Gå til innhold

Gruer meg til å bo alene


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er 31 år gammel.. flyttet til mine foreldre for 2 år siden for å spare penger til egen leilighet. Jeg har nå nok egenkapital og skal kjøpe leilighet. Men jeg begynner å grue meg til å bo alene. Jeg er singel og har ikke mange venner, så det blir jo en litt ensom tilværelse. 

Foreldrene mine er borte nå i en uke, og jeg er alene hjemme. Føler på stillheten og ensomheten, og sånn kommer det alltid til å bli når jeg flytter ut. 

Er det noen enslige som har følt på det samme? Vil jeg venne meg til det? 

Foreldrene mine liker å ha meg boende hjemme, og sier jeg kan bo hos dem så lenge jeg vil. Men jeg synes det er på tide å voksen.. samtidig vil jeg ikke bli voksen :sjenert:  liker familien min :hjerte: 

Anonymkode: 06dc9...162

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hyggelig å høre at du har et så godt forhold til foreldrene dine! Har du mulighet til å kjøpe en leilighet med et ekstra rom som du kan leie ut? 

Jeg var i en lignende situasjon som deg for et par år siden. Jeg har aldri trivdes med å bo alene, men måtte flytte på grunn av studier. Endte med å kjøpe en treromsleilighet og leie ut et rom til en venn. Det fungerer veldig fint for oss :) (og så har man et gjesterom til foreldrene sine når leieboeren ikke er hjemme)

  • Liker 3
Skrevet

Forstår hvordan du har det. Spesielt om jeg har vært på ferie med familien min eller vi feirer høytider kan jeg kjenne veldig på ensomheten når jeg kommer hjem til en tom leilighet. Prøver å tilbringe minst mulig tid hjemme, selv om det noen ganger er godt å komme hjem etter jobb og slappe av alene.

Kanskje det er forandringen du er mest redd for? Selv om du flytter for deg selv trenger du ikke å være alene hele tiden. Det går fint å reise på besøk eller å invitere på besøk. Med tiden når forandringen har lagt seg og du blir vant til å bo alene vil det nok kanskje gå litt bedre 😊

  • Liker 2
Skrevet

At du synes det er skummelt er jo bevis på at du trenger det. Du har nok vendt deg litt for mye til familie rundt deg. 

Anonymkode: 00019...ab7

  • Liker 5
Skrevet

Ikke flytt ut. Foreldrene dine begynner å bli gamle. Den dagen de dør vil du angre dypt på at istedet for verdifull tid sammen med dem valgte du å flytte alene i en trist eneboertilværelse, kun fordi du ville tilfredsstille folks ide om at har man passert en viss alder så skal du flytte ut..

Du bør ikke flytte ut før du finner en partner å gifte deg med. Drit i samfunnets forventninger hvordan du skal leve livet ditt. Du er heldig som har et godt forhold til foreldrene dine. Du har lyst å bo med de og de stortrives med å ha dattra boendes. Så hva i alle dager er problemet? 

Anonymkode: 42e76...420

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 31 år gammel.. flyttet til mine foreldre for 2 år siden for å spare penger til egen leilighet. Jeg har nå nok egenkapital og skal kjøpe leilighet. Men jeg begynner å grue meg til å bo alene. Jeg er singel og har ikke mange venner, så det blir jo en litt ensom tilværelse. 

Foreldrene mine er borte nå i en uke, og jeg er alene hjemme. Føler på stillheten og ensomheten, og sånn kommer det alltid til å bli når jeg flytter ut. 

Er det noen enslige som har følt på det samme? Vil jeg venne meg til det? 

Foreldrene mine liker å ha meg boende hjemme, og sier jeg kan bo hos dem så lenge jeg vil. Men jeg synes det er på tide å voksen.. samtidig vil jeg ikke bli voksen :sjenert:  liker familien min :hjerte: 

Anonymkode: 06dc9...162

Jeg elsker å bo alene. Men jeg er sånn at jeg har det godt i mitt eget selskap. Har det så travelt med jobb, barn, og andre fritidssysler at jeg aldri rekker å kjede meg. Jeg savner faktisk ekstra fritid og tid... 

Skrevet

Hvorfor skal du flytte? Det er ingen direkte sammenheng mellom å flytte fra familien og det å være selvstendig. 

I andre land og kulturer er det helt normalt at flere generasjoner bor under samme tak livet ut. Ingen vil beskylde de for å være uselvstendige og umodne. 

Norge er et meget konformt land, velger man et liv som ikke er helt 4a blir man enten diagnotisert med en sykdom, eller kjeppjaget ut av felleskapet. 

Nei, kjøp leiligheten og lei den ut eller la den stå tom. Bo med familien din med god samvittighet. 

Anonymkode: 59bcd...ff9

  • Liker 4
Skrevet
50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke flytt ut. Foreldrene dine begynner å bli gamle. Den dagen de dør vil du angre dypt på at istedet for verdifull tid sammen med dem valgte du å flytte alene i en trist eneboertilværelse, kun fordi du ville tilfredsstille folks ide om at har man passert en viss alder så skal du flytte ut..

Du bør ikke flytte ut før du finner en partner å gifte deg med. Drit i samfunnets forventninger hvordan du skal leve livet ditt. Du er heldig som har et godt forhold til foreldrene dine. Du har lyst å bo med de og de stortrives med å ha dattra boendes. Så hva i alle dager er problemet? 

Anonymkode: 42e76...420

Skjønner tanken din men er likevel uenig. Det er på tide å bli "voksen" som hun selv sier. Det kan selvsagt være tøft i begynnelsen men du blir vant til det. 

 

Et stort argument for å flytte ut er mtp en fremtidig kjæreste. Tror de fleste i denne aldersgruppen vil styre pent unna en mann eller kvinne som bor hos sine foreldre. Det hadde ihvertfall blinket rødt hos meg. Så å bo hjemme til man blir gift funka nok for 30 år siden. Idag er det nok en ting som kan føre til at man faktisk aldri blir gift. 

 

Kutt navlestrengen, ikke flytt for langt unna og jobb med å skape deg et nytt nettverk (hobbyer, foreninger etc) kom deg på noen dater og bruk den nye tilværelsen din til å kickstarte ditt sosiale liv. Jeg har troa på deg :) 

  • Liker 6
Skrevet

Du venner deg til det. Jeg kan nesten vedde på du kommer til å kjenne deg mindre ensom og alene i din egen leilighet enn det du gjør nå, nettopp fordi at nå vet du innerst inne at du ikke bor i ditt eget hjem. 

Skrevet
25 minutter siden, Rubus skrev:

Skjønner tanken din men er likevel uenig. Det er på tide å bli "voksen" som hun selv sier. Det kan selvsagt være tøft i begynnelsen men du blir vant til det. 

 

Et stort argument for å flytte ut er mtp en fremtidig kjæreste. Tror de fleste i denne aldersgruppen vil styre pent unna en mann eller kvinne som bor hos sine foreldre. Det hadde ihvertfall blinket rødt hos meg. Så å bo hjemme til man blir gift funka nok for 30 år siden. Idag er det nok en ting som kan føre til at man faktisk aldri blir gift. 

 

Kutt navlestrengen, ikke flytt for langt unna og jobb med å skape deg et nytt nettverk (hobbyer, foreninger etc) kom deg på noen dater og bruk den nye tilværelsen din til å kickstarte ditt sosiale liv. Jeg har troa på deg :) 

Bli voksen? Hun er voksen. Hun har jobb og er en selvstendig person. Hun er glad i foreldrene og trives i deres selskap. Ingen grunn til å flytte.

Er holdninger som du har som bidrar til at nordmenn utvikler seg til noen kalde fisker hvor de ikke tar fem øre for å sende foreldra på aldershjem og bare sitter der som gribber og venter på arven sin.

I andre kulturer er det helt normalt så lenge man er ugift og single å bo hos foreldrene sine. Ikke kom her å si at deres kultur er dårligere enn din.

Anonymkode: 42e76...420

  • Liker 1
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bli voksen? Hun er voksen. Hun har jobb og er en selvstendig person. Hun er glad i foreldrene og trives i deres selskap. Ingen grunn til å flytte.

Er holdninger som du har som bidrar til at nordmenn utvikler seg til noen kalde fisker hvor de ikke tar fem øre for å sende foreldra på aldershjem og bare sitter der som gribber og venter på arven sin.

I andre kulturer er det helt normalt så lenge man er ugift og single å bo hos foreldrene sine. Ikke kom her å si at deres kultur er dårligere enn din.

Anonymkode: 42e76...420

Vel, de kulturene hvor barna bor lenge hjemme eller tar vare på familien sin henger gjerne sammen med økonomi. Sier ikke at det er noe galt i å ta vare på familien sin men det handler samtidig om å løsrive seg litt og bygge sitt eget liv. Kall det gjerne selvrealisering. Det svir sol regel å gå ut av komfortsonen men det er der magien skjer. 

Jeg vil tro TS på sikt ønsker seg en egen familie, og da må man også gjøre plass til dette ved å starte litt på "scratch" mener nå jeg. 

Holde tett kontakt med familien kan man gjøre uansett, feks ved å bo i nærheten og besøke dem ofte. På sikt lan man også bygge en generasjonsbolig hvor TS og hennes familie bor i nærheten av hverandre. 

Poenget mitt er at i en alder av 30 er det på tide å komme seg ut av "kjelleren" til mor og far for å leve sitt eget liv. Jeg kjenner selv 3-4 stk i 30-40 årene som bor med foreldrene sine og samtlige har blitt noen sære ungkarer. Sjeldent med på de små morsomme tingene i hverdagen hvor man ellers møter nye mennesker

  • Liker 2
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke flytt ut. Foreldrene dine begynner å bli gamle. Den dagen de dør vil du angre dypt på at istedet for verdifull tid sammen med dem valgte du å flytte alene i en trist eneboertilværelse, kun fordi du ville tilfredsstille folks ide om at har man passert en viss alder så skal du flytte ut..

Du bør ikke flytte ut før du finner en partner å gifte deg med. Drit i samfunnets forventninger hvordan du skal leve livet ditt. Du er heldig som har et godt forhold til foreldrene dine. Du har lyst å bo med de og de stortrives med å ha dattra boendes. Så hva i alle dager er problemet? 

Anonymkode: 42e76...420

Jeg tror neppe TS blir gift så lenge hun bor sammen med mamma og pappa.

Anonymkode: 00019...ab7

  • Liker 3
Skrevet

Takk for alle svar:) 

mine foreldre er i slutten av 50 årene, så de har mange år  igjen heldigvis:) 

føler på det selv, på tide å kutte navlestrengen. Ettersom jeg har få venner, er jeg litt avhengig av foreldrene mine. 

Leiligheten jeg har sett på er i samme by som foreldrene mine, så de er ikke langt unna uansett. Men tanken på å være helt alene er litt skremmende. 

Anonymkode: 06dc9...162

Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I andre kulturer er det helt normalt så lenge man er ugift og single å bo hos foreldrene sine. Ikke kom her å si at deres kultur er dårligere enn din.

Og forøvrig. Hva som er vanlig i andre kulturer hjelper deg lite i Norge. Her vil du bli sett på som en "raring" av potensielle kjærester og nye venner. 

Du kan jo selv prøve å smalltalke med alle på butikken eller buss-stoppet i løpet av helgen. Om de bare ser rart på deg foreslår jeg at du sier "Det er helt normalt å snakke til alle i USA" - Lykke til! 

Anonymkode: e2aec...c4b

  • Liker 2
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og forøvrig. Hva som er vanlig i andre kulturer hjelper deg lite i Norge. Her vil du bli sett på som en "raring" av potensielle kjærester og nye venner. 

Du kan jo selv prøve å smalltalke med alle på butikken eller buss-stoppet i løpet av helgen. Om de bare ser rart på deg foreslår jeg at du sier "Det er helt normalt å snakke til alle i USA" - Lykke til! 

Anonymkode: e2aec...c4b

Til opplysing så har vi ikke bare en kultur i Norge. Vi har mange forskjellige kulturer. Er etterhvert blitt et multikulturelt samfunn. Så den må du lenger ut på landet med.

Anonymkode: 42e76...420

Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svar:) 

mine foreldre er i slutten av 50 årene, så de har mange år  igjen heldigvis:) 

føler på det selv, på tide å kutte navlestrengen. Ettersom jeg har få venner, er jeg litt avhengig av foreldrene mine. 

Leiligheten jeg har sett på er i samme by som foreldrene mine, så de er ikke langt unna uansett. Men tanken på å være helt alene er litt skremmende. 

Anonymkode: 06dc9...162

Mål for 2017: 

-Flytte for seg selv 

- Finne noen nye venner (Finn deg noen hobbyer, gå på noen kurs, ta noen fag, bli med i en hjelpegruppe ala røde kors etc) lett å bli passiv her og tenke at venner skal komme på døra 

  • Liker 1
Skrevet
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bli voksen? Hun er voksen. Hun har jobb og er en selvstendig person. Hun er glad i foreldrene og trives i deres selskap. Ingen grunn til å flytte.

Er holdninger som du har som bidrar til at nordmenn utvikler seg til noen kalde fisker hvor de ikke tar fem øre for å sende foreldra på aldershjem og bare sitter der som gribber og venter på arven sin.

I andre kulturer er det helt normalt så lenge man er ugift og single å bo hos foreldrene sine. Ikke kom her å si at deres kultur er dårligere enn din.

Anonymkode: 42e76...420

Selvfølgelig har man lov til å si at ens egen kultur er bedre enn andre. Jeg vet faktisk om kulturer som er helt ræva.

Anonymkode: abce3...109

  • Liker 1
Skrevet
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til opplysing så har vi ikke bare en kultur i Norge. Vi har mange forskjellige kulturer. Er etterhvert blitt et multikulturelt samfunn. Så den må du lenger ut på landet med.

Anonymkode: 42e76...420

Hvorfor skriver du da "andre kulturer"? Og klager over hvordan "nordmenn" er? Hvis alle som bor i Norge er nordmenn og vi er et såpass "multikulturelt" samfunn, så burde man vel ikke måtte kjempe for å "drite i forventningene"?

Du klager over en ensidig kultur og hevder så at den ikke eksisterer.

Anonymkode: 00019...ab7

  • Liker 1
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skriver du da "andre kulturer"? Og klager over hvordan "nordmenn" er? Hvis alle som bor i Norge er nordmenn og vi er et såpass "multikulturelt" samfunn, så burde man vel ikke måtte kjempe for å "drite i forventningene"?

Du klager over en ensidig kultur og hevder så at den ikke eksisterer.

Anonymkode: 00019...ab7

Så svart hvitt er det ikke. Det finnes en mellomting.

Anonymkode: 42e76...420

Skrevet

Gå å oppsøk psykologi hjelp. Å være ukomfortabel i sitt eget selskap, føle seg alene osv er et tegn på at noe er galt. Dette kan ende i at du må selge huset og får et helvete med problemer.

Anonymkode: d50ac...eed

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...