Jeg hater facebook

[AnonymBruker]

Jeg hater facebook.
I det siste så har det skjedd mye positivt i livet mitt. Jeg har fått meg valp, ble tante for første gang og kjøpt min første leilighet. Alt dette hadde det vært naturlig å dele på facebook. Fordi jeg er glad, fordi jeg vil dele gleden med andre. Ikke skryting.. bare, ja du vet. Bobler av glede og vil rope det ut til alt og alle. 

Jeg er ikke en person som later som at alt er perfekt i livet. Har slitt med helsen i mange år, ingen vet det. Fordi det er en privatsak. Mistet bestefar i sommer, pappa hadde kreft.. mye vondt. Allikevel så later jeg ikke som at livet er perfekt på facebook.
Når det endelig skjer noe positivt så vil jeg jo dele det med andre. Jeg vil snakke om det, glede meg over det sammen med andre.

Jeg har så lyst til å dele gleden. Men har ikke gjort det. Fordi det er så sårt å se 5 likes og 3 kommentarer. 
Mamma, pappa, broren min og ei venninne som liker og kommenterer. Noen ganger kan det være en eller annen gammel klassevenninne som også liker eller kommenterer. 

Alle andre har 100, 200, 300 likes og kommentarer. Jeg er aldri over 10. 

Jeg hater facebook. 

Anonymkode: 9740d...dbb

[AnonymBruker]

Det er vel helst fordi de legger til et hav folk på face da.

Har du 4000 folk på face, får du mange likes. Har du 100 får du få. Men folk har bare ikke 4000 venner, de har 4000 "venner". 

Anonymkode: 2073f...70b

[AnonymBruker]

Det er jo smått ironisk at sosiale medier har så mange negative konsekvenser for oss. Jeg skjønner godt hva du mener, for "likes" er liksom det som er det store. Det synliggjør jo ens posisjon så tydelig. Tidligere var ikke vår sosiale status så åpenlys. Man visste ikke hvor mange venner noen hadde, nå kan man tolke mye ut fra hva som skjer på Facebook og Instagram. Hvem er med på bildene, hvem får flest likes. Og de som står på utsiden, vel de får et blikk inn i hvordan de som er med lever sine lykkelige liv. 

Det er velkjent hvordan man kan bruke Facebook til å late som om ting er fantastisk i eget liv, bak skjermen skuler det seg ofte en helt annen virkelighet.

Jeg hadde nok ønsket at du i alle fall ikke lot være å poste ting, selv om du er redd for å ikke få likes. 

Jeg tror forsåvidt at likes ikke er en aktiv handling som forteller noe om hvor stor verdi du har for noen, det er vel mer at du drukner litt i flommen av alt som ellers dukker opp i feeden. Mange har jo enormt mange "venner" på Facebook hvor den ene overgår den andre nettopp i jakten på likes. Da bli kanskje de små hverdagsgledene litt tamme til sammenlikning. Prøv å se det litt på den måten og ikke som en definisjon på hvor mange som bryr seg om deg. 

 

Anonymkode: 3b7b5...533

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hater facebook.
I det siste så har det skjedd mye positivt i livet mitt. Jeg har fått meg valp, ble tante for første gang og kjøpt min første leilighet. Alt dette hadde det vært naturlig å dele på facebook. Fordi jeg er glad, fordi jeg vil dele gleden med andre. Ikke skryting.. bare, ja du vet. Bobler av glede og vil rope det ut til alt og alle. 

Jeg er ikke en person som later som at alt er perfekt i livet. Har slitt med helsen i mange år, ingen vet det. Fordi det er en privatsak. Mistet bestefar i sommer, pappa hadde kreft.. mye vondt. Allikevel så later jeg ikke som at livet er perfekt på facebook.
Når det endelig skjer noe positivt så vil jeg jo dele det med andre. Jeg vil snakke om det, glede meg over det sammen med andre.

Jeg har så lyst til å dele gleden. Men har ikke gjort det. Fordi det er så sårt å se 5 likes og 3 kommentarer. 
Mamma, pappa, broren min og ei venninne som liker og kommenterer. Noen ganger kan det være en eller annen gammel klassevenninne som også liker eller kommenterer. 

Alle andre har 100, 200, 300 likes og kommentarer. Jeg er aldri over 10. 

Jeg hater facebook. 

Anonymkode: 9740d...dbb

Jeg forstår deg veldig godt og dette er en av grunnene til at jeg ikke ønsker å ha Facebook. 

Anonymkode: 9ea70...f61

[AnonymBruker]

Er du seriøs, TS?

Blir du seriøst deppa av at så få har trykket LIKE på fb din? Overskygger det ALT det positive som har skjedd i livet ditt?

 

HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA

 

Jeg føler meg mye bedre enn deg nå .... Myyyyeee bedre! Tusen takk!

Anonymkode: 4b9e7...9a3

[AnonymBruker]

Om du ønsker mange 👍 så må du gi mange til andre. 

Har skjønt at dette er ett sånt byttesystem. Du ga meg liker og kommentar på hvor fint det nye profilbildet mitt var, jeg kommenterer valpen din. Du gratulerte meg ikke med dagen,  ingen gratulasjon til deg heller, og tre mnd stopp av 👍 ofte så er det så enkelt. 

Om du er offer for hersketeknikker så meld deg inn i en gruppe, kanskje hundegruppe. Lik og vær positiv så får du liker tilbake. 

Anonymkode: f181d...e35

[Gjest Tutte]

Alt det gode som skjer i livet ditt er jo mye viktigere en likes på Facebook.  De som får mange likes er ofte de som har mange venner også, hvor mange som er nære ekte venner er jo en helt annen sak. Er mye viktigere hva som gleder deg i livet enn om folk på Facebook trykker liker eller ikke. Egentlig har folk nok med seg selv, og bryr seg egentlig ikke på den måten.

[Gjest 123Sol]

Facebook er jo ikke problemet, men du som er så opptatt av likes og kommentarer. Få deg litt ryggrad og ikke la noe så simpelt styre hverdagen ☺

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du seriøs, TS?

Blir du seriøst deppa av at så få har trykket LIKE på fb din? Overskygger det ALT det positive som har skjedd i livet ditt?

 

HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA

 

Jeg føler meg mye bedre enn deg nå .... Myyyyeee bedre! Tusen takk!

Anonymkode: 4b9e7...9a3

wow.... for et menneske du er, klapp deg litt på skulderen nå

Anonymkode: ff067...4a4

[Polly Ester]

Hvis du vanligvis skriver lite på statusmeldinger og liker få innlegg og sender få gratulasjonsmeldinger på andres bursdag osv så får du lite tilbake.

Og ikke fordi alle vennene dine er tragiske eller vrange, men det er ikke sikkert at de ser det. Hvis du generelt sett er anonym på Facebook så dukker det heller ikke opp på veggen til mange du vanligvis ikke har kontakt med. 

Det er når du er aktiv at folk ser deg. 

[Krutthøna]

Du kan ikke la likes eller kommentarer på Facebook, styre om du føler deg bra eller ikke.

Kos deg med det flotte du har i livet nå, og drit i facebook. Ja, meld deg ut! Er sikker på at du vil få det bedre uten. De som virkelig bryr seg, kommer på besøk og ser den nye leiligheten din. Inviter de du bryr deg om, og ikke tenk på likes. 

[AnonymBruker]

Ser jeg glemte å nevne en ting. Men de negative tingene i livet, jeg deler ikke det heller. Fordi det er en privatsak, og jeg ønsker ikke sympati fra andre enn nær familie og venner. 

Jeg liker og kommenterer andres ting hele tiden. 
Sender gratulasjoner til så å si alle. 
Jeg er aktiv på facebook, fordi jeg skriver med familien der, og venninnen min. 

ts

Anonymkode: 9740d...dbb

[Ginavn]

Prøv å meld deg inn i grupper, det er gjerne litt hyggeligere, så klikker folk "liker" på det du skriver  

Jeg er veldig asosial og har få faktiske facebookvenner, så mannen min får flere "liker" enn det jeg gjør. Det er ikke noe å ta seg nær av, selv om det kan føles sårt.

Kanskje du kan oppleves som "masete" og folk føler det kanskje blir litt som et ork? Jeg vet ikke, fordi jeg kjenner deg ikke. Uansett, så kan du begynne å (ikke) svare med samme mynt. Hevn, mwahahah. Venner er ikke alltid venner heller, mens i grupper treffer du på folk med samme interesse 

Eller kanskje du vil bli venn med svigermora mi? Hun klikker "liker" på ALT, selv om hun ikke forstår noe (annet språk). Uansett hva jeg deler på facebook, vet jeg at jeg i hvertfall vil få en "liker", og det er 'a svigermor, det.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

wow.... for et menneske du er, klapp deg litt på skulderen nå

Anonymkode: ff067...4a4

Synes jeg er stor, jeg. Takker deg jo og greier for at du får meg til å føle meg bedre. Du spredte noe positivt i dag! U made me feel better, er du ikke glad? Du burde jo være kjempeglad for at noen andre føler seg glad.

 

Anonymkode: 4b9e7...9a3

[chouette]

Prøv og gled deg over at dine aller nærmeste(foreldre, søsken, bestevenninne) liker det. Det er faktisk det som teller:)

Det å få 1000 likes av mennesker du har møtt to ganger er bare ensomt.

 

[Mari Y]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hater facebook.
I det siste så har det skjedd mye positivt i livet mitt. Jeg har fått meg valp, ble tante for første gang og kjøpt min første leilighet. Alt dette hadde det vært naturlig å dele på facebook. Fordi jeg er glad, fordi jeg vil dele gleden med andre. Ikke skryting.. bare, ja du vet. Bobler av glede og vil rope det ut til alt og alle. 

Jeg er ikke en person som later som at alt er perfekt i livet. Har slitt med helsen i mange år, ingen vet det. Fordi det er en privatsak. Mistet bestefar i sommer, pappa hadde kreft.. mye vondt. Allikevel så later jeg ikke som at livet er perfekt på facebook.
Når det endelig skjer noe positivt så vil jeg jo dele det med andre. Jeg vil snakke om det, glede meg over det sammen med andre.

Jeg har så lyst til å dele gleden. Men har ikke gjort det. Fordi det er så sårt å se 5 likes og 3 kommentarer. 
Mamma, pappa, broren min og ei venninne som liker og kommenterer. Noen ganger kan det være en eller annen gammel klassevenninne som også liker eller kommenterer. 

Alle andre har 100, 200, 300 likes og kommentarer. Jeg er aldri over 10. 

Jeg hater facebook. 

Anonymkode: 9740d...dbb

Facebook er én ting, men det er ikke all verdens. Prøv å gled deg over de tingene du har, ikke de tingene du ikke har😊

[AnonymBruker]

Drit i likes, folk er vel bare misunnelige

Anonymkode: 3a4ca...dd3

[AnonymBruker]

Jeg er nesten sluttet å dele ting på fb. Får sjelden likes og kommentarer. Mamma liker det meste, men det er det. 

Jeg liker og kommenterer hele tiden hos andre. Jeg gratulerer også folk med dagen, men får kanskje 8-10 tilbake. Så den der "byttetingen" ser jeg ikke noe til. Men skal jaggu ta den selv heretter. 

Leilighetskjøpet ga vel 5 likes og 3 kommentarer. Og hva får andre? 

Jeg har ikke flere tusen venner, men har nå over 100. 

Anonymkode: df717...7a1

[Aamu]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nesten sluttet å dele ting på fb. Får sjelden likes og kommentarer. Mamma liker det meste, men det er det. 

Jeg liker og kommenterer hele tiden hos andre. Jeg gratulerer også folk med dagen, men får kanskje 8-10 tilbake. Så den der "byttetingen" ser jeg ikke noe til. Men skal jaggu ta den selv heretter. 

Leilighetskjøpet ga vel 5 likes og 3 kommentarer. Og hva får andre? 

Jeg har ikke flere tusen venner, men har nå over 100. 

Anonymkode: df717...7a1

Ikke tenk på det. Ikke bry deg om det. Vet du hva Facebook er? Det er en "se på meg"-greie. De som skriker høyest blir sett. De som legger til arne, som kjente marianne, som hadde snakket med beate en gang, som du gikk i klasse med i 8.kl, de får mange likes. Som andre skriver, så er det noen som samler på venner. 

Facebook ER teit. Jeg har nesten utelukkende nær familie og venner på Facebook. Tok en runde og slettet 150 venner her et år, orket ikke mer falskhet. Jeg var alvorlig sjuk og ikke én av dem viste sin støtte, selv om alle visste om det. Da tenkte jeg: "hvorfor gidder jeg dette?". Nå har jeg bare folk som bryr seg, som jeg bryr meg om, på Facebook.

[AnonymBruker]

Sletting av Facebook-konto er mitt nyttårsforsett.

Anonymkode: e0d09...c44