LoveOfMyLife; Ny i mammarollen til en unik og spesiell gutt :)

[LoveOfMyLife]

I fjor sommer ble jeg mamma til en velskapt og frisk gutt som jeg øyeblikkelig ble stormende forelsket i  En enklere baby skal man lete lenge etter. Vi fikk til ammingen med en gang, han sov masse og var generelt superfornøyd så lenge han fikk være sammen med meg. Ingen tvil om at han var ekstremt knyttet til meg, men det var jo også naturlig med tanke på at jeg fullammet og var sammen med han 24/7. 

Det var og har ikke vært noen utfordringer meg han som jeg har tenkt over. Han har hatt de vanlig utviklingssprangene, fått tenner og gjennomgått perioder der søvnen har vært noe utfordrende. Alt helt normalt og på de tidspunktene som har vært forventet.

Han har vært litt treg med å sette seg opp. Han knakk ålekoden ganske sent og knakk krabbekoden ved barnehagestart. Det gikk så det suste og vi tenkte egentlig ikke så mye over det siden han knapt var året. Etter noen måneder begynte han å stå og gå, men kun med støtte av oss er møbler. Igjen, helt vanlig.

Men så har vi oppdaget i samarbeid med barnehagen at han har et noe innsnevret interesseområde og at han viser lite interesse for å leke med andre barn. Etter litt samtaler så har vi kommet frem at han mest sannsynlig har en form for autisme noe som absolutt ikke er unaturlig siden pappa har Asperger. Heldigvis har vi fanget det opp veldig tidlig og han vil nå bli fulgt opp og utredet slik at han kan få hjelp til det han måtte trenge av hjelp for å fungere best mulig, spesielt i forhold til andre barn og videre når han skal begynne på skolen.

Så her er vi i dag. Over jul så begynner prosessen og innen sommeren neste år så burde det meste være avklart. Siden han er så ung så må det nok litt mer utredning til når han blir eldre, men akkurat nå så er det viktigste at han bare blir fulgt opp for foreløpig er det ikke noe problem sånn sett. Han leker fint for seg selv og de andre barna i barnehagen liker han veldig godt  De krabber etter han, triller ball til han og en jente som er ganske sjenert og rolig sitter ofte sammen med han og leker med samme leke som han. 

Jeg har vært gift med mannen min i 10 år så jeg vet hva det innebærer å ha diagnosen og jeg vet hva utfordringer han kan få i fremtiden, spesielt om han ikke får hjelp. Mannen min har klart seg godt og har jobbet og stått på hele livet, men han falt ut på skolen siden han slet med å få venner og ikke fikk tilpasset undervisning. Han har ekstremt høy IQ, men EQ'en hans ble aldri stimulert verken av skole eller foreldre dessverre. Tross det så er han er kjærlig og god far som elsker sønnen sin mer enn alt i hele verden. Han elsker å leke og lese bok med han og de ler og koser seg masse sammen  Han av alle vet hvor viktig det er at sønnen vår blir ivaretatt så tidlig og at han da mest sannsynlig ikke vil få noen belastninger tross en autisme diagnose.

Ingen vet eller kan se på mannen min at han har Asperger. En må kjenne han ganske godt for å kunne fange det opp. Han er høyt fungerende og har alltid vært en kjærlig mann. Men visse trekk som dette med at han er veldig opptatt av hobbyene sine, snakker veldig korrekt og tar ting på ordet, sliter med å forstå ironi, ekstremt opptatt av fakta og ser ting litt svart/hvitt er typiske ting han kan slite med. Heldigvis har han selvironi og humor. Vel hans humor er gresk for meg (  ), men vi kan tulle og le mye.

Det var jeg som tok tak i at han hadde Asperger og leste da masse om det og det var nok mye lys som gikk opp for mannen min da om hvorfor han var som han var. Fordelen var også at med mer kunnskap så var det en del verktøy vi kunne bruke i hverdagen som gjorde ting lettere for oss begge. Ingen tvil om at gamle hunder kan lære nye triks så lenge man villig til å jobbe med seg selv. Sier ikke at det har vært enkelt for det har vært dager det jeg ville hoppe ut av vinduet, men han har mye selvinnsikt og kom alltid og sa unnskyld de gangene han visste at han hadde tatt feil eller var urasjonell. 

Jeg tror nok ikke at sønnen vår har noe alvorlig grad av autisme da han holder blikkontakt og han smiler masse. Hovedsakelig er det treg utvikling av språk og at han ikke står og går alene helt enda, men han er ikke mer enn 16 mnd så han er "innenfor" enda. I tillegg har han disse litt særegne interessene som å spinne på hjulene på en lekebil fremfor å kjøre med den, daske fremfor å trille en ball f.eks, han kan sitte å leke med en kuleramme i evigheter, veldig fascinert av lys/blinking, elektroniske duppedingser(mikro, kaffemaskin, bankterminaler etc). 

Så dette  blir egentlig min lille verden for utblåsninger, tankespinn og annet pjatt jeg måtte føle for i en ny hverdag med spennende utfordringer.