Mrs W prøver på sin første lille store

[Snotra]

Gratulerer! 

[OffTheBlock]

På ‎15‎.‎01‎.‎2017 den 13.12, Snotra skrev:

Gratulerer! 

Tusen takk for det!  Håper prøver-logistikken løser seg for dere denne uka!  

[Kakaoen]

Så gøy med masse positive tester. Jeg ryddet på badet i går og fant mine gamle tester  Tok bilde av den og sjekket at venninna mi var på messenger før jeg sendte SERIØST…Og så bildet.. Og så skrev jeg: Hvorfor har jeg spart på denne  Så at hun så hver ting jeg sendte før jeg sendte neste  Jeg er så slem, for ho holdt jo på å dø  
Men i går gikk de i søpla da  

Oi det du skrev om mamman din og bestemor. Det er seriøst min største frykt (vel en av de). Vi føler, eller mest jeg sikkert, oss ikke ferdige etter to barn. Så vi kommer nok til å gå for en til etterhvert. Men ikke før om 2-3 år. Typisk da at vi får tvillinggutter  Så ender jeg opp med en mini van og bli lik ho mora i Malcom i midten med alle guttene  

Har du delt nyheten med noen andre? Eller klarer du holde deg i skinnet?  

[OffTheBlock]

1 time siden, Kakaoen skrev:

Så gøy med masse positive tester. Jeg ryddet på badet i går og fant mine gamle tester  Tok bilde av den og sjekket at venninna mi var på messenger før jeg sendte SERIØST…Og så bildet.. Og så skrev jeg: Hvorfor har jeg spart på denne  Så at hun så hver ting jeg sendte før jeg sendte neste  Jeg er så slem, for ho holdt jo på å dø  
Men i går gikk de i søpla da  

Oi det du skrev om mamman din og bestemor. Det er seriøst min største frykt (vel en av de). Vi føler, eller mest jeg sikkert, oss ikke ferdige etter to barn. Så vi kommer nok til å gå for en til etterhvert. Men ikke før om 2-3 år. Typisk da at vi får tvillinggutter  Så ender jeg opp med en mini van og bli lik ho mora i Malcom i midten med alle guttene  

Har du delt nyheten med noen andre? Eller klarer du holde deg i skinnet?  

Jeg gikk litt amok med testene den første uka.  Har ikke testet siden ClearBlue da! *stolt* 

Skjønner at venninnen din fikk litt hakeslepp av den lure meldinga di! Det hadde jeg også fått 

Jeg deler følelsen om tvillinger - det virker så vanvittig mye mer overkommelig med èn om gangen. Jeg har ikke egentlig vært verpeklar særlig lenge, mens mannen har bygget rede de siste 4 årene, så min betingelse for å kaste p-pillene var at det skulle være ok å si at èn er nok. Vi tenker jo begge to at det er veldig sunt og fint med søsken, men jeg greide rett og slett ikke å forplikte meg til to før vi har prøvd èn  Men blir det tvillinger har man jo ikke noe valg. Grøss. Tenk å bli så tynnslitt og herjet med som hun mammaen til Malcolm og gjengen!

Har delt nyheten med to personer faktisk - selv om jeg jo IKKE skulle.  Den ene er en kollega som jeg ofte snakker med om karrierevalg, fordi nyheten om at jeg har søkt på annen jobb plutselig sprakk på jobben min. Hun tok seieren fullstendig på forskudd og mente at den jobben MÅTTE jeg jo ta, og da kom graviditeten opp mest som en faktaopplysning i vurderingen. Hun syntes det var veldig stas, og det føles ok at hun vet det siden hun bare deler arbeidssted med meg èn gang i uka.

Men så måtte jeg fortelle det til bestevenninnen min fordi vi skal finne koordinerte brides maids-kjoler til et bryllup vi skal i. Bryllupet er i slutten av april og vi har fått beskjed av bruden at det var litt viktig med fargepalettene og hun ville ha kjolene på plass ganske snart. Kjolene skal vi til Oslo for å plukke ut i helgen, så da følte jeg nesten at jeg måtte gi en heads up på at jeg muligens vil trenge en kjole som ikke er strl. 38 uten strech liksom...  Hun ble superglad og det føltes veldig godt å dele det! Men hun er som meg, pessimistisk anlagt, og vi er enige om at vi ikke kan slippe jubelen helt løs før første UL er passert. 

Tenkte å bestille UL til omtrent midt i uke 7 - forstår det som at det er ganske vanlig? Mannen meddelte at han hadde ganske stort behov for å høre hjertelyd for å kunne forholde seg til dette, så han stemte for UL omtrent så tidlig som mulig, og igjen i uke 12/13.

Er 4+4 i dag, og har så mye luft i magen at jeg måler 5 cm mer rundt hoftene enn til vanlig... Ellers bare trivsel!  

 

Hilsen Mrs W

 

[Kakaoen]

Jeg tenker at skal du ha tvillinger er det nok best å få de først  For når du er førstegangs aner du ikke hva du går til alikevel. Og får du to så vet du jo ikke noe annet heller.  Men.. Får man en først og så tvillinger. Da vet man hvor slitsomt det kan være med en, og da tanken på det dobbelte  
Men i bunn og grunn så takler man det som blir kastet etter enn, enten alene eller med hjelp  

Veldig lurt tanke å ta en av gangen. Jeg var egentlig ganske lik selv om jeg alltid har sett for meg å få 3 barn. Men jeg ville ikke prøve på nr 2 før jeg faktisk ville ha nr 2. Er jo noen som hiver seg på med nr 2 bare for å bli ferdig med det. Men det er ikke helt meg  

Så koselig å fortelle det til et par stk da. Det gjorde jeg også  Med storebror så skulle vi på jobbfest samme dagen som jeg fikk positiv test. Tok vel egentlig bare en test fordi jeg hadde planer om å drikke meg fra sans og samling og ville sjekke at det var greit at jeg gjorde det  Men da testen ble positiv måtte jeg trikse litt for at folk ikke skulle fatte mistanke. Så fortalte det til to kollegaer. Han ene hadde jeg et halvt år tidligere, selvsagt i beruset tilstand, lagt ut om at vi hadde prøvd å få barn og halvannet år uten noe hell. Så det var liksom greit å si det. Så hjalp han meg å mikse drinker uten alkohol uten at noen av de andre skjønte det  

Så gøy med tidlig UL  uke 7 så kan man i hvertfall oppdage hjerteslag. Men om dere klarer å drøye det et par uker til så får dere faktisk se noe som beveger seg  med eldste hadde jeg ul i uke 9 og i uke 12. Den første var privat og den andre var på sykehuset pga at jeg har lavt stoffskifte. I uke 9 fikk vi se hjerteslag og vi så en liten klump med 4 små klumper som var hender og føtter. Og vi kunne se at han lå og bokset  I uke 12 kunne man se tydelig en baby  Husker han drev å tok salto inni der  

Med lillebror var jeg kun på ul i uke 12. Da privat fordi jeg ikke orket vente på innkalling på sykehuset. Dette var midt i fellesferien også, så ting var litt håpløst.. Men jeg klarte greit nok å vente. Hadde ikke noe valg  
 

[Askmeagain89]

Godt å høre at det går bra. Det er ikke en lett hemmelighet å holde på

Så koselig at mannen er så klar. Heller tvillinger første gang, men én og én holder

[OffTheBlock]

På ‎17‎.‎01‎.‎2017 den 14.19, Kakaoen skrev:

 

Så koselig å fortelle det til et par stk da. Det gjorde jeg også  Med storebror så skulle vi på jobbfest samme dagen som jeg fikk positiv test. Tok vel egentlig bare en test fordi jeg hadde planer om å drikke meg fra sans og samling og ville sjekke at det var greit at jeg gjorde det  Men da testen ble positiv måtte jeg trikse litt for at folk ikke skulle fatte mistanke. Så fortalte det til to kollegaer. Han ene hadde jeg et halvt år tidligere, selvsagt i beruset tilstand, lagt ut om at vi hadde prøvd å få barn og halvannet år uten noe hell. Så det var liksom greit å si det. Så hjalp han meg å mikse drinker uten alkohol uten at noen av de andre skjønte det  

Så gøy med tidlig UL  uke 7 så kan man i hvertfall oppdage hjerteslag. Men om dere klarer å drøye det et par uker til så får dere faktisk se noe som beveger seg  med eldste hadde jeg ul i uke 9 og i uke 12. Den første var privat og den andre var på sykehuset pga at jeg har lavt stoffskifte. I uke 9 fikk vi se hjerteslag og vi så en liten klump med 4 små klumper som var hender og føtter. Og vi kunne se at han lå og bokset  I uke 12 kunne man se tydelig en baby  Husker han drev å tok salto inni der  

Du har jo rett om det med UL - litt kulere å se litt rørelse om man greier å vente litt..  Jeg har bestilt ultralyd til den 9. februar på kvelden. Da er jeg 7+6 etter beregning fra eggløsningstidspunktet. Håper vi får se hjerteslag og kan begynne å oppleve dette som litt mer virkelig enn det føles nå.

Jeg tror jeg kommer til å få utfordringer med å holde på nyheten senere i februar, for der er det to helger med sosialisering - en familiebursdagsfest og en hyttetur med venner. Neste uke skal jeg bort med jobb på tre overnattinger også, og da forventes det vininntak. Får be om "drink" jeg også!  

På ‎17‎.‎01‎.‎2017 den 19.47, Askmeagain89 skrev:

Godt å høre at det går bra. Det er ikke en lett hemmelighet å holde på

Så koselig at mannen er så klar. Heller tvillinger første gang, men én og én holder

Takk - det er jammen ikke lett å holde det hemmelig! Tankene surrer tilbake til spiren i magen ganske mange ganger i løpet av en dag. Er nesten godt når det stormer litt på jobb bare for å gi hjernen litt baby-fri Jeg er litt dust og følger veldig med på gjennomsnitts-sannsynlighet for spontanabort etter hvert som man kommer lenger på vei. Det er jo egentlig bare kjempedumt, men jeg finner på en måte litt trøst i at sannsynligheten for det begynner å synke ganske mye allerede neste uke. Er vel ganske typisk førstegangsgravid..

I dag er jeg 4+6 og kvalmen er her så vidt. Jeg er ikke spy-kvalm, men mer sånn "lettere sjøsyk"-kvalm og matlysten er dårlig. Hadde egentlig forventet å bli plaget av kvalme relativt tidlig, for jeg er sånn som u-gravid også, kvalme er liksom resultatet av enhver ubalanse i livet mitt.  Men nå er det en slags metallisk smak på alt jeg spiser og drikker, så det frister jo ikke så veldig.

Ellers er jeg i god form, og det skulle jo egentlig bare mangle, har jo vært gravid i ca. ett nanosekund.

Hilsen Mrs W

[OffTheBlock]

Tok ClearBlue-test i dag og den viste 3+.  

I dag er jeg altså omtrent 5+3 og jeg føler at tiden sneegler seg fremover. I helgen var jeg i Oslo på venninne-tur og ble så sliten av det at jeg nesten begynte å gråte i gaten på vei hjem fordi det ikke var noen sitteplasser på hele god damn flyplassen. Oppå det hele presterte jeg å bli sur på venninna mi for at hun hadde "satt meg i denne situasjonen", hvilket ikke ga noe mening når jeg ikke var så sliten lenger. Fornøyd med at jeg ikke tok det opp med henne der jeg sto og vurderte om jeg måtte grine eller ikke. 

Fredag var jeg hos den nye legen min for å få tatt stingene etter kirurgien og nevnte samtidig at jeg var tidlig gravid og lurte litt på dette med jerninntak. Det satte i gang den mest omfattende papirmølla jeg noen gang har vært vitne til! Fikk helsekort for gravide med all mulig informasjon om meg og "far" som han nå kalles (!), og ble sendt for å ta et bredt spekter prøver. Veid ble jeg også - med mage full av mat og skoene på.  

Blodtrykk og vekt og matvaner og slikt var veldig fint og legen var fornøyd, men jeg fikk målt "blodprosenten" min til 11,7. Det er for lavt til ikke-gravid å være, men helt på grensen for gravide så vidt jeg skjønner. Jeg tok nye prøver i dag tidlig og håper jeg får svar på om det er jernmangel som gjør "blodprosent"-nivået så lavt. Jeg trenger i alle fall ikke noen ekstra grunner til å føle meg sliten akkurat nå. 

På jobb i dag fikk jeg skikkelig smerter i musklene i lysken på høyre siden, og hjernen min går direkte til konklusjonen om at "nå går det galt". Blir lei av hjernen noen ganger!  Denne uka er jeg også litt ekstra stresset for kostholdet og slikt fordi det er denne uka og i uke 7 den "feilvaren" jeg har, går galt i embryoutviklingen. Jeg VET jo fornuftsmessig at det er fint lite jeg kan gjøre fra eller tid for at det skal gå bra - utover å ta folat - men jeg tenker jo på det likevel.. 

Nå vil jeg egentlig bare få tiden til å gå frem til tidlig UL. Da kan vi kanskje puste litt lettet ut og begynne å glede oss litt mer uhemmet.

 

Hilsen Mrs W 

[Kakaoen]

Håper du har hatt en fin uke  

Den hjernen er ikke like lett å leve med alltid  

[OffTheBlock]

I dag er jeg 6+4 på vei. Har vært hjemme fra jobben både i går og i dag etter at jeg begynte å hoste stygt i helgen. Nå har jeg feber og slimhoste og trykk i bihulene og nyser 5-6 ganger i timen. Nevnte jeg at jeg er full av selvmedlidenhet?

På apoteket sa de at jeg ikke kunne bruke noe slimløsende hostesaft når jeg er gravid, og hoste/tett hals i kombinasjon med svangerskapskvalmen gjør at mat er vanskelig å få ned, men tydeligvis superlett å få opp igjen. 

Vanligvis ville jeg pøst på med febernedsettende og hostesaft og kommet meg på jobb, men i stedet må jeg altså ligge her og vente på at det går over. Oh well. Har i alle fall fått sett serien Jordmødrene fra start til slutt. Fikk både grått litt og økt terskelen for når jeg måtte se bort betydelig.. 

Håper på en friskere uke etter hvert!

Hilsen Mrs W

[tr.heimspia83]

Usj den sykdommen som gravid  

Husker jeg var "tett" i så utrolig mange måneder! Saltvanns-spray i nesen, turte nesten ikke ta noe smertestillende (paracept), og føle at ting blir ganget med 10 

God bedring! ! 

[OffTheBlock]

På ‎01‎.‎02‎.‎2017 den 9.24, tr.heimspia83 skrev:

Usj den sykdommen som gravid  

Husker jeg var "tett" i så utrolig mange måneder! Saltvanns-spray i nesen, turte nesten ikke ta noe smertestillende (paracept), og føle at ting blir ganget med 10 

God bedring! ! 

Takk for koselig melding - godt med litt forståelse når man blir skikkelig snufs  Jeg er omsider på jobb i dag og har begynt å bli bedre, men brekker meg nå hver morgen og hver kveld, og er generelt ganske sjøsyk hele dagen.

Kjente derfor at jeg ble ganske sinna på mannen da han kunne meddele at han hadde Googlet og funnet ut at det ikke kunne være morgenkvalme jeg slet med fordi det var visst for tidlig i uke 7.. Dustemannen min. Han fikk informasjonen sin korrigert for å si det slik.

Ellers har jeg fått tilbakemelding fra legen om at jernnivå og stoffskifte (og alt annet) er bra, jeg bare har lav blodprosent og lav kroppstemperatur likevel. Satser på at det bare er min normal og tenkte ikke å bekymre meg særlig for akkurat det.  Legen mente jeg burde kontakte jordmortjenesten i kommunen min allerede nå, men synes det blir litt rart når vi ikke har vært på tidlig UL engang..? Jeg er også skeptisk på jordmortjenesten i kommunen min, rett og slett fordi jeg aldri har hatt gode erfaringer med kompetansen i helsevesenet i kommunen hvor jeg bor. Både jeg og mannen går til lege, tannlege og alt annet vi måtte få bruk for i jobb-kommunen min, men jordmor måtte jeg visst bare finne meg her i tullekommunen min..  

Men; vi har blitt invitert med på tur til Kroatia i juni, og vi har veldig lyst til å dra, men hva sier dere som har vært gravide før? Er det overkommelig og trygt å dra dit hvis jeg er i uke 27/28 da? Gjennomsnittstemperaturen er visst omtrent 25-26 grader i den perioden. Litt redd for å bestille og ende med å måtte trekke meg..

 

Håper alle får en fin helg!

 

Hilsen Mrs W

 

[Askmeagain89]

Bestill med forsikring. Du vet ikke nå hvordan formen er i juni, men kan hende det går helt fint. Hvor godt du takler varme har også mye å si. Jeg hater vanligvis varme, men som gravid fryser jeg alltid og er derfor helt fint med varme den perioden. Med et stort unntak på de kvalme ukene riktignok. 

Det må ha vært et halvhjertet google-søk. Mange blir kvalme og kaster opp allerede i uke 4. Håper du blir i bedre form snart. Kvalmen er slitsom. 

[OffTheBlock]

På 4.2.2017 den 9.27, Askmeagain89 skrev:

Bestill med forsikring. Du vet ikke nå hvordan formen er i juni, men kan hende det går helt fint. Hvor godt du takler varme har også mye å si. Jeg hater vanligvis varme, men som gravid fryser jeg alltid og er derfor helt fint med varme den perioden. Med et stort unntak på de kvalme ukene riktignok. 

Det må ha vært et halvhjertet google-søk. Mange blir kvalme og kaster opp allerede i uke 4. Håper du blir i bedre form snart. Kvalmen er slitsom. 

Takk for godt råd  Jeg bestilte og ringte forsikringen for å dobbelsjekke dekningen. Jeg er kjempekvalm nå om dagen, og jeg er også som deg, at varme eller kraftig kulde gjør kvalmen mye verre.

Har prøvd sånn seabands den siste uka og føler det hjelper litt, og nå har jeg faktisk gått hele 20 timer uten å spy...  Jeg finner ikke noe vitenskapelig belegg for at det funker, men jeg tar alt jeg kan få nå, om det så måtte være placebo-effekt..

Liten oppdatering:

Vi har vært på ultralyd og sett en liten bønne med sterke hjerteslag og begynt å få litt mer ro over tanken på om vi mister. Vi har fortalt det til noen av de helt nærmeste, og det er koselig. Nå gjelder det bare å sitte stille i båten i noen uker og venter på at kvalmen går over... Er 8+3 i dag og har for egen psykes skyld sett for meg at kvalmen skal bli bedre og bedre nå mot uke 12, siden den var helt klart mest intens i uke 6 og 7. *krysser fingrene*

Hilsen Mrs W

[OffTheBlock]

I dag er jeg 9+5. Jeg er fortsatt ufattelig kvalm og sliter med å få i meg nok mat, og sunn mat. Kjenner på en gnagende dårlig samvittighet for det lille embryoet som trenger god næring, når jeg ikke greier å spise omtrent noe av det sunne jeg vanligvis spiser. Jeg blir jo også kjempeoppblåst av det hvite brødet og eplene jeg greier å spise, så jeg ser ut som jeg minst er 4 måneder på vei allerede.. 

Nå for tiden er det masse stress på privaten med et sykt familiemedlem som står midt i et massivt oppussingsprosjekt. Vi har vært der flere ettermiddager etter hverandre og løftet og pusset og planlagt, og nå er jeg så sliten at kunne sovet ei uke. Samtidig har det dukket opp en kjempestor personalkonflikt på jobb, hvor jeg ufrivillig har blitt trukket inn fordi den medarbeideren som utgjør problemet har snakket meget nedlatende om meg til mine kollegaer. Dette er bare én av en rekke ting medarbeideren har foretatt seg i senere tid, men det forventes nå at jeg stiller opp i konfrontasjon mot denne personen, siden jeg er ansett som en av de skadelidende. Og for å være ærlig; jeg er så sliten at jeg ikke bryr meg og egentlig ikke orker. Jeg har ingen interesse i dette bråket, men føler jo at jeg må stille opp for å være solidarisk med de kollegaene som tar dette tyngre enn meg.

Forrige helg gikk bort i oppussingsprosjektet til dette familiemedlemmet og neste helg går bort i masse besøk og et bryllup i nær familie. Så akkurat nå føles det ikke som det er så mye pusterom. Jeg lurer nesten må om jeg må ta noen fridager snart hvis dette skal gå rundt. Jeg har en følelse av at kvalmen ville vært betydelig bedre om jeg ikke hadde løpt rundt meg selv sånn som jeg gjør nå..

Jaja. Da var utblåsningen over! 

 

Hilsen Mrs W 

[Askmeagain89]

Den kvalmen er så kjip. Virkelig lite hyggelig å være så kvalm og uvel. 

Høres ut som det er vel mye å gjøre for tiden også. Kvalmen blir gjerne verre av mye stress. God bedring til familiemedlemmet som er syk. Håper det går seg til snart. 

Jeg hater konflikter som man blir ufrivillig dratt inn i, også på jobb da.. Det er skikkelig unødvendig å dra flere inn i eget kaos.  Krysser fingrene for at det løser seg så du får fred. 

[tr.heimspia83]

Høres ut som en utrivelig tid nå  
Håper at du finner litt ro ellers og klarer å senke skuldrene og ikke la alt suse deg forbi! 

De gangene at alt kommer på en gang er bare så typiske altså! 
Men heldigvis pleier ting å roe seg ned etter hvert, så krysser fingrene for at det blir en god tid til deg snart nå 

[Kakaoen]

Ååå jeg har jo ikke fått med meg at du har vært på ul Kg pause er ikke bra altså Men så gøy å få se liv i magen. Det gjør jo ting mye mer virkelig.

Ikke ha dårlig samvittighet ovenfor bønna dersom du ikke orker så mye bra mat. For embryoet får det den trenger. Den spiser av dine reserver, så det er kun deg selv det går utover

Det høres ut som du har veldig stressende dager. Ikke gøy å bli ufrivillig dradd inn i konflikter på jobb eller å måtte stille opp veldig mye når man egentlig ikke orker. Du kan i hvertfall sove med god samvittighet når du får muligheten for det

[OffTheBlock]

I dag er jeg 10+4 og jeg begynner så smått å få tro på at dette skal gå bra, til tross for dårlig kosthold og masse stress. Skal til jordmor på onsdag og er spent på det.

Etter uka som gikk har jeg bestemt meg for å prioritere søvn høyere enn alt annet og bli flinkere til å si nei. Fredag måtte jeg holde meg hjemme fordi kvalmen var helt overveldende, og det tror jeg først og fremst var på grunn av alt bråket på jobb. Og i helgen endte jeg opp som sjåfør for en hel bøling av slekta bare fordi jeg var edru i bryllup.. Jeg kjente jeg ble mest sur på meg selv for at jeg sa ja (riktig nok etter ganske mye påtrykk om at det var dyrt med taxi og værsåsnill??), men også ganske sur på søsteren min som spurte meg om å kjøre selv om hun vet at jeg er gravid og i dårlig form.

Jeg kom meg heller ikke ut av konflikten på jobb på noe smidig vis, siden verneombudet mente situasjonen var så alvorlig at det var hans plikt å melde i fra om det til øverste sjef. Jeg ønsket kontroll på hvordan saken ble lagt frem, så jeg ble med i møte, og sjefen ble så vanvittig sjokkert at han avlyste ferie for å rydde opp i dette snarest. Han har også vært på tråden flere ganger for å forsikre seg om at jeg ikke blir sykemeldt av det dårlige arbeidsmiljøet. Jeg hadde egentlig ikke oppfattet situasjonen som så alvorlig, men det er kanskje fordi jeg har blitt vant med irrasjonelle kolleger som tillater seg å være skikkelig stygge mot hverandre.  

Vel, nå har jeg gjort mitt på den fronten, så håper jeg at de grepene sjefen nå tar ikke medfører noe ekstra press på meg, for det kjenner jeg at det ikke helt er tiden for.

Familiemedlemmet som er syk og midt i oppussingsprosjekt er dessverre syk på lang, om ikke permanent, sikt.. Jeg har derfor brukt pinlig mye av arbeidsdagen i dag på å organisere snekkere, elektrikere og rørleggere for resten av uka, og i morgen skal vi kjøpe kjøkken. Etter det er det stopp fra min side, og det har jeg sagt i fra om. Mannen blir med for å kjøpe kjøkken siden det nok blir en det løft, venting, ståing og kjøring (hvorav alle er aktiviteter som jeg tydeligvis ikke mestrer for tiden ), og det hjelper ganske mye kjenner jeg.

Tusen takk for koselige meldinger fra dere alle sammen  Jeg velger å høre på deg Kakaoen, om dette med dårlig samvittighet for mat-tullet mitt. Jeg koser meg videre med loffen og sjokoladen og håper at det går seg til med kvalmen om jeg bare får roet ned litt mer mot slutten av uka  

 

Med vennlig hilsen Mrs W

 

 

[OffTheBlock]

I dag er jeg 11 + 4, og "målstreken" 12 uker nærmer seg! Advarsel: Sinna gravid kvinne har skrevet klageinnlegg på at folk er, evt. ikke egentlig er, kjempedust.

I uka som har gått har jeg alvorlig talt begynt å lure på om jeg har fått de fryktede gravidhormonene, fordi jeg synes alle (nesten alle) jeg har rundt meg oppfører seg SÅ merkelig. Og jeg blir SÅ irritert. 

Mannen er en engel og veldig forståelsesfull og imponert bare over det faktum at jeg er gravid, men nesten alle andre oppfører seg altså merkelig.

Eksempler:

En av mine aller nærmeste venner fikk høre nyheten for et par dager siden. Hun sa gratulerer, men også i samme setningen at det at jeg er gravid får henne til å føle at hun "ligger etter". Hun studerer, er singel og yngre enn meg - og likevel føler hun tydeligvis så sterkt på at hun ligger etter tidsskjema med tanke på barn at det var nødvendig å si i samme setning som hun gratulerte meg..? Jeg forventer ikke at alle rundt meg skal juble over graviditeten - den er det tross alt VI som ønsker oss, men jeg synes likevel det var rart at hun tenkte at jeg trengte å forholde meg til akkurat den følelsen hun hadde akkurat da. Hadde det vært motsatt så hadde jeg i høyden ventet til neste gang vi tok en kaffe, sagt det til noen annen enn henne, eller eventuelt ikke sagt det i det hele tatt. Men ok.. Da jeg svarte på den meldingen og prøvde å komme med noen oppmuntrende ord (som jeg ikke mener hun trenger fordi hun er jo ikke "etter" med noe som helst) svarte hun meg ikke mer. 

Så var det et nært familiemedlem som tenkte at jeg kunne da vel like godt være sjåfør denne helgen også - siden jeg uansett er gravid.  Nå er det sjelden at det er noen i familien som trenger sjåfør to helger på rad, men nå var vi tydeligvis der, og jeg - dumme meg - sa ja. Det første som skjer når jeg kommer for å hente, er at det åpnes ei flaske alkohol med kork som spretter kjempekraftig opp i taket på bilen min, og lager så høy lyd at jeg instinktivt vrir på rattet og bråbremser. Passasjeren som åpnet flasken lo det bare bort med at h*n var overrasket over lyden, mens den andre sjåføren heldigvis lurte på om det gikk greit med meg. Likevel blir faktisk nok en flaske åpnet like etterpå.

Jeg prøver å skjule hvor irritert og redd jeg ble, men når vi kom frem viste det seg at det hadde blitt "bulk" i interiøret i taket.. Det syntes ikke passasjerene at var noe big deal. Ikke greide de å finne korka heller. Dagen etterpå fikk jeg melding om at det håpet at jeg ikke hadde syntes de oppførte seg dårlig dagen før, og da svarte jeg bare at det syntes jeg i grunnen at de hadde.

Nr. 4 - Barnet til mitt familiemedlem som jeg har stått på så mye for i det siste i forbindelse med oppussing. H*n skulle bli med meg på flere avsluttende oppdrag på lørdag for å få tak i noen viktige ting til oppussingen i uka som kommer. Tingene innebar løfting, og jeg har såpass ofte blodtrykksfall nå at jeg ønsket å ha med meg noen. Jeg har forklart at dette var grunnen til at jeg ønsket at vi dro sammen. En halvtime før vi skal dra får jeg avlysning, med unnskylding om at vedkommende er så sliten. Jeg får heldigvis med meg mannen og får likevel gjort alt jeg skulle, og får da melding om jeg ikke har lyst til å bli med vedkommende å gå tur med hunden deres.. Jeg skjønner at man kan være for sliten for en ting, men ikke for en annen, men jeg følte meg litt utnytta. Er så sjeldent jeg spør om hjelp, og da synes jeg det er kjipt å ikke få hjelp den ene gangen. 

Og nr. 4 på irritasjonslista: Jordmor.... Jeg og mannen fikk time der nå på fredag, fordi hun jeg kom igjennom på telefonen til mente at jeg måtte "i alle fall komme denne uka".

Jordmor bruker først 15 minutter (!) på å spørre mannen om han snakker norsk, hvor godt norsk han snakker, hvor lenge han har vært i Norge, om han ønsker å flytte hjem til landet han kommer fra, hva han jobber med, hvor mye han jobber hver dag(!), hvor lenge han har hatt lyst på barn, hvor lenge vi har vært sammen, hvor vi bor, - og når generelt område ikke var nok ville hun vite HVILKET hus vi bor i, og om vi eide eller leide. Først etter at jeg begynte å kremte og demonstrativt fikle med helsekortet mitt, fikk hun oppmerksomheten over på meg og graviditeten, og da var hun kjapp med å understreke at vi var der alt for tidlig i svangerskapet. Så brukte hun ganske mye tid på å snakke om at hun kjente moren min godt.  Jeg kjente jeg ble stresset av dette fokuset i og med at mamma ikke vet at jeg er gravid enda, og denne dama virket nesten ikke proff nok til å huske å ikke videreformidle det om de skulle møtes på butikken eller noe.

Hun virket forsåvidt flink med det medisinske, men jeg var så satt ut av avhøret mannen akkurat hadde vært utsatt for at jeg ikke helt visste hva jeg skulle spørre om. Jeg hadde skrevet ned noen spørsmål, og alle de måtte jeg spørre legen om.

Jeg fortalte om bekymringen om at min "genetiske produksjonsfeil" skal ha gått videre til barnet, og da sier hun "men det fikk du jo fikset som baby!". Dette arvelige problemet er noe jeg har hatt 14 operasjoner (frem til jeg var 25 år) og utrolig mye annen behandling for, og det er også en svært vanlig fødselsdefekt som hun burde vite mye om. Jeg ble ganske perpleks over at hun mente at det var noe som man fikser på et spedbarn, og hun virket overrasket da jeg påpekte at det jo tross alt var snakk om operasjoner inn i voksenlivet. 

Det verste synes jeg uansett var at hun gravde så mye i livet vårt ellers. Jeg er litt sart på sånne ting siden jeg bor i en bygd hvor taushetsplikt praktiseres i varierende grad... Er det vanlig at jordmødre vil "bli kjent", og spør om sånne ting?

Uansett. Jeg har vært ganske irritert på folk denne uka. Jeg tror jeg skal holde meg innendørs mest mulig i uka som kommer. 

Om noen som har lidd seg gjennom denne klagesangen synes jeg er for streng mot en eller flere av de ovennevnte vil jeg gjerne ha tilbakemelding på det - sånn at jeg i mest mulig grad kan skjerme folk for gravid-sinnaheten min...

 

Hilsen Mrs W