Jeg blir aldri fornøyd

[AnonymBruker]

Det er egentlig helt idiotisk; men det har seg sånn at jeg studerer i Trondheim og har søkt mange deltidsjobber, og jeg ble innkalt til ett intervju, og jeg fikk den jobben. Jeg er jo selvsagt fornøyd med å ha fått meg jobb, men samtidig så føler jeg meg mislykket fordi jeg bare ble innkalt til ett intervju, jeg har jo søkt minst 15-20 jobber. Og i dag fikk jeg enda et avslag i mailen min, det spiller jo egentlig ikke noen rolle, for jeg har jo fått jobb, men jeg blir likevel ikke helt fornøyd.

Og sånn er det egentlig med alt. Klarer ikke bli fornøyd med en B på eksamen, for jeg vet jo at jeg kunne klart A hvis jeg bare jobbet litt hardere eller var flinkere.

Jeg er ikke fornøyd hvis jeg "bare" løper 5 km, for jeg vet jo at jeg egentlig klarer å løpe 10.

Det er slitsomt i lengden å ha det sånn. Og jeg har ikke noe "flink pike-syndrom", egentlig. Jeg vil ikke nødvendigvis være best, jeg vil bare være bra nok for andre, og jeg tviler alltid på om jeg er det.

Anonymkode: 25a3b...687

[kvinneguide]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke nødvendigvis være best, jeg vil bare være bra nok for andre

Er det ikke nettopp det som ligger i begrepet flink pike?

Jeg tror du bør stå i situasjonen når du opplever å få B for eksempel. Gå inn i følelsen og tankene. Må du kompendere for dårlig selvfølelse ved å gjøre det best i alt? Er kun det beste bra nok for andre? Eller for deg?

Endret 30. november 2016 av kvinneguide