Lave straffer, manglende forvaring, og meningsløshet.

[AnonymBruker]

Hvordan kan en forsvare at notoriske og farlige forbrytere blir sluppet ut igjen og igjen etter alvorlige, grove voldtekter for å begå nye og ødelegge liv etter liv etter liv?

Hvorfor skjermes ikke folk for dem? Hvorfor er de ikke i forvaring livet ut når de har over tid ettertrykkelig bevist at de er en varig trussel mot samfunnet? Hvorfor skal de få utdannelse og nye sjanser som de bare bruker til nye lovbrudd og flere ødelagte liv?

Denne artikkelen i Bergens Tidende er svært tankevekkende..

http://www.bt.no/btmagasinet/Ida-13-blei-valdteken-pa-veg-heim-fra-bursdag-325487b.html

 

Anonymkode: 2a8e5...d8e

[Gjest Lunasama]

Fordi at samfunnet feiler på dette feltet gang etter gang. Det fokuseres alltid på hat over gjerningspersonen og hvordan denne kan straffes mest mulig, men det som burde vært fokusert på er samfunnet og voldskulturen i sin helhet. Hvorfor produserer vi så mange overgripere? Er det kanskje fordi samfunnet og staten bedriver vold og sosial kontroll hver eneste dag? Vi har et usunt syn på kjønn og seksualitet og det er utrolig ødeleggende at det alltid legges lokk på essensen av debatten og ikke bare det man kan se med det blotte øye. Overgripere er også offer, og kanskje de aller største da de nok er lavest fra før på ''rang-stigen'' og vil ha enorme problemer med å havne tilbake i samfunnet av naturlige grunner. Så jeg kommer ikke til å bidra mot denne heksejakten mot overgripere og mordere, da det er å ignorere problemet. Løsningen må heller være en radikal samfunnsendring. 

[Gjest Frederik]

8 minutter siden, Lunasama skrev:

 Overgripere er også offer, og kanskje de aller største da de nok er lavest fra før på ''rang-stigen'' og vil ha enorme problemer med å havne tilbake i samfunnet av naturlige grunner. 

Nei, overgriperne er ikke de største ofrene. De største ofrene er .... ofrene!

 

Endret 11. desember 2016 av Frederik

[AnonymBruker]

For å finne svar på spørsmålene dine må du lete i teorien.

I Norge har gått vekk fra å straffe for straffens skyld. Dette høres i utgangspunktet humant og progressivt ut, men skaper et enormt problem som sjelden eller aldri adresseres av teoretikere.

Uten gjengjeldelse sitter vi igjen uten moralsk grunnlag for å påføre noen straff. Årsaken er at verken indvidualprevensjon eller allmenprevensjon er etisk forsvarlige begrunnelser. Det første retter seg mot frihetsberøvelse for mulige fremtidige lovbrudd, og det andre retter seg mot frihetsberøvelse for å skremme andre fra å begå lovbrudd.

Begge disse svikter like mye i sin moralske begrunnelse som gjengjeldelse/hevn. Og dermed står vi som samfunn igjen uten mulighet til å sanksjonere lovbrudd. I alle fall ikke med tradisjonelle sanksjoner.

Alt dette gjennomsyrer lovgivningen og rettsprosessene på strafferettsområdet og ebber ut med minst mulig bruk av sanksjoner, men ikke så mye at samfunnsordenen går i  oppløsning. 

Dette er typisk for kompromisskulturen Norge. Hvor en løsning mellom to stoler anses bedre enn å ta en absolutt standpunkt. Når noe verken er fugl eller fisk, ender det som regel med en en blanding av de dårligste sidene ved de begge. Slik vi nå ser i strafferettspleien. 

Enten får man la være å sanksjonere lovbrudd, i alle fall på tradisjonelt vis, eller så får man straffe for gjengjeldelse. Slik ting er nå er samfunnet en honningkrukke for kriminelle. Hvor lovbrudd i praksis ikke straffes, men samtidig har befolkningen "guarden" nede i den tro at lovbrudd straffes.

Anonymkode: 0b7f8...c6e

[AnonymBruker]

3 timer siden, Lunasama skrev:

Fordi at samfunnet feiler på dette feltet gang etter gang. Det fokuseres alltid på hat over gjerningspersonen og hvordan denne kan straffes mest mulig, men det som burde vært fokusert på er samfunnet og voldskulturen i sin helhet. Hvorfor produserer vi så mange overgripere? Er det kanskje fordi samfunnet og staten bedriver vold og sosial kontroll hver eneste dag? Vi har et usunt syn på kjønn og seksualitet og det er utrolig ødeleggende at det alltid legges lokk på essensen av debatten og ikke bare det man kan se med det blotte øye. Overgripere er også offer, og kanskje de aller største da de nok er lavest fra før på ''rang-stigen'' og vil ha enorme problemer med å havne tilbake i samfunnet av naturlige grunner. Så jeg kommer ikke til å bidra mot denne heksejakten mot overgripere og mordere, da det er å ignorere problemet. Løsningen må heller være en radikal samfunnsendring. 

Jeg er enig i at det må en radikal samfunnsendring til for å få bukt med seksuell kriminalitet og voldskriminalitet. Det som må til, er å lære gode holdninger fra barnsben, og her har foreldre, barnehager og skoler hovedansvaret. En god begynnelse er å gjøre kjønn til et ikke-relevant fenomen. Alle klær og leker må gjøre kjønnsnøytrale, det å skille mellom gutte- og jenteaktiviteter må ses på som ikke akseptabelt. Alt språk som refererer til kjønn, må vekk, pronomenet "hen" må nyttes konsekvent. Barn må kalles barn og ikke gutter eller jenter.

Menn som jobber med barn, må overvåkes slik at mulighet for misbrukssituasjoner aldri oppstår. Barnas tegninger og utsagn må analyseres av kyndig personell, slik at skjult informasjon, gjerne i form av symboler, om overgrep i hjemmet blir oppdaget og etterforsket. Etterforskning av seksuell kriminalitet må gis topp prioritet hos politiet, da det er vårt desidert største samfunnsproblem i dag. Overgripere og drapsmenn bør uten unntak idømmes livslang forvaring/ fengsel, da risiko for gjentagelse alltid vil være til stede.

Ellers er det på høy tid med en prinsipiell debatt om hva som er seksuelle overgrep, spesielt om ikke et hvert heteroseksuelt samleie egentlig er et overgrep fra mannen mot kvinnen. Det er mange som har hevdet dette gjennom de siste 40 årene, uten at diskusjonen er tatt på alvor.

Anonymkode: 583ad...a28

[Gjest YourMan]

Det er faktisk uendelig tragisk. Jeg skjønner tanken om at man ikke skal hevne etc. Men utfallene av såkalt "human" ender ofte opp med å straffe ofrene.

Som f.eks. denne kvinnen, som har levd på hemmelig adresse i 18 år. Dette fordi politiet ikke er i stand til å beskytte henne. Konsekvensen av at denne mannen på død og liv skal gå fri, pga vår rettspraksis, er altså at en kvinne med sine barn blir fratatt grunnleggende menneskerettigheter; nemlig å få leve et fritt liv. Det kan hun ikke når hun må leve i skjul konstant, og alltid ha frykten hengende over seg. At hun må leve i skjul på hemmelig adresse, og ny identitet er jo ikke noe annet enn en innrømmelse fra myndighetene at han er farlig for henne. Likevel skal han være en fri mann. Det er fullstendig uakseptabelt, og denne mannen burde selvsagt sittet inne resten av sitt liv.

http://www.side2.no/helse/trine-lever-i-skjul---det-skjer-noe-med-deg-den-dagen-noen-prver-a-skjre-av-deg-strupen-med-kniv/3423291296.html

I mange tilfeller er human avstraffelse veldig bra, og mange kommer tilbake til samfunnet som lovlydige borgere. Men Norge må snart begynne å innse at vi må skille på forbrytelser. Vi må fjerne øvre grense for straff for de groveste forbryterne, slik at samfunnet kan beskyttes, og ofrene kan få leve et trygt liv.

Jeg kjenner jeg blir trist og oppgitt av å lese slike historier.

Endret 11. desember 2016 av YourMan

[AnonymBruker]

15 minutter siden, YourMan skrev:

Det er faktisk uendelig tragisk. Jeg skjønner tanken om at man ikke skal hevne etc. Men utfallene av såkalt "human" ender ofte opp med å straffe ofrene.

Som f.eks. denne kvinnen, som har levd på hemmelig adresse i 18 år. Dette fordi politiet ikke er i stand til å beskytte henne. Konsekvensen av at denne mannen på død og liv skal gå fri, pga vår rettspraksis, er altså at en kvinne med sine barn blir fratatt grunnleggende menneskerettigheter; nemlig å få leve et fritt liv. Det kan hun ikke når hun må leve i skjul konstant, og alltid ha frykten hengende over seg. At hun må leve i skjul på hemmelig adresse, og ny identitet er jo ikke noe annet enn en innrømmelse fra myndighetene at han er farlig for henne. Likevel skal han være en fri mann. Det er fullstendig uakseptabelt, og denne mannen burde selvsagt sittet inne resten av sitt liv.

http://www.side2.no/helse/trine-lever-i-skjul---det-skjer-noe-med-deg-den-dagen-noen-prver-a-skjre-av-deg-strupen-med-kniv/3423291296.html

I mange tilfeller er human avstraffelse veldig bra, og mange kommer tilbake til samfunnet som lovlydige borgere. Men Norge må snart begynne å innse at vi må skille på forbrytelser. Vi må fjerne øvre grense for straff for de groveste forbryterne, slik at samfunnet kan beskyttes, og ofrene kan få leve et trygt liv.

Jeg kjenner jeg blir trist og oppgitt av å lese slike historier.

Sånn blir det dessverre når man ikke har faktisk livsstid og/eller dødsstraff. Men dette kan heller løses ved at man mister alt rettsvern hvis man forfølger og truer andre på livet uten grunn. Man kan f. eks. senke terskelen for å knerte noen i selvforsvar og la det også omfatte såkalt preventivt angrep mot en person som beviselig har forsøkt å drepe en selv før. 

Anonymkode: ccfb3...f5e

[Gjest YourMan]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn blir det dessverre når man ikke har faktisk livsstid og/eller dødsstraff. Men dette kan heller løses ved at man mister alt rettsvern hvis man forfølger og truer andre på livet uten grunn. Man kan f. eks. senke terskelen for å knerte noen i selvforsvar og la det også omfatte såkalt preventivt angrep mot en person som beviselig har forsøkt å drepe en selv før. 

Anonymkode: ccfb3...f5e

Jeg er på ingen måte tilhenger av øye for øye-mentaliteten når det kommer til avstraffelse. Dødsstraff er jeg totalt i mot. Jeg mener dog at man må kunne beskytte samfunnet fra de farligste. Vi har jo et regelverk i dag som åpner for dette, gjennom forvaring. Breivik vil f.eks. aldri slippe ut igjen. Men dette blir for komplekst, og det er altfor vanskelig å dømme noen slik.

Det burde helt klart vært åpnet for livsvarig fengsel (i ordets rette forstand), der de faktisk blir dømt til å sitte inne resten av livet, slik at samfunnet, og mennesker som i artikkelen jeg linket til kan leve et trygt liv. Jeg bryr meg faktisk lite om de får tilgang til "luksus" innafor murene, og de skal slippe å bli banket opp, det viktigste er å fjerne dem fra det frie samfunnet, noe som er hardt nok straff i seg selv.

[AnonymBruker]

Vi har hjemmel til å holde folk i forvaring hele livet, om nødvendig. Problemet for TS sin del er dermed ikke at vi ikke kan holde f.eks. overgriperen fengslet, men at de fagpersonene som vurderer hans fremgang og gjentakelsesfare mener han kan settes fri. Og jeg stoler vel da helst på de med relevant utdannelse og alle saksopplysninger mer enn "mannen i gata" i slike saker. Ikke fordi det aldri gjøres feilvurderinger; det skjer. Men det skjer også på alle områder hvor mennesker må vurdere ting. Feilen er dermed ikke nødvendigvis et tegn på inkompetanse, men en unngåelighet.

Ellers: Straff er da vel ikke noe å trakte etter? Koster samfunnet uhorvelig mye, har liten allmennpreventiv effekt, og den individualpreventive er avhengig av innhold i soningen (hvor mye av tilbudet kunne vært gitt utenfor murene). Samtidig: Det tar bort en risikokilde fra gatene. For min del tenker jeg at det er helt irrelevant om straffenivået for f.eks. tyveri er 2-4 år i fengsel, eller 1-2 år. Det er innholdet i soningen som er viktig.

Og hva gjelder "hevn" som begrunnelse for straff: Samtlige teoretikere (og praktikere) av anseelse innenfor strafferetten stiller seg mot dette. Og med god grunn, for det er en irrasjonell begrunnelse uten legitimt hold i grunnleggende prinsipper i samfunnet vårt. Strafferetten er et system; og det skal fungere til det beste for samfunnet som helhet. Ikke som et aggressjonsutløp for den enkelte fornærmede. En tøff sannhet, men slik er det og må det være. 

Anonymkode: d142f...366

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hjemmel til å holde folk i forvaring hele livet, om nødvendig. Problemet for TS sin del er dermed ikke at vi ikke kan holde f.eks. overgriperen fengslet, men at de fagpersonene som vurderer hans fremgang og gjentakelsesfare mener han kan settes fri. Og jeg stoler vel da helst på de med relevant utdannelse og alle saksopplysninger mer enn "mannen i gata" i slike saker. Ikke fordi det aldri gjøres feilvurderinger; det skjer. Men det skjer også på alle områder hvor mennesker må vurdere ting. Feilen er dermed ikke nødvendigvis et tegn på inkompetanse, men en unngåelighet.

Anonymkode: d142f...366

Overgrepsofferet burde i det minste ha vetorett mot å sette overgriperen fri. Som tidligere nevnt, burde likevel slike forbrytere aldri slippes fri.

Anonymkode: 583ad...a28

[Gjest Lunasama]

4 timer siden, Frederik skrev:

Nei, overgriperne er ikke de største ofrene. De største ofrene er .... ofrene!

 

Det finnes mange av oss som er offer på en eller annen måte. Men skal man fokusere på å være et offer eller skal man heller bidra til å gjøre noe med det grunnleggende problemet? Nå er problemet at det fokuseres kun på høsting av ofre og demonisering av gjerningsmenn, men svært få vil gå i dybden og endre samfunnsstrukturen som blant annet gjør mennesker til overgripere. Et sunnere forhold til kjønn, seksualitet og økonomisk likhet i bunnen. Likestilling for både kjønn og etnisitet. Ingen sosial kontroll, ingen overvåkings-samfunn og mistenkeliggjøring av alle og enhver, men mer reel kunnskap basert på vitenskap uten en moralistisk og puritansk pekefinger fra stat og nærsamfunn.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Lunasama skrev:

Det finnes mange av oss som er offer på en eller annen måte. Men skal man fokusere på å være et offer eller skal man heller bidra til å gjøre noe med det grunnleggende problemet? Nå er problemet at det fokuseres kun på høsting av ofre og demonisering av gjerningsmenn, men svært få vil gå i dybden og endre samfunnsstrukturen som blant annet gjør mennesker til overgripere. Et sunnere forhold til kjønn, seksualitet og økonomisk likhet i bunnen. Likestilling for både kjønn og etnisitet. Ingen sosial kontroll, ingen overvåkings-samfunn og mistenkeliggjøring av alle og enhver, men mer reel kunnskap basert på vitenskap uten en moralistisk og puritansk pekefinger fra stat og nærsamfunn.

Jeg er enig i at det trengs en grunnleggende endring i samfunnet for å komme seksuell kriminalitet og menns misbruk av kvinner og barn til livs. Dette krever først og fremst en bevisst kjønnsnøytral oppdragelse av neste generasjon. Synet på at kvinner har som oppgave å tilfredsstille menn seksuelt må motarbeides på alle nivå. Kvinner må få langt mer framtredende maktposisjoner, og dagens kvinnediskriminering må opphøre. Dagens menn som er oppdratt i en patriarkalsk tradisjon, må dessverre mistenkes for seksuelt misbruk av kvinner og barn, etter som dette er så vanvittig utbredt. Dette krever en viss grad av overvåking, spesielt når det gjelder menns kontakt med barn.

Anonymkode: 583ad...a28

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synet på at kvinner har som oppgave å tilfredsstille menn seksuelt må motarbeides på alle nivå.

Blant annet ved å stenge totalt for innvandring fra steinaldersamfunn.

Anonymkode: 9a630...e5a

[AnonymBruker]

Det kom en oppfølgende artikkel i Bergens tidende  i dag av journalist (jurist) Erin Eikefjord, der det stilles spørsmål om hvorvidt denne saken er systemsvikt: 

http://www.bt.no/btmeninger/kommentar/Systemsvikt-327416b.html

Anonymkode: 2a8e5...d8e

[jabx]

På 11.12.2016 den 15.08, AnonymBruker skrev:

I Norge har gått vekk fra å straffe for straffens skyld. Dette høres i utgangspunktet humant og progressivt ut, men skaper et enormt problem som sjelden eller aldri adresseres av teoretikere.

Uten gjengjeldelse sitter vi igjen uten moralsk grunnlag for å påføre noen straff. Årsaken er at verken indvidualprevensjon eller allmenprevensjon er etisk forsvarlige begrunnelser. Det første retter seg mot frihetsberøvelse for mulige fremtidige lovbrudd, og det andre retter seg mot frihetsberøvelse for å skremme andre fra å begå lovbrudd.

Begge disse svikter like mye i sin moralske begrunnelse som gjengjeldelse/hevn. Og dermed står vi som samfunn igjen uten mulighet til å sanksjonere lovbrudd. I alle fall ikke med tradisjonelle sanksjoner.

Alt dette gjennomsyrer lovgivningen og rettsprosessene på strafferettsområdet og ebber ut med minst mulig bruk av sanksjoner, men ikke så mye at samfunnsordenen går i  oppløsning. 

Dette er typisk for kompromisskulturen Norge. Hvor en løsning mellom to stoler anses bedre enn å ta en absolutt standpunkt. Når noe verken er fugl eller fisk, ender det som regel med en en blanding av de dårligste sidene ved de begge. Slik vi nå ser i strafferettspleien. 

Enten får man la være å sanksjonere lovbrudd, i alle fall på tradisjonelt vis, eller så får man straffe for gjengjeldelse. Slik ting er nå er samfunnet en honningkrukke for kriminelle. Hvor lovbrudd i praksis ikke straffes, men samtidig har befolkningen "guarden" nede i den tro at lovbrudd straffes.

Anonymkode: 0b7f8...c6e

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2004-2005/inno-200405-072/5/

Du er nok litt på bærtur.