Angst i mørket

[tilriltunge]

Vil sette ord på hvordan jeg har det når angsten setter inn, og kanskje er det noen som kjenner seg igjen/har noen råd.

 

Har sovet dårlig de siste nettene,lakenskrekk og dårlig døgnrytme. Har alltid brukt lang tid på å sovne. Ligger og snur meg, tenker, skriver mentale lister og filosoferer. Må ofte spille spill eller lese kjedelige nyhetsartikler for å holde hjernen okkupert.

Dette er altså en av disse nettene. Jeg brukte lang tid på å sovne i går natt også. Og duppet av i n'te side av en eller annen ubetydelig diskusjon her på forumet. Men klokken hadde rukket å bli 5.30 allerede...

Videre fulgte en urolig natt. Våkner liksom med et gisp noen ganger, ut av marerittene, som om jeg er på vei til å drukne. Rundt meg er bare mørke. Stillhet. Trykkende energier. Men heldigvis også en varm, sovende mann som ikke våkner av at jeg legger meg helt inntil og bruker han som skjold mot alt som er mørkt og skummelt...

Og så snart ett døgn etterpå sitter jeg her i sofaen. Den trykkende, mørke stillheten på soverommet ble for mye. Etter å ha ligget i paranoiaen en stund, kom jeg med endelig ut i stua. På med alle lys. Sjekke alle rom i leiligheten. Angsten har klort seg fast og har et godt tak i meg:

Blikket flakker rundt, ørene plukker opp hvert lille knirk, også pulsen er på maks. Det føler ut som jeg er utenfor meg selv, og at armene og fingrene jeg ser foran meg som lager mat, ikke er mine. Jeg prøver mye for å dempe angsten, og kanskje den gir seg når magen ikke roper lengre? 

Lysene i stua er på. Klokka tikker høyere enn noen gang før. Jeg taster intenst på telefonen og skriver for å ikke være i nået. Det går et kaldt sting ned gjennom ryggen når jeg snur meg rundt for å holde oversikt over rommet.

Hva er det jeg er så redd for? Hvorfor sier kroppen min at jeg skal kjempe mot mørket? Hva et det paranoiaen venter på? 

Det ender nok som det oftest gjør: Jeg holder hjernen opptatt med ord og bilder helt til jeg sovner av utmattelse.  Men det er nok søvnen jeg frykter mest, for da kommer marerittene....

... Jeg vil sove uten drømmer...

[AnonymBruker]

Du er ihvertfall ikke alene om å ha det sånn. Når jeg kommer hjem gjelder det å få på tv'en snarest mulig så jeg slipper stillheten. Sitter og taster, surfer og ser på tv, gjerne alle 3 samtidig til sent på natt, for å holde hodet okkupert så det ikke er plass til skumle tanker og følelser. Legger meg i senga med musikk eller podcast på høyt volum når jeg føler meg trygg på at jeg kanskje sovner raskt, og søvnmaske over øynene så jeg slipper å forholde meg til om det er lyst eller mørkt i rommet, det hjelper litt.

Anonymkode: 03634...510

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ihvertfall ikke alene om å ha det sånn. Når jeg kommer hjem gjelder det å få på tv'en snarest mulig så jeg slipper stillheten. Sitter og taster, surfer og ser på tv, gjerne alle 3 samtidig til sent på natt, for å holde hodet okkupert så det ikke er plass til skumle tanker og følelser. Legger meg i senga med musikk eller podcast på høyt volum når jeg føler meg trygg på at jeg kanskje sovner raskt, og søvnmaske over øynene så jeg slipper å forholde meg til om det er lyst eller mørkt i rommet, det hjelper litt.

Anonymkode: 03634...510

Nå lurte jeg på om jeg hadde svart i tråden uten å legge merke til det. Du beskriver NØYAKTIG hvordan jeg har det, bortsett fra søvnmaska. Pluss at jeg gjerne strikker, surfer, taster, ser på TV og dytter i meg mat samtidig. Helst flest mulig aktiviteter på samme tid. Alt for å slippe å forholde meg til meg selv.

Anonymkode: 3168a...3fa