Herregud, vi har skapt et monster

[AnonymBruker]

Er det å være en vanlig 14-åring? Betyr det at det da er greit?

Jeg synes det er veldig bra at TS innser at noe bør gjøres. Håper dere klarer å oppnå det dere ønsker og at forholdet forblir godt

 

Slik oppførsel var IKKE normalt da jeg var 14 år. Da gjorde jeg halvparten av alt husarbeidet, gjorde alle leksene mine, leverte aldri for sent, leste til prøver osv.

To faste oppgaver i uka er jo ikke noe som helst! Ansvar er faktisk viktig at barna og tenårene får og faktisk gjør.

Anonymkode: 3c948...b5b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Herregud- hun er fjortiss! Hjernen er skrudd av i perioder. 

Hun er helt normal, et barn av sin tid! Våre barn har hatt lite ansvar og oppgaver (snakker for meg selv mest, men gjelder nok mange...) Dette er noe som ordner seg med alderen. Så lenge hun oppfører seg rimelig greit ute så Jar hun fått med seg det viktigste... det andre kommer!

Anonymkode: 3cfd6...f39

Og det var det mange har trodd før deg, helt til de sitter der med en bortskjemt 25 åring som fremdeles bor på barnerommet og tror at verden blir servert på sølvfat bare for dem.

Joda, noen greier seg fint til tross for dårlig grensesetting og missforstått snillisme fra foreldre, men det er jammen nok av eksempler på de som ikke gjør det også. 

Jeg synes ts er flink som har begynt å stille krav og sette grenser. Det holder ikke å si at det er helt normal fjortis oppførsel, det er det kun fordi foreldregenerasjonen har tillatt de å bli slik. Vi skal ikke så veldig langt tilbake før det hadde vært en helt uakseptabel oppførsel.

Det er ikke ok uansett alder å være egoist og oppføre seg deretter, det er noe vi må lære barna våre. 

Anonymkode: 4eea7...75e

[Ginavn]

Jeg opplevde forskjellige konsekvenser for forskjellige ting som liten. Fikk husarrest for å ikke gå hjem sammen med broren min etter skolen på barneskolen (men vi gikk ikke en gang overrens, han hata meg), mens når jeg skulka skolen i ei uke på 1. året fikk det ingen konsekvenser (veeeeeeldig dårlig skolemiljø for min del). Med uforutsigbarhet lærer man... ingenting

Men det som gjorde at jeg ikke var et problembarn, var at mamma ble sint. Skikkelig forbanna. Hun har slått meg i sinne. Og jeg blir fortsatt redd når folk er sinna. Andre sneik seg ut for å feste. Jeg turte ikke, for da ville mamma bli så sint. Pappa og. Kjeft, kjeft, kjeft.

Selv om sinne var en "god" faktor for at jeg skulle oppføre meg pent, tror jeg likevel ikke det er et godt råd. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, måtte vel bare få det ut  

Forresten, jeg vaska ikke gulvet på rommet mitt på tre - TRE - år, mens i dag vasker og rydder jeg mye. Så fordi hun er en rotete fjortenåring, betyr ikke det at hun ender opp med mumifiserte kattelik i leiligheten sin ti eller 20 fra nå

Endret 13. desember 2016 av Ginavn

[AnonymBruker]

4 timer siden, Nerdemamma skrev:

Når jeg var ungdom

Det riktige er altså "Da jeg var ungdom"...

Den gang da.

Anonymkode: e72d1...2b1

[AnonymBruker]

Eh, du kan jo ikke drive å kalle din egen datter et monster bare fordi hun er sen med frister på skolen og ikke alltid vasker badet og rydder rommet? 

Anonymkode: e213b...4fd

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eh, du kan jo ikke drive å kalle din egen datter et monster bare fordi hun er sen med frister på skolen og ikke alltid vasker badet og rydder rommet? 

Anonymkode: e213b...4fd

Neida, det er å dra den litt langt. Men funka godt som tittel da, og var litt sånn jeg følte det da frustrasjonen bruste som verst.

Er jo godt å høre her om andre som kjenner seg igjen i vår "case", enten fra egen ungdom eller fra egne barn, og at det som regel går bra. Finner litt ro i det, men selvsagt ikke på den måten at vi bare lar det skure og gå videre.

Har hatt en kort prat med dattera mi i dag, og fortalt hvordan jeg opplever det. Hun er selvsagt ikke enig, og har mange forklaringer på hvorfor ting har blitt som de er.  Verst for henne er det selvsagt at jeg har inndratt iPaden (mobil har hun ikke for tida fordi hun mistet den). Stakkars tøtte, gikk her på kvelden og nærmest trippet og ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg i kveldinga😆.

Skjønner selvsagt at det er viktig for ungdommene å ha tilgang til disse dingsene, for det er der mye av sosialiseringa med venner foregår i dag. Har avtalt med faren at vi sammen skal sette oss ned med henne i morgen og finne ut hvordan vi skal legge opp ting, sånn at det blir akseptabelt for alle parter.

Han var for øvrig så irritert over hele greia i dag at han ville vente med å ta den diskusjonen, det fordi han var redd for å bli for "kjeftete". Sikkert lurt. 

Anonymkode: 0bcc2...df5

[Nerdemamma]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det riktige er altså "Da jeg var ungdom"...

Den gang da.

Anonymkode: e72d1...2b1

Du har så rett!

[AnonymBruker]

"vi har skapt et monster", dette er ganske drøyt å si om en 14 åring som ikke vasker badet på foreldrenes kommando. Barn er ikke laget for å skrubbe badet med tannbørste og rydde rommet med pinsett. 14 åringer er slik du beskriver ditt "monster", det er noe som går over etterhvert, men mange på den alderen er slitne, mye som skjer og kroppen trenger faktisk hvile. Dette er ikke noe de kan no for, de er ikke late - kroppen er bare sånn på den alderen. Jeg tror de fleste har vært sånn selv når de var yngre, jeg var sånn også. Min mor hatet det, men nå har jeg flyttet ut på grunn av alt maset, og min mor savner at jeg var hjemme. Ikke bruk opp den korte tiden dere har samme på å skrike og mase, snart er hun voksen og flytter ut før du vet ordet av det 

Anonymkode: e2a94...50c

[_popcorn_]

hun er 14 år, og faktisk prater til dere, og kan dele ting med både mor og far? wow!

Det jeg snakket med mamma om på den alderen var "hent meg", "jeg trenger penger", "jeg liker faktisk har det rotete på rommet" "pass dine egne saker" og lignende!
Det samme gjaldt vel egentlig for alle venninnene mine også.
Og rommet mitt var rotete med store bokstaver, utheving og understrekning. Jeg hadde ikke engang sti til senga, jeg hadde flekker innimellom rotet som jeg kunne trø på  
Jeg var konstant for sen med innleveringer, gjorde sjelden lekser, forsov meg ofte, og ble ingeniør med folkeskikk til slutt  

[bamsemums63]

Jeg har ikke barn selv, så kan ikke komme med tips.. Men da jeg var på den alderen selv var jeg veldig rotete av meg. Rommet så ut som en eksplosjon - det synes jeg også - men jeg likte det fordi det var jeg som hadde kontrollen over det. Foreldrene mine prøvde å straffe meg med å koble ut internett og nekte meg å være med venner før jeg hadde ryddet. Det var en god tanke, men for min del ble jeg bare sittende på rommet og lese i gamle blader og se gjennom alt rotet mitt. Det var nok en periode som mange går gjennom. Foreldrene mine gjorde ikke noe annet, og det bedret seg vel til slutt. Med en gang jeg flyttet ut og fikk egen plass å bo har foreldrene mine vært helt overrasket over hvor ryddig jeg er. Takler ikke rot nå! 

Ellers er jeg fan av foreldre som snakker mye med barna og forteller hva de tenker om skoleprestasjoner, om rot og oppførsel, og ikke bare dikterer 

[AnonymBruker]

Hun er nok en ganske vanlig tenåring, men det betyr slett ikke at foreldrenes jobb er å sitte på rumpa og vente til hun skal bli voksen og fornuftig. Oppfører man seg uakseptabelt trenger man korreksjon, selv om man er 14.

Mine barn er 13 og 16, og selv om jeg har forståelse for at de er tenåringer med alt det fører med seg, så kan jeg ikke rulle inn alle forventninger og la dem seile sin egen sjø. Det ER min oppgave å tving dem til å rydde etter seg, skrive takkekort til bestemor, gjøre sånne kjedelige ting de kanskje ikke liker, og sette grenser for akseptabel/uakseptabel oppførsel og tidsbruk.

Anonymkode: d7da4...a6d