Å komme hjem etter innleggelse

[AnonymBruker]

Hvordan var det for dere å komme hjem etter å ha vært innlagt i psykiatrien? Kjenner jeg gruer meg veldig da det ikke er noe som tilsier at tilværelsen blir noe bedre enn før innleggelse. 

Anonymkode: c3a9e...fca

[AnonymBruker]

Tja, siden du gruer deg så spørs det om min erfaring er særlig til hjelp, men jeg forteller likevel.

Jeg var bare innlagt i ti dager (det er vel ikke særlig lenge?), deprimert og ble generelt veldig sliten av folk, så det å bli utskrevet var egentlig fint for meg, selv om jeg opplevde at jeg hadde fått hjelp. Godt å komme hjem og litt rart og tomt, som om jeg hadde vært veldig lenge borte. Jeg hadde heldigvis oppfølging i etterkant, så da var det liksom neste prosjekt. Jeg vet ikke hvordan du er, men jeg har ikke problemer med å være alene (at jeg blir veldig fortvilet, rastløs eller redd elns), men er glad i å isolere meg. Så sånn sett så hadde jeg veldig godt grunnlag for å ta en utskrivelse greit.

Anonymkode: 089dd...987

[AnonymBruker]

Jeg blir ganske destruktiv når jeg er alene samtidig som jeg foretrekker å være nettopp det. Alene. Så det er vanskelig for meg å i det hele tatt tenke på å komme hjem. 

Anonymkode: c3a9e...fca

[AnonymBruker]

Ja, da skjønner jeg at du er bekymra. Og da tar jeg utgangspunkt i at jeg tolker rett hva du mener med destruktiv. Har du noen avtaler i nær fremtid med venner/familie eller helsevesen? Jeg vet jo ingenting om deg eller hvordan man skal råde andre til å takle slike overganger. Har du vært innlagt før og husker hvordan det var å komme hjem? 

 

Anonymkode: 089dd...987

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, da skjønner jeg at du er bekymra. Og da tar jeg utgangspunkt i at jeg tolker rett hva du mener med destruktiv. Har du noen avtaler i nær fremtid med venner/familie eller helsevesen? Jeg vet jo ingenting om deg eller hvordan man skal råde andre til å takle slike overganger. Har du vært innlagt før og husker hvordan det var å komme hjem? 

 

Anonymkode: 089dd...987

Ja har avtale med faren min om å være der første par dagene. Skal ikke hjem riktig enda, men er noe jeg har begynt å tenke på likevel. Dette er min første innleggelse så vet egentlig ikke hvordan dette vil bli. 

Anonymkode: c3a9e...fca

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja har avtale med faren min om å være der første par dagene. Skal ikke hjem riktig enda, men er noe jeg har begynt å tenke på likevel. Dette er min første innleggelse så vet egentlig ikke hvordan dette vil bli. 

Anonymkode: c3a9e...fca

Godt å lese at du skal være hos faren din de første par dagene. Håper det blir godt for deg, det kan jo sikkert gjøre overgangen litt lettere. Fint at du i det hele tatt har familie du kan være såpass åpen med, kjenner jeg blir litt glad inni meg. 

Null alkohol, nok søvn og mat, og ta i mot all den omsorg som gis.

 

Anonymkode: 089dd...987

[AnonymBruker]

Det er viktig at du blir fulgt opp når du kommer hjem, og ikke bare blir utskrevet til ingenting. Overgangen mellom å ha noen rundt seg hele tiden til å være helt alene kan være stor, spesielt hvis man har vært innlagt lenge. Ta opp med de på avdelingen at du gruer deg, og prøv å få til en gradvis overgang med hyppig oppfølging fra behandler/fastlege/kommunen (eller hvem det er som følger deg opp til vanlig). Du bør også kunne få permisjoner før utskrivelse, for å se hvordan du reagerer på å komme hjem.

Jeg har vært innlagt flere ganger, flere ganger i 5-6 måneder i strekk. Det er lettest å komme hjem de gangene jeg har fått hjelp i tide, og ikke har vært så dårlig at jeg har måttet være månedsvis innlagt. Nå som jeg har en mer stabil og tryggere hjemmesituasjon enn tidligere, er det også enklere å komme hjem. 

Anonymkode: 389ec...628

[AnonymBruker]

Var innlagt i 8 dager pga alvorlig depresjon, og når jeg ble utskrevet var jeg ikke nevneverdig bedre, hadde såvidt begynt å spise igjen og var veldig langt nede. Det var helt forferdelig å komme hjem og være helt alene, jeg ble redd for meg selv. Så jeg bodde mer eller mindre hjemme hos foreldrene mine i et halvt år til jeg var helt bra igjen. Skulle vært innlagt mye lengre..

Anonymkode: ff96b...0f5

[AnonymBruker]

ja det er jo innmari ekstremt vanskelig å bli utskrevet da. Man får jo gratis godmedisiner på avdelingen som sobril og imovan, og det er gratis om man får dekket sine behov og behov for spenning ved å møte andre pasienter og spennende mennesker og man  møter mange mennesker og av og til underholdning i form av utagering på avdelingen. Og det føles så trygt og godt. Og så det som er at man blir jo litt lei av sykehusmaten da. Så det som er positivt er at nå som du blir skrevet ut kan du spise akkurat det du vil helt hver eneste dag! Tenk på det. God mat er meningen med livet, det syns jeg ihvertfall! Du kan jo også tenke på spennende ting som livet på utsiden kan tilby som å treffe nye mennesker få til å reise på ferier feks i Norge eller i utlandet tom. og så kan du gå på treningssenter og finne hobbyer og aktiviteter og interessegrupper som passer din person. Og så blir du motivert av å klare deg selv og mestring og blir STERKERE som person av å klare deg selv og bo alene. Klem

Anonymkode: 77d9e...2bb

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å finne et par positive ting du liker å gjøre og som du kan se frem til, enten det er matlaging, baking, håndarbeid, scrapping, maling, TV, bøker, spill eller lignende Det kan kanskje også hjelpe å skrive ned tanker og følelser. Kanskje du kan kjøpe fargeleggingsbok for voksne - der finnes det jo for ulike formål.

Jeg ønsker deg lykke til med utskrivelsen. Godt å ha familie som støtter deg

Anonymkode: 931a9...23a

[AnonymBruker]

Oi, dette var jo litt rart å lese. Jeg har vært her mye lenger enn det som var meningen da jeg ble sykere. Har vært her i fem uker nå. Skal videre til B-post etter hvert. Så livet utenfor har jeg fortsatt ikke fått kjenne på.

Anonymkode: c3a9e...fca

[AnonymBruker]

Oppfølging er alfa og omega! Ha noen planer som er hyggelige og gjennomførbare de første dagene. Permisjoner hjem som gradvis økes etterhvert. Feks noen timer første gangen, så overnatting osv. Få oppfølging av kommunehelsetjenesten, og ambulant team i begynnelsen. Kan også være en idé med noen planlagte opphold den første tiden hvis du føler det som trygt. Noen plasser har de åpen-retur tilbud og brukerstyrt plass,der du kan ringe selv og be om innleggelse uten å gå via lege/legevakt. 

Så bra at du får den hjelper som du trenger og fortjener,håper og ønsker at det lykkes for deg!

Anonymkode: 95ca4...d47