Jeg er så sykt redd konflikter

[AnonymBruker]

Vokste opp med daglig krangling og sinte ord og jeg blir så utrolig påvirket av konflikter. Bare noen har en litt negativ tone i stemmen kan jeg tro det er jeg som har gjort noe galt, og nå leier jeg en kjellerleilighet hvor folka som eier stedet ofte krangler, eller diskuterer høylytt. Jeg pleier å sette i ørepropper eller høre på musikk, men jeg blir så uvel. Nå har de kranglet ikveld og jeg har en utrolig ekkel følelse i magen,føler meg kvalm, har vondt i hodet og til og med øret så det gjør vondt å ha i øørepropper 😟 At ikke foreldre tenker mer over hvordan de oppfører seg rundt barna sine. Dette preger livet mitt så utrolig mye 😓 Hvordan kan jeg føle meg bedre?

Anonymkode: bb37e...18e

[Barnavregnbuen]

Det er desverre ingen enkel løsning på hvordan du kan føle deg bedre i slike ubehagelige situasjoner. Jeg har selv vært og er, til en viss grad, ganske konfliktsky. Jeg er ingen ekspert, og jeg kan heller ikke si til deg utifra det du har skrevet at: "sånn ER det". Det jeg kan si, er at for meg så virker det som at dette at du som barn har vært utrygg, har gitt utslag i ditt voskne liv. Og det veit jeg litt om.

Du må selvfølgelig kjenne på det selv, om det føles rett. Men jeg tror ikke du hadde hatt vondt av å prate med en psykolog om akkurat det du skriver her. Jeg har selv i mitt liv tidligere hatt problemer med både det å sette grenser for meg selv, si ifra, og å ta "plass" rundt andre mennesker. Det som hjalp meg var å jobbe igjennom det som gjorde at jeg ikke følte jeg hadde "rett" til å si ifra om ting, og ikke minst det å innse at om andre mennesker krangler, så er ikke det farlig for meg.

Det som ofte er tilfellet når en selv blir påminnet om noe en selv opplevde som veldig ubehagelig, så blir det vanskelig å skille mellom nåtid og den gang det skjedde. Det er ikke umulig at når du føler det sånn, kan du kanskje prøve å stoppe opp og si til deg selv: "det er ikke farlig lengre, jeg er her i 2016". Det er ikke lett å høre andres foreldre krangle, når en selv har erfaring med at det ble jævlig vanskelig når ens egne gjør det. Trøst deg dog med at det ikke nødvendigvis trenger å være sånn at deres barn reagerer på samme måte som du har gjort på det samme.

Det ordner seg helt sikkert for deg TS, men ett råd fra en annen som har opplevd traumer: oppsøk hjelp