Sove i samme seng som far

[Marpessa]

Min sønn på snart 10 år bor hos far. Når han er på besøk hos meg i helgene vil han helst sove sammen med meg, noe jeg synes han er for stor for. Han sover derfor i egen køyeseng på sitt rom, men kommer gjerne opp i sengen om morgenen for kos og se på barneTV sammen.

Han forteller at han bestandig sover sammen med pappa, og skjønner ikke helt hvorfor han ikke kan det hos meg.

Er han ikke for stor til dette?

[Kristin S]

Om han er for stor? Nei vil ikke si det! Han synes vel det er koselig da! Vet om flere på den alderen som sover i samme seng som mor / far.

[LilleBille]

Samme seng.. det har vel kanskje noe å si om det er en enkel seng.. (smal eller bred).. eller om han får andre halvdelen av en dobbeltseng..

I en "smal" seng synes jeg det høres feil ut .. men er det så at de deler soverom .. og at han har andre delen av dobbeltsengen - er det da helt greit.

[Marpessa]

Samme seng.. det har vel kanskje noe å si om det er en enkel seng.. (smal eller bred).. eller om han får andre halvdelen av en dobbeltseng..

I en "smal" seng synes jeg det høres feil ut .. men er det så at de deler soverom .. og at han har andre delen av dobbeltsengen - er det da helt greit.

Han har egen seng på eget rom hos far, de deler ikke soverom. Jeg vet ikke hva slags seng far har.

[Gjest gjest1]

Nei ærlig talt...hvorfor skal et barn absolutt sove alene i sin egen seng? Hvis ikke far har noe imot det (og det har han tydeligvis ikke), så ser jeg virkelig ikke problemet.

Et så nært forhold med faren sin lover godt for fjortisalderen.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det høres både trygt og godt ut. Synd du ikke klarer nyte barnetiden med din sønn like mye som far.

[Brunhilde]

Jeg synes det høres både trygt og godt ut. Synd du ikke klarer nyte barnetiden med din sønn like mye som far.

Helt enig! Om 10-åringen trenger den nærheten ser jeg ingen grunn til å ta det fra ham! Og , ja, jeg snakker av egen erfaring - og ja, fjortisalderen ser ut til å gå bra her!

[Fakse]

Dette er vel et større "problem" for den voksne enn det er for barnet. Er man et par vil man vel gjerne ha ektesenga i fred om natta. Like så om dette gjelder hver natt. Men for barnet er det ikke nødvendigvis noe negativt i å dele seng, så lenge det også klarer å sove alene når det er nødvendig. Sånn jeg skjønner det skjer dette bare annenvher helg eller så, og da kan det umulig være noe problem.

Ser bort fra frykt for overgrep her, da ville vel ikke barnet vært hos far i det hele tatt regner jeg med.

[Polly Ester]

Sånn jeg skjønner det skjer dette bare annenvher helg eller så, og da kan det umulig være noe problem.

Gutten bor hos faren sin...

Jeg ser heller ikke på det som noe problem, så lenge gutten også kan sove alene om det blir aktuelt. Det er kanskje ikke like bra om han blir redd for å sove alene...

Det hender noen ganger at sambo er på reise og da jeg blir litt redd om natta spør jeg 8-åringen om han vil sove i dobbeltsenga sammen med meg... men han syns ikke det er noe særlig, så jeg sover alene med lyset på når det er aktuelt.

Men, så lenge alt er uproblematisk for gutten og faren så er det jo helt uproblematisk, syns jeg...

[Gjest Sissi]

Denne tråden syns jeg var litt komisk. Det er stadig tråder her på forumet om å få babyer/smaåunger ikke bare ut av foreldrenes seng men ut av deres soverom. Da er det ingen som har forståelse for at ungen syns det er trygt å ligge sammen med foreldrene. I de trådene har det vært overveldende flertall for at ungen skal ut så snart som mulig.

Her, derimot, når det gjelder en 10-åring - da er det full forståelse for at ungen kan føle det tryggere og dermed er det greit.

Skjønner ikke helt logikken (og jeg sier ikke at det er dere som har svart i DENNE tråden som har vært mest for baby/småtting ut av senga!)

Personlig har jeg alltid akseptert at ungen kommer opp i senga mi i løpet av natta. Nå er min og 10, og jeg syns fortsatt det er greit om han våkner at han gjør det. Men -jeg syns faktisk han er stor nok til å sove i sin egen seng til vanlig.

Jeg er mao. enig med trådstarter som åpenbart også mener at til vanlig bør ungen ligge i sin seng.

Sissi

[kkristin]

hvis han har lyst til det forstår jeg ikke vitsen med å komme med formaninger. han vil jo gjøre det han føler, noe som er helt naturlig. hva er det å være for stor for?

[Varja]

Faktisk litt enig med deg i at han er litt for stor til å sove i farens seng. Som Sissi nevner er det jo mange tråder om hvordan man skal få barna til å sove i egen seng. Datteren vår sover i egen seng, riktignok på vårt soverom foreløpig, og hun er bare 10 måneder. Jeg håper hun skal fortsette med dette. Hvis hun blir redd om natten tar vi henne selvfølgelig opp. Snart skal hun få eget rom, men jeg regner med diverse nattebesøk med bamse når hun begynner å gå selv. Husker hvertfall at jeg selv og broren min ofte tasset inn til foreldrene våre da vi var små.

Når det er sagt er det vel dessverre ikke så mye du kan si eller gjøre bortsett fra det du allerede gjør, lar ham sove i egen seng når han er hos deg.

[Omorosa]

Jeg finner det fullstendig uakseptabelt at barn skal sove i foreldrenes seng uansett alder. De lærer seg aldri å bli uavhengige og sterke individer hvis de skal dulles med på denne måten!

Når det gjelder dette tilfellet, at barnet er 10 år, er enda verre. Tror barnet har problemer og vil få en vanskelig ungdomstid hvis han ikke klarer å slutte med denne oppførselen snarest.

[Gjest Anonymous]

hvis han har lyst til det forstår jeg ikke vitsen med å komme med formaninger. han vil jo gjøre det han føler' date=' noe som er helt naturlig. hva er det å være for stor for?[/quote']

Enig her. Har begge lyst til å sove i samme seng så er det helt opp til dem. En 10-åring er dessuten så stor at man kan forklare det dersom h*n av en eller annen grunn er nødt til å begynne å sove i egen seng (f.eks at det kommer en ny partner inn i bildet).

[Gjest Anonymous]

Jeg finner det fullstendig uakseptabelt at barn skal sove i foreldrenes seng uansett alder. De lærer seg aldri å bli uavhengige og sterke individer hvis de skal dulles med på denne måten!

Når det gjelder dette tilfellet, at barnet er 10 år, er enda verre. Tror barnet har problemer og vil få en vanskelig ungdomstid hvis han ikke klarer å slutte med denne oppførselen snarest.

Jeg går sterkt ut i fra at dette er skrevet for å provosere. I annet tilfelle så vitner det om en person med særdeles lite psykologisk og pedagogisk kunnskap. At barnet har problemer fordi det ønsker å sove i samme seng som faren er en mildt sagt flåsete uttalelse.

[Gjest Madam Felle]

Jeg finner det fullstendig uakseptabelt at barn skal sove i foreldrenes seng uansett alder. De lærer seg aldri å bli uavhengige og sterke individer hvis de skal dulles med på denne måten!

Når det gjelder dette tilfellet, at barnet er 10 år, er enda verre. Tror barnet har problemer og vil få en vanskelig ungdomstid hvis han ikke klarer å slutte med denne oppførselen snarest.

Regner med at du ikke har barn, for noe så tåpelig som det der, kommer ikke ut av munnen til en mor.

[Omorosa]

Til de to damene foran meg her: dere er nok bare beviser på typiske overbeskyttende mødre som syr puter under armene på barna deres og vil ha deres barn boende hos dere helt til dere blir såpass gamle at dere flytter på pleiehjem. Dette er ikke en pedagogisk riktig måte å oppdra sine barn på.

Og nei, jeg har ikke barn og ikke ønsker jeg det heller.

[Gjest Anonymous]

Til de to damene foran meg her: dere er nok bare beviser på typiske overbeskyttende mødre som syr puter under armene på barna deres og vil ha deres barn boende hos dere helt til dere blir såpass gamle at dere flytter på pleiehjem. Dette er ikke en pedagogisk riktig måte å oppdra sine barn på.

Og nei, jeg har ikke barn og ikke ønsker jeg det heller.

Den siste setningen sier vel i grunnen alt! Du må ha hatt en traumatisk barndom :trøste:

[Omorosa]

Min barndom har gjort meg til den jeg er idag. Jeg er fornøyd og det er alle i min omgangskrets også og jeg oppfordrer foreldre jeg kjenner til å oppdra sine barn slik jeg selv ble oppdratt.

[Gjest Anonymous]

Jeg ønsker deg en riktig god jul