktiviteten med stebarn littegrann hvis den er veldig hyppig, ikke for å være kjip, men fordi bilder på sosiale medier fort kan gi et skjevbilde av ting som ungdommer plukker opp og misforstår. Ungdommer legger mer alvor i FB og tror gjerne at nivået av FB-aktivitet er en mer direkte indikator på kjærlighet og popularitet, enn hva vi voksne mener.

Anonymkode: 658b7...a96