Helene Drage

[Kartoffel]

Akkurat nå, Wenda skrev:

Dette er ikke nødvendigvis oppskriften på å mislykkes nei. 

Tillater jeg enkelte produkter i mitt kosthold så går det iallefall ikke bra. Det hjelper ikke å unne seg noe, for da spiser jeg med begge hendene til det er tomt. Uansett hvor mye jeg ønsker å la være. Potetgull, brød, ris/pasta o.l er sånn type mat som fører til det hos meg

Og jeg kjenner MANGE som har kuttet helt ut sånn type mat og lykkes med det. Over mange, mange år. 

Jeg har stor tro på at hvis det er noe man er virkelig glad i, bør man heller lære seg å spise det med måte. 

[Miranda16]

7 minutter siden, Kartoffel skrev:

Jeg har stor tro på at hvis det er noe man er virkelig glad i, bør man heller lære seg å spise det med måte. 

Enig med Wenda. For mange i HDs situasjon må man slutte å røyke ved å trappe ned. Forferdelig enkelt å gå på en kjempesmell

 

Endret 8. juni 2018 av Miranda16

[Sahara_]

47 minutter siden, CecilieX skrev:

I dette regnestykket mangler det noe vesentlig, og det er hva som er idealet. For det er ikke et ideal å være overvektig. Sjansen for at et ungt menneske ser på bilder av overvektige og får det for seg at hen skal «tjukke seg» er minimal. 

En mager blogger derimot vil jo kunne påvirke noen til å ta valg om å slanke seg. 

Det handler jo om hvorvidt du setter i gang en bevegelse hos leseren som får negative konsekvenser. 

Jeg ser at flere som et overvektige skriver av de identifiserer seg med Helene, hvilket er en god ting, dersom man føler seg alene om å streve med syn på kroppen. For det er ingen tvil om at det er knyttet store stigmaer til å være overvektig. 

Så hvor galt kan det være å elske seg selv, sånn egentlig? Jeg tror det på sikt vil være helsebringende og kanskje også gi en positiv energi som kan omsettes i handling. Motsatsen er jo at du sitter fast i å hate deg selv, og det tror jeg ikke akkurat vil være helsebringende. 

Det er ikke slik at jeg ikke ser poenget om å fremme noe helseskadelig i begge leire, men jeg tror som sagt ikke at skadepotensialet er like stort.

 

 

Veldig mange gode poeng, og jeg ser tankegangen. Men jeg skrev senere at det er ikke det at folk får lyst til å legge på seg, men bruker det heller som en hvilepute ihht å ta tak i problemet sitt. 

Jeg kjøper ikke den "jeg digger meg selv og mine kilo men gråter 1 gang i måneden (minst) på snap pga et eller annet utsagn fra noen på sosiale medier" og der med sliter jeg meget med å se budskapet hennes. 

[Wenda]

16 minutter siden, Kartoffel skrev:

Jeg har stor tro på at hvis det er noe man er virkelig glad i, bør man heller lære seg å spise det med måte. 

Si det til alle overspisere, alkholister, røykere og andre misbrukere

[Frøken Scott]

16 minutter siden, Kartoffel skrev:

Jeg har stor tro på at hvis det er noe man er virkelig glad i, bør man heller lære seg å spise det med måte. 

For noen har det omtrent samme effekt som å lære en alkoholiker å bare kose seg med en liten knert innimellom. 

[Miranda16]

1 minutt siden, Wenda skrev:

Si det til alle overspisere, alkholister, røykere og andre misbrukere

Dette

[Frøken Scott]

1 minutt siden, Wenda skrev:

Si det til alle overspisere, alkholister, røykere og andre misbrukere

2 sjeler, en tanke 😊

[Kartoffel]

Hun gikk jo ned til sin laveste vekt på denne måten, så ingen tvil om at det funker på kort sikt. Men så la hun jo på seg alt igjen. Hvorfor skal det funke denne gangen?

[Wenda]

2 minutter siden, Kartoffel skrev:

Hun gikk jo ned til sin laveste vekt på denne måten, så ingen tvil om at det funker på kort sikt. Men så la hun jo på seg alt igjen. Hvorfor skal det funke denne gangen?

Mange har en kropp som jobber i mot seg konstant også. Var noe med at kroppen husker overvekten og vil konstant prøve å komme seg tilbake til det igjen, mens noen ikke har det genet eller hva det var og klarer å holde vekten enkelt

[Gjest CecilieX]

Hvorvidt det funker å være beinhard og kutte 100% eller å kunne gi rom for litt er nok veldig individuelt. Det betyr nok at det ikke finnes en fasit men at det er andre faktorer som spiller inn. Spørsmålet et hva det er. 

Å sammenlikne det med andre avhengigheter er relevant da det er mange av de samme mekanismene som ligger bak avhengighet. 

Jeg var for flere år siden på kurs om rus, og der ble det sagt at man ikke vite på forhånd hvorvidt noen vil utvikle et misbruk eller ikke. Det ble snakket om genetikk som en av sårbarhetsfaktorene. 

Igjen et innspill fra meg i forhold til å være forsiktig med å bruke egne erfaringer i forhold til å forstå et annet menneske. Og igjen et innspill i forhold til hvor lite vilje har med saken å gjøre. 

 

 

Endret 8. juni 2018 av CecilieX

[Edie]

Ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Edie, mod.

[Rosalie]

1 time siden, CecilieX skrev:

I dette regnestykket mangler det noe vesentlig, og det er hva som er idealet. For det er ikke et ideal å være overvektig. Sjansen for at et ungt menneske ser på bilder av overvektige og får det for seg at hen skal «tjukke seg» er minimal. 

En mager blogger derimot vil jo kunne påvirke noen til å ta valg om å slanke seg. 

Det handler jo om hvorvidt du setter i gang en bevegelse hos leseren som får negative konsekvenser. 

Jeg ser at flere som et overvektige skriver av de identifiserer seg med Helene, hvilket er en god ting, dersom man føler seg alene om å streve med syn på kroppen. For det er ingen tvil om at det er knyttet store stigmaer til å være overvektig. 

Så hvor galt kan det være å elske seg selv, sånn egentlig? Jeg tror det på sikt vil være helsebringende og kanskje også gi en positiv energi som kan omsettes i handling. Motsatsen er jo at du sitter fast i å hate deg selv, og det tror jeg ikke akkurat vil være helsebringende. 

Det er ikke slik at jeg ikke ser poenget om å fremme noe helseskadelig i begge leire, men jeg tror som sagt ikke at skadepotensialet er like stort.

 

 

Dette. 

Jeg har i dag gått på Tjuvholmen, og av de som solet seg og badet der, så jeg én overvektig ung kvinne. Alle andre unge kvinner i bikini var enten undervektige eller svært veltrente. De få andre overvektige unge kvinnene i bade/solesonene var ikledd t-skjorte og shorts/skjørt/bukse. 

At noen faktisk viser i offentlige kanaler at man kan være glad også i en stor kropp, og at også store kropper hører hjemme i bikini, fjerner skam.

[skruf]

49 minutter siden, Kartoffel skrev:

Hun sier hun elsker brød, pasta, ris og poteter. Det har hun nå kuttet HELT. Igjen; her er oppskriften på å mislykkes på sikt. Hvorfor ikke heller gjøre plass til litt av dette i kostholdet sitt? Ja mat/Nei mat-tanker er jo dømt til å gå galt. 

Disse matvarene er det mange som kutter ut, særlig de som følger LCHF-dietten. CBE f.eks, hun kuttet ut karbohydrater for mange år siden og spiser fortsatt moderat lavkarbo.

Det er mange som trigges av kjappe karbohydrater, og som må kutte ut endel matvarer for å enten gå ned i vekt eller holde vekten. Det betyr ikke at det er dømt til å mislykkes.

Når man vet hva som trigger, hvorfor utsette seg for det? 

Jeg sluttet å røyke for 9 år siden, tok en fullstendig cold turkey. Aldri i livet om jeg kunne ha trappet ned, da hadde jeg sprukket så det sang og endt opp med å røyke med begge hendene. Been there, done that.....mange ganger før jeg klarte å kutte på dagen. Og sånn tror jeg det er ift enkelte matvarer også. Er det ferskt grovbrød som er det man overspiser på så holder man seg unna. 

[Puffin]

Det er skremmende å lese holdningen mange her har til HD og i forlengelsen andre overvektige mennesker. For meg blir det et vindu inn mot hva andre tenkte om meg, da jeg hadde sykelig fedme. Nå som jeg "bare" er noe overvektig blir jeg snakket til annerledes og behandlet annerledes. Utsagn har gått fra å være "sikker på at du trenger å spise den isen? ser ut som at du har fått nok..." til "kos deg masse med is, den har du fortjent!". Oppførsel rundt meg har gått fra å være å ta bilder av meg "i skjul" for latterliggjøring, til at fremmede ser på meg og snakker med meg. Til og med spør om nummeret mitt!

Å gå ned i vekt er fysiologisk sett en enkel sak. Vi vet alle at det handler om å forbruke mer energi enn man tar inn. Alle overvektige vet dette. Likevel er det ikke så enkelt. De fleste som strever med stor overvekt, eller sykelig fedme, har bakenforliggende psykiske årsaker. Det kan være alt fra spiseforstyrrelser, depresjoner, sosiale probemer og for eksempel seksuelle overgrep. Det er mye selvhat knyttet til å være svært overvektig. Siden alle vet hva som skal til, men ikke klarer det, utvikler man en måte å tenke om seg selv som fører en inn i en negativ spiral. Å gå ned 10 kosekilo ved å stramme inn på kostholdet og trene som bare juling er ikke det samme som å skulle gå ned 30-40-50-60-70-80kg. Den veien føles umulig lang. Jeg syns det er provoserende å lese kommentarer som "hun klarte ikke dette heller", i stedet for "hun gir seg jammen ikke, men prøver igjen hver gang hun går på trynet". Jeg gikk ned 20+kg mange ganger, og gikk dem opp igjen hver gang. Og mer til. Skammen og sinnet man føler over å mislykkes er tungt å bære det og. 

Argumenter som går på at hennes positive kroppsbilde vil gjøre det lettere for andre overvektige å "akseptere" sin egen situasjon og bruke det som en hvilepute syns jeg er pussige... Man kan være glad i seg selv samtidig som man ønsker å få det bedre. Overvektige mennesker vet at de er overvektige, og normen kommer aldri til å være overvekt. Å se andre overvektige som viser at man er bra nok er viktig! Men tro meg når jeg sier at det aldri ga meg mindre lyst til å gå ned i vekt, det bare gjorde at jeg klarte å holde ut med meg selv inntil jeg fikk det til.

[Frøken Scott]

6 minutter siden, Puffin skrev:

Det er skremmende å lese holdningen mange her har til HD og i forlengelsen andre overvektige mennesker. For meg blir det et vindu inn mot hva andre tenkte om meg, da jeg hadde sykelig fedme. Nå som jeg "bare" er noe overvektig blir jeg snakket til annerledes og behandlet annerledes. Utsagn har gått fra å være "sikker på at du trenger å spise den isen? ser ut som at du har fått nok..." til "kos deg masse med is, den har du fortjent!". Oppførsel rundt meg har gått fra å være å ta bilder av meg "i skjul" for latterliggjøring, til at fremmede ser på meg og snakker med meg. Til og med spør om nummeret mitt!

Å gå ned i vekt er fysiologisk sett en enkel sak. Vi vet alle at det handler om å forbruke mer energi enn man tar inn. Alle overvektige vet dette. Likevel er det ikke så enkelt. De fleste som strever med stor overvekt, eller sykelig fedme, har bakenforliggende psykiske årsaker. Det kan være alt fra spiseforstyrrelser, depresjoner, sosiale probemer og for eksempel seksuelle overgrep. Det er mye selvhat knyttet til å være svært overvektig. Siden alle vet hva som skal til, men ikke klarer det, utvikler man en måte å tenke om seg selv som fører en inn i en negativ spiral. Å gå ned 10 kosekilo ved å stramme inn på kostholdet og trene som bare juling er ikke det samme som å skulle gå ned 30-40-50-60-70-80kg. Den veien føles umulig lang. Jeg syns det er provoserende å lese kommentarer som "hun klarte ikke dette heller", i stedet for "hun gir seg jammen ikke, men prøver igjen hver gang hun går på trynet". Jeg gikk ned 20+kg mange ganger, og gikk dem opp igjen hver gang. Og mer til. Skammen og sinnet man føler over å mislykkes er tungt å bære det og. 

Argumenter som går på at hennes positive kroppsbilde vil gjøre det lettere for andre overvektige å "akseptere" sin egen situasjon og bruke det som en hvilepute syns jeg er pussige... Man kan være glad i seg selv samtidig som man ønsker å få det bedre. Overvektige mennesker vet at de er overvektige, og normen kommer aldri til å være overvekt. Å se andre overvektige som viser at man er bra nok er viktig! Men tro meg når jeg sier at det aldri ga meg mindre lyst til å gå ned i vekt, det bare gjorde at jeg klarte å holde ut med meg selv inntil jeg fikk det til.

 🌹

[elisaday]

Jeg har vært både underernært og overvektig. Det er en vesentlig forskjell på hvordan jeg ble behandlet da jeg var tynn og da jeg var større. Veldig kjipt å forholde seg til. 

[Wenda]

2 minutter siden, elisaday skrev:

Jeg har vært både underernært og overvektig. Det er en vesentlig forskjell på hvordan jeg ble behandlet da jeg var tynn og da jeg var større. Veldig kjipt å forholde seg til. 

Samme her. Som overvektig får jeg ganske mange stygge og nedlatende kommentarer, fra fremmede folk. 

Som undervektig så fikk jeg alltid høre hvor flott jeg var. Og da var jeg skikkelig undervektig. De eneste «negative» kommentarene jeg fikk var fra mine aller nærmeste som var bekymret for meg

[Devilmom]

Nå skrev vel ikke Helene at hun skulle kutte ut karbohydratene,men at hun skulle kutte ned

[sofabord]

Så er det ikke karbohydratene som gjør en feit da.

[Birdo]

13 minutter siden, sofabord skrev:

Så er det ikke karbohydratene som gjør en feit da.

Det kommer veldig an på. Jeg har pcos f.eks og ved å kutte ut karbohydrater så går jeg ned i vekt og vekten holder stabil, samtidig som at kroppen min er friskere.