Gå til innhold

Helene Drage


Fremhevede innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
5 timer siden, Navios skrev:

Sist det ble antyda at pole fitness kanskje ikkje var det aller beste valet for ein tung person blei jo alle regelrett sabla ned. Korleis kunne ein våge å kritisere det. Når ho no sitter og griner etter timene, kan noken forklare meg korleis det å melde seg på aktiviteter ein ikkje har fysiske forutsetninger for å klare er ein god idé om ein berre vil det nok?

Kanskje det ikkje var så lurt likevel? 

 

 

Helt enig. Skrev at hun møtte opp men ikke gjorde noe som helst, og så sitter og gråter på badet hjemme med hårføneren på for lydens del. Skrev at "i dag følte hun at det var bra av henne bare å møte opp". Hva med å melde seg på ting man faktisk klarer, i hvert fall litt?

Man får jo ikke mestringsfølelse av å melde seg på en sport/trening som man overhodet ikke har fysiske forutsetninger for å klare!

Samme som at jeg, som har høydeskrekk og vannskrekk, skulle meldt meg på stupekurs. Hadde nok ikke følt meg så høy i hatten da heller!

Eller klatring med dårlig håndledd, for den saks skyld.

Endret av Rubella
  • Liker 13
Skrevet

Og forresten: Fra innlegget hennes i dag: "  Jeg kjente endelig at jeg var klar for å gjøre noen små, men viktige endringer for å føle meg bedre. Derfor startet jeg med kostholdet, [...]  "

 

http://www.helenedrage.no/2017/02/07/baby-steps/

 

Er det ikke alltid snakk om nye, små endringer som skal gjøre alt bra, men som varer maks 3 dager før hun sprekker? Hva med å være litt konsekvent?

  • Liker 7
Skrevet
7 minutter siden, Rubella skrev:

Og forresten: Fra innlegget hennes i dag: "  Jeg kjente endelig at jeg var klar for å gjøre noen små, men viktige endringer for å føle meg bedre. Derfor startet jeg med kostholdet, [...]  "

 

http://www.helenedrage.no/2017/02/07/baby-steps/

 

Er det ikke alltid snakk om nye, små endringer som skal gjøre alt bra, men som varer maks 3 dager før hun sprekker? Hva med å være litt konsekvent?

Det virker kanskje rart for noen, men for veldig mange er dette en skildring av deres hverdag. Å leve med en spiseforstyrrelse eller et dårlig forhold til mat handler ofte om babysteps og tilbakefall. Ja, det er synd for henne at dette er en del av hverdagen hennes, men det er verdt noe at hun setter et ansikt til dette og gir folk et innblikk i hvordan det er når mat og kosthold blir så dominerende i livet. For noen kan det gi innblikk i hva som skjer med familie eller kjære relasjoner, kolleger eller seg selv. 

  • Liker 10
Skrevet (endret)

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner noe som helst av spiseforstyrrelsen hennes :(  i det ærlige innlegget skriver hun jo at hun spiser greit i ukene, men fråtser i helgene. Er ikke dette veldig normalt egentlig? har hun noen gang skrevet hvem som har gitt henne diagnosen? Hun selv, eller en behandler? 

Om hun vil vise verden hva denne diagnosen innebærer, så er det lite troverdig med kylling og grønnsaker. Da må hun vise tom emballsje og få frem hva fråtsing innebærer. Ikke at JEG trenger bevis liksom, men noen fråtser i mat når de spiser to skiver ekstra, mens jeg fråtser med to liter is, smågodt, chips og kjeks = kvalme og dårlig samvittighet. 

Hun går på repeat med hvor lite motivert hun er, hvor sliten hun er og hvor mye motgang hun har. Jeg hadde også følt meg motløs om jeg brukte så mye energi på å formidle hvor elendig alt var! 

Sånn som hun holder på nå, er nøyaktig sånn jeg også kan bli når vekten går opp. Da blir jeg pottesur og humøret synker til minimum og livet blir kjipt. Det er nettopp DA jeg trenger å snakke meg selv opp og frem igjen, ellers blir jeg jo værende der for evig og alltid :( 

Jeg håper hun klarer å kutte fokuset på sin egen demotivasjon, vi har liksom hørt det før.....

(jeg har ikke noe å usette på diagnosen hennen, men lurer faktisk på om jeg kan ha en spiseforstyrrelse selv, derfor hadde det vært lærerikt å fått sett/ lest hvor grensene for normalt/ unormalt går) 

Endret av Marthe75
  • Liker 7
Skrevet
3 minutter siden, Marthe75 skrev:

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner noe som helst av spiseforstyrrelsen hennes :(  i det ærlige innlegget skriver hun jo at hun spiser greit i ukene, men frotser i helgene. Er ikke dette veldig normalt egentlig? har hun noen gang skrevet hvem som har gitt henne diagnosen? Hun selv, eller en behandler? 

Om hun vil vise verden hva denne diagnosen innebærer, så er det lite troverdig med kylling og grønnsaker. Da må hun vise tom emballsje og få frem hva frotsing innebærer. Ikke at JEG trenger bevis liksom, men noen frotser i mat når de spiser to skiver ekstra, mens jeg frotser med to liter is, smågodt, chips og kjeks = kvalme og dårlig samvittighet. 

Hun går på repeat med hvor lite motivert hun er, hvor sliten hun er og hvor mye motgang hun har. Jeg hadde også følt meg motløs om jeg brukte så mye energi på å formidle hvor elendig alt var! 

Sånn som hun holder på nå, er nøyaktig sånn jeg også kan bli når vekten går opp. Da blir jeg pottesur og humøret synker til minimum og livet blir kjipt. Det er nettopp DA jeg trenger å snakke meg selv opp og frem igjen, ellers blir jeg jo værende der for evig og alltid :( 

Jeg håper hun klarer å kutte fokuset på sin egen demotivasjon, vi har liksom hørt det før.....

(jeg har ikke noe å usette på diagnosen hennen, men lurer faktisk på om jeg kan ha en spiseforstyrrelse selv, derfor hadde det vært lærerikt å fått sett/ lest hvor grensene for normalt/ unormalt går) 

Fråtse!!

  • Liker 2
Skrevet
25 minutter siden, Marthe75 skrev:

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner noe som helst av spiseforstyrrelsen hennes :(  i det ærlige innlegget skriver hun jo at hun spiser greit i ukene, men frotser i helgene. Er ikke dette veldig normalt egentlig? har hun noen gang skrevet hvem som har gitt henne diagnosen? Hun selv, eller en behandler? 

Om hun vil vise verden hva denne diagnosen innebærer, så er det lite troverdig med kylling og grønnsaker. Da må hun vise tom emballsje og få frem hva frotsing innebærer. Ikke at JEG trenger bevis liksom, men noen frotser i mat når de spiser to skiver ekstra, mens jeg frotser med to liter is, smågodt, chips og kjeks = kvalme og dårlig samvittighet. 

Hun går på repeat med hvor lite motivert hun er, hvor sliten hun er og hvor mye motgang hun har. Jeg hadde også følt meg motløs om jeg brukte så mye energi på å formidle hvor elendig alt var! 

Sånn som hun holder på nå, er nøyaktig sånn jeg også kan bli når vekten går opp. Da blir jeg pottesur og humøret synker til minimum og livet blir kjipt. Det er nettopp DA jeg trenger å snakke meg selv opp og frem igjen, ellers blir jeg jo værende der for evig og alltid :( 

Jeg håper hun klarer å kutte fokuset på sin egen demotivasjon, vi har liksom hørt det før.....

(jeg har ikke noe å usette på diagnosen hennen, men lurer faktisk på om jeg kan ha en spiseforstyrrelse selv, derfor hadde det vært lærerikt å fått sett/ lest hvor grensene for normalt/ unormalt går) 

Trenger du egentlig Helene til å fortelle deg hvordan denne spiseforstyrrelsen fungerer? Et Google søk så har du svaret! 

Er det mulig å ha så lite forståelse for noe bare for at man selv ikke har personlig erfaring med det?!

  • Liker 7
Skrevet
24 minutter siden, suckers skrev:

Fråtse!!

Hehe, sorry, sikkert skikkelig irriterende, jeg skal rette etter beste evne på ipaden :)

  • Liker 1
Skrevet
19 minutter siden, Marthe75 skrev:

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner noe som helst av spiseforstyrrelsen hennes :(  i det ærlige innlegget skriver hun jo at hun spiser greit i ukene, men frotser i helgene. Er ikke dette veldig normalt egentlig? har hun noen gang skrevet hvem som har gitt henne diagnosen? Hun selv, eller en behandler? 

Om hun vil vise verden hva denne diagnosen innebærer, så er det lite troverdig med kylling og grønnsaker. Da må hun vise tom emballsje og få frem hva frotsing innebærer. Ikke at JEG trenger bevis liksom, men noen frotser i mat når de spiser to skiver ekstra, mens jeg frotser med to liter is, smågodt, chips og kjeks = kvalme og dårlig samvittighet. 

Hun går på repeat med hvor lite motivert hun er, hvor sliten hun er og hvor mye motgang hun har. Jeg hadde også følt meg motløs om jeg brukte så mye energi på å formidle hvor elendig alt var! 

Sånn som hun holder på nå, er nøyaktig sånn jeg også kan bli når vekten går opp. Da blir jeg pottesur og humøret synker til minimum og livet blir kjipt. Det er nettopp DA jeg trenger å snakke meg selv opp og frem igjen, ellers blir jeg jo værende der for evig og alltid :( 

Jeg håper hun klarer å kutte fokuset på sin egen demotivasjon, vi har liksom hørt det før.....

(jeg har ikke noe å usette på diagnosen hennen, men lurer faktisk på om jeg kan ha en spiseforstyrrelse selv, derfor hadde det vært lærerikt å fått sett/ lest hvor grensene for normalt/ unormalt går) 

Det er synd at hennes spiseforstyrrelse bagatellisere, det er en alvorlig lidelse. Hvorfor vil noen gå ut å innrømme at man har en alvorlig psykisk lidelse hvis det ikke er en realitet og så en svært tabubelagt sådan? Synes det er bra hun gir spiseforstyrrelser et ansikt. 

Fordi man kaster i seg godteri en kveld i ny og ne, så betyr det ikke at man har en spiseforstyrrelse, det er kronisk mønster som skiller sykdom fra en frisk person

Det finnes masse stoff på nett. 

 

 

 

 

  • Liker 9
Gjest Beatbox
Skrevet
11 minutter siden, arnoyb skrev:

Trenger du egentlig Helene til å fortelle deg hvordan denne spiseforstyrrelsen fungerer? Et Google søk så har du svaret! 

Er det mulig å ha så lite forståelse for noe bare for at man selv ikke har personlig erfaring med det?!

Ønsker man slik HD vil, å hjelpe andre, så kunne hun ha skrevet litt om hvordan hennes spiseforstyrrelse fungerer. For det er HD selv som sier at hun ønsker å være til inspirasjon og å hjelpe andre. 

Skrevet

Alle overvektige har i mine øyne et spiseproblem. Man spiser for mye. Dessuten er det enklere å skylde på sykdommer i stedet for å ta tak i problemer. 

Hvis du vet du har en sykdom så tar du medisiner eller går til behandling. Ikke skryter av at du må få sympati og forståelse for at du tross alt er syk.

  • Liker 6
Skrevet
1 minutt siden, Prinsesse788 skrev:

Alle overvektige har i mine øyne et spiseproblem. Man spiser for mye. Dessuten er det enklere å skylde på sykdommer i stedet for å ta tak i problemer. 

Hvis du vet du har en sykdom så tar du medisiner eller går til behandling. Ikke skryter av at du må få sympati og forståelse for at du tross alt er syk.

Det  kan være mange andre grunner til at man er overvektige, bivirkninger av mange medisiner, gener, sykdommer.

Spisefortstyrrelser kan sammenlignes med alkohol- og rusproblemer,  en måte noen prøver å løse livet utfordringer. Mange er i fornektelse for at de har et problem Greia er at mange frykter andre måter å håndtere livets utfordringer, det er "lettere" å ruse seg på alkohol, narkotika og eller mat. Rus løser ingenting snarere tvert imot, men det er desto hardere uten

Skjønner det er mye uvitenhet om disse utfordringerne og det er trist. Avhengighet er komplekse sykdommer sykdommer som dessverre altfor ofte medfører tilbakefall 

 

  • Liker 7
Skrevet

Synes hun er tøff som beveger seg ut av komfortsona og går på poledance. Trist at hun følte seg utilpass der, men sånn er det desverre for mange overvektige😥 At hun gråter på snap er vel helt greit: viser hun sårbarhet så er d galt, skriver hun at alt er fint og hun er lykkelig, så er hun uærlig. Hva er det egentlig folk forventer av henne?

Skrevet

"IKS (interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser) definisjon av spiseforstyrrelser: Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går ut over livskvalitet og fungering i hverdagen."

Ut fra det Helene velger å dele er det ingen tvil om at hun har en spiseforstyrrelse ut fra overnevnte definisjon. Håper hun får hjelp, og kanskje burde ikke denne biten blottlegges på blogg. Noen kamper kan være fordelsmessig å jobbe med uten publikum.

  • Liker 8
Skrevet
2 timer siden, Biri skrev:

Synes hun er tøff som beveger seg ut av komfortsona og går på poledance. Trist at hun følte seg utilpass der, men sånn er det desverre for mange overvektige😥 At hun gråter på snap er vel helt greit: viser hun sårbarhet så er d galt, skriver hun at alt er fint og hun er lykkelig, så er hun uærlig. Hva er det egentlig folk forventer av henne?

Det finnes mange måter å gå ut av komfortsona. Ho kunne meldt seg på eit dansekurs, fortsatt twerkekurset, kunne gått for et kurs der ho gjør mest floor work eller meir vanleg pole. I staden går ho for eit kurs der du lærar å klatre i to tynne tøystykker og kanskje den greina av pole fitness der vekta er det største hinderet. Kva er vitsen? 

Gjest Beatbox
Skrevet
24 minutter siden, BeverTramp skrev:

"IKS (interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser) definisjon av spiseforstyrrelser: Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går ut over livskvalitet og fungering i hverdagen."

Ut fra det Helene velger å dele er det ingen tvil om at hun har en spiseforstyrrelse ut fra overnevnte definisjon. Håper hun får hjelp, og kanskje burde ikke denne biten blottlegges på blogg. Noen kamper kan være fordelsmessig å jobbe med uten publikum.

Hun går jo allerede til psykolog sa hun i en kommentar i et nylig blogginnlegg. 

Skrevet
18 timer siden, Miranda16 skrev:

Det  kan være mange andre grunner til at man er overvektige, bivirkninger av mange medisiner, gener, sykdommer.

Spisefortstyrrelser kan sammenlignes med alkohol- og rusproblemer,  en måte noen prøver å løse livet utfordringer. Mange er i fornektelse for at de har et problem Greia er at mange frykter andre måter å håndtere livets utfordringer, det er "lettere" å ruse seg på alkohol, narkotika og eller mat. Rus løser ingenting snarere tvert imot, men det er desto hardere uten

Skjønner det er mye uvitenhet om disse utfordringerne og det er trist. Avhengighet er komplekse sykdommer sykdommer som dessverre altfor ofte medfører tilbakefall 

 

Du bekrefter jo her at overvektige har et avhengighetsproblem eller? 

Jeg kunne godt å ha lagt utelukket medisinbivirkninger, beklager det.

  • Liker 1
Skrevet (endret)
27 minutter siden, Prinsesse788 skrev:

Du bekrefter jo her at overvektige har et avhengighetsproblem eller? 

Jeg kunne godt å ha lagt utelukket medisinbivirkninger, beklager det.

Vet ikke hva du mener, men som jeg sa, det er mange grunner til at man er overvektig enn av at man spiser for mye.

Når jeg snakker om spiseforstyrrelser generelt, så henviser jeg til HD

Skjønner ikke hvorfor det innlegget var så vanskelig å forstå....?

 

Endret av Miranda16
  • Liker 2
Skrevet
På 29.1.2017 den 14.22, monstergospel skrev:

Jeg så henne i fjor, foran potetgullhylla på matbutikken på nordbysenteret (før hun begynte å jobbe på senteret)

nyskjerrige meg kikket en stund og hun sto lenge og vurderte hvilke potetgull hun skulle ha.

syntes det var så ironisk🙈

Og hun så ganske annerledes ut bakfra enn på bildene. 

Skulle ønske hun sluttet å lyve så mye og tok tak i sine virkelige issues. 

Hvordan kan du si at hun lyver? Jeg bare lurer :-)

Skrevet

Hun lyver vel ikke så mye i ord, men at hun gir en feilaktig utgave seg selv? Ja. 

Hun skal ha veldig god tilbakemelding på at hun endelig innrømmer at hun handler stormote, og viser litt mer hverdagslige bilder. Det er ingenting i veien for å vise "heldige" positurer men én lurer jo ingen. Det er som å bruke retusjering og filter.

  • Liker 4
Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...