Jeg orker ikke mer - omplassere? Avlive?

[HerKommerMummi]

Jeg pleier ikke å si dette her, men i dette tilfellet så støtter jeg avliving. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje, men jeg er redd for å gi noen så mye problemer. Er også redd ingen vil ha en slik hund.

Jeg er villig, jeg har jobbet med problemet siden det oppstod. Aner ikke hvor mange ti tusen jeg har brukt på å gå på kurs og adferdspesialister. Står ikke på pengene, ei heller viljen.

Ja, det mener jeg. Han bjeffer, drar og er sterk. Før så utagerte han kun i bånd, ellers unngikk han bare alle hunder løst. Men så Fløy han på en hund når de var løse (i en helt ok hilsesituasjon) og jeg har ikke turt å ha han løs heller. En gang det var vått og glatt på gresset dro han meg over ende og angrep en forbipasserende hund. Vi var på kurs da og heldigvis var instuktøren kjapp med å dra han vekk. Den andre hunden var (heldigvis) svær og gikk derfra med noen hårløse skrammer. Men kun fordi instruktøren var så kjapp.

Anonymkode: e9318...d8e

Hva sier instruktørene da? Profesjonelle hundetrenere vil kunne endre atferden. Lurer på om det er noe med ditt kroppsspråk eller dynamikk som hunden fanger opp som utløser dette? Feks klassikeren om avisbudet eller postmannen; han som kommer hver dag, men aldri "får komme inn" - ikke rart hunder da oppfatter avisbudet/postmannen som fiende og flyr etter. I ditt tilfelle; kan det være du blir anspent når dere møter andre og hunden oppfatter deg som redd, på instinkt antar de dere møter er fiende og derfor angriper eller "firsvarer dere"? All ære for innsatsen, men du minner meg om de av mine venninner som er redd for å mislykkes som mor, som legger vanvittig energi ned i å gjøre ting riktig, men så er deres eneste el største problem at de ikke stoler på seg selv og ikke klarer å taktikken. I ditt tilfelle blir du ikke autoriteten men den som må beskyttes. Kanskje dere skal forsøker t kurs der treningen er av deg og din autoritet og trygghet og ikke hunden? Avlivning? Nei, please! Gi hunden eller andre en sjanse sammen. 

Anonymkode: f41ea...79f

[AnonymBruker]

Det er ALDRI hunden som er problemet, det er eieren. Hunden din er som den er pga. deg. Skal du avlive en frisk hund fordi DU har feila? 

Jeg får mark av sånn lesning... 

Et lite konstruktivt tips; ta kontakt med oppdrettere av rasen og forhør deg om noen av de kan tenke seg å overta hunden din. Hvis du opplyser om hvilken rase du har, kan det godt hende noen her har kjennskap til noen. Hunden fortjener å ha det bra. Det er ditt ansvar!

Anonymkode: c2055...d44

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ALDRI hunden som er problemet, det er eieren. Hunden din er som den er pga. deg. Skal du avlive en frisk hund fordi DU har feila? 

Jeg får mark av sånn lesning... 

Et lite konstruktivt tips; ta kontakt med oppdrettere av rasen og forhør deg om noen av de kan tenke seg å overta hunden din. Hvis du opplyser om hvilken rase du har, kan det godt hende noen her har kjennskap til noen. Hunden fortjener å ha det bra. Det er ditt ansvar!

Anonymkode: c2055...d44

Unødvendig kritikk av en eier som allerede er i en sårbar situasjon.  Som OFTEST er det eier som trenger endring,  men ikke alltid! Her har ts prøvd veldig mye,  og trenger råd og støtte,  ikke noen som blir "kvalm" av henne.  Ta et skritt tilbake og se at du ikke alltid sitter på fasiten.... 

Anonymkode: 8d59f...9e3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Unødvendig kritikk av en eier som allerede er i en sårbar situasjon.  Som OFTEST er det eier som trenger endring,  men ikke alltid! Her har ts prøvd veldig mye,  og trenger råd og støtte,  ikke noen som blir "kvalm" av henne.  Ta et skritt tilbake og se at du ikke alltid sitter på fasiten.... 

Anonymkode: 8d59f...9e3

Edit;: "får mark " istedet for "kvalm" 

Anonymkode: 8d59f...9e3

[AnonymBruker]

Åååå, jeg kjenner meg igjen! Vi hadde en hund med voldsom aggresjon mot andre hunder. Hannhunder, tisper, valper. Store og små. Det viste seg at han kom fra en linje med flere individer med aggresjon, som hadde blitt avlet på. Foreldrene var derimot fine individer.

Jeg har hatt hund siden jeg var liten, og følte meg forberedt. Han ble kastrert før han ble 2, uten at dette hjalp i det hele tatt. Jeg var på utallige kurs, både med andre hunder og alene. Og det var en haug med ekspertråd fra selvutnevnte hundeeksperter. Også på diverse nettforum.... . Noen rådet meg til å drive med dressur, noe han trivdes godt med. Men jeg kunne ikke konkurrere, for han kunne plutselig tilte midt på banen og skjære av gårde for å spise en annen hund. Jeg måtte også legge turer til tidspunkt hvor sjansen var liten for å møte andre. Jeg skjønner veldig godt hva du sliter med, og jeg føler med deg.

Etterhvert ble folk redd han, selv om han var snill med mennesker. Mødre nappet til seg ungene når vi gikk forbi. Vi ler av det nå, men den gang var det fryktelig leit. Og la meg presisere en ting: Folk blir IKKE mindre redde når hunden har munnkurv! Hadde jeg hatt denne hunden i dag, hadde jeg avlivet den umiddelbart! Vi var i kontakt med dyrlege jevnlig, som støttet vår avgjørelse. Men vi ville gjerne lykkes og beholdt hunden til han var 5. Da ville et familiemedlem overta han. Dette familiemedlemmet var litt av en eremitt, så problemet ble jo delvis løst av at han ikke traff andre hunder. Likevel var det jo en prosess når han måtte vaksineres osv. Full fart på venterommet!

Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville gjort i din situasjon! Og ut i fra erfaring tror jeg veterinæren vil være enig. Det renner jo ikke over av hundeelskende eremitter i dette landet. Jeg skjønner hvorfor du ikke er glad i han. Du forbinder han kun med redsel og slit. De som synes dette er rart har aldri hatt en sint, stor hannhund!

Anonymkode: 9620d...87f

[Majott]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg orker snart ikke mer. Orker ikke hundeholdet mitt... Jeg har en større rase, en familie hund og en bruksrase. Målet var å trene lydighet , kanskje agility, spor og selvsagt ha en turhund. Jeg bor i byen med 30 minutters kjøring til byheiene.

Når han var valp prøvde jeg så godt jeg kunne å sosialisere han og synes det gikk greit. Når han kom i puberteten begynte problemene og i 1,5 års alderen kunne vi ikke møte andre hunder på tur. Han utagerer på hunder, tisper og hanner og valper. Jeg har gått på kurs, jeg har hatt adferdspesialist og fått et treningsopplegg, men det er ikke fremgang. Etter hvert utagerte han på alle hunder også på treninger og konkurranser og jeg kan ikke drive med det. Hver gang jeg møter andre hunder må jeg helst springe unna før han ser de, men hvis jeg ikke har sjanse håper jeg det er en lyktestolpe i nærheten jeg kan ta båndet rundt, fordi nesten 50 kg hund er mye å holde igjen....

Jeg må lufte han i nabolaget klokken halv 6 på morgenen, da er det få hunder ute. Jeg går kun tur i heiene (til og med da må jeg være forsiktig, fordi det kan være turgåere med hund der) og har nesten mistet kontakten med alle hundevennene mine da min ikke går overens med noen.

Nå er han 3 år og jeg kjenner jeg klarer ikke mer. Har også prøvd kjemisk kastrering, men det hjalp ingen ting. Jeg er ikke glad i hunden lengre, den begrenser så meget mitt liv. Jeg klarer ikke å leve slik i 10 år til...

Jeg er redd for å omplassere han, jeg kan ikke unne noen å ha det slik. Men er jeg egoistisk som tenker på å avlive?

Anonymkode: e9318...d8e

Hvilken rase er dette? Det er bedre å gi råd etter hvilke instinkt hunden reagerer etter enn å gi generelle råd som liksom passer på alle.

Jeg har selv mange års erfaring med hunder som ikke passer inn hos alle. Min Cane Corso er snart 8 år, og hun er heller ikke en hund som alle kan ha et greit hundehold med. Men det går fint for meg.  Har også hatt kullbroren hennes, som måtte avlives da han var 4 fordi han var en risiko for alt rundt seg. Han bet hvis noen kom for nært, selv om han var så lydig og grei som få andre. Han så helt eksemplarisk ut der han alltid gikk ved foten min, men om noen kom for nært, så reagerte han sterkt. Også om vi møtte andre hunder.  Kjenner til det å se ut nærmeste lyktestolpe for å binde i!

Jeg har fått prøvd meg litt når det gjelder det å ha hunder som ikke kan leve på "normalt" vis i nabolaget og ute på tur. Heldigvis for meg, har vi store områder her, hvor jeg har kunnet slippe hundene løs på tur, eller i det minste kunnet gå med de i bånd uten å møte andre.

Tidligere har jeg har jeg hatt flere hunder av brukshundraser, og vet de er mer krevende enn typiske "familiehunder". Har også en Labrador nå, og ser veldig tydelig forskjell på han og Cane Corsoen min når det gjelder instinkter. Labradoren har ingenting av vokt/vakt, og han er opptatt av sine egne ting når han er på tur. Dvs grøfta og meg. Han bryr seg ikke om andre mennesker er i nærheten. Cane corsoen er opptatt av alt som kan medføre en trussel mot oss, så hun ser utover området, og senser fort om det er andre der, og hun reagerer sterkt på det. Men hun er omgjengelig, så om hun møter folk, så reagerer hun først med knurring, men når de kommer nært, så vil hun bare hilse.

Lurer litt på hvilken rase du har. Da er det som sagt lettere å gi råd, ettersom jeg da kan si litt utfra rasen og dens egenskaper. 

Min tispe er heller ikke glad i fremmede hunder, men det går greit å venne henne til etter to-tre møter med en fremmed hund. Da kan de være løse på tur sammen siden.

Møter vi fremmede hunder langs veien, må jeg ha henne i veldig kort bånd, og styre henne på det. Hun vil utagere på fremmede hunder, men lar det være når hun ser at jeg tar styring. Hun er 40 kilo. Hun er skarp mot både hunder og folk, men hun skader ingen.

Det samme gjorde jeg med broren hennes, på 55 kilo. Han gikk pent ved siden av så lenge ikke noen kom for nært oss, altså 1 m unna. Det var ikke fordi han ikke kunne omgås andre hunder at han ble avlivet. Han kunne ikke omgås folk, og han ville ikke ha noe med fremmede å gjøre. Om barn hadde løpt mot oss for å klappe, ville han ha knurret og hoppet framover. Om de da ikke hadde gått bakover, ville han bitt for å få dem til å fjerne seg. Ikke noe alvorlig bitt, men et napp for å få de lenger unna. Et napp fra en 55 kilo hund er mer enn et napp fra en 5-kilos hund, selv om de mener det samme.

Han måtte være i bånd eller på et annet rom når vi fikk besøk, for han ville angripe og bite om han fikk den minste mistanke om provosering fra folk. Han lå i ro og sov så lenge besøkende satt i ro, når de begynte å beskrive ting, veive med hender osv, så ble han veldig truende. Derfor i bånd.

Jeg vet ikke mer enn du sier i startinnlegget, så det er vanskelig å si om du bør avlive eller ikke. Skulle ønske at du kunne beskrive situasjonen litt mer. Men jeg liker heller ikke å gi en problemhund videre til andre, om det er sånn at den egentlig burde vært avlivet.

Min hann hadde nok levd til sine gamle dager om hverdagen og livet vårt var i samsvar med det han krevde. Vi bor i byggefelt, der han ikke kunne være ute og vokte eiendommen (som var hans behov). Og vi bor langt unna familie, så han måtte være på mer enn 10 timers biltur for å komme dit. Der han måtte venne seg til både andre folk, hus og omgivelser. Han var ikke en hund som kunne ha det bra med det. Han var heller ikke en hund som kunne omplasseres. Søsteren hans har det bra med det livet, og hun er omgjengelig nok til å trives med det. 

 

[Gjest Den Lille Heksa]

37 minutter siden, Majott skrev:

Han kunne ikke omgås folk, og han ville ikke ha noe med fremmede å gjøre. Om barn hadde løpt mot oss for å klappe, ville han ha knurret og hoppet framover. Om de da ikke hadde gått bakover, ville han bitt for å få dem til å fjerne seg. Ikke noe alvorlig bitt, men et napp for å få de lenger unna.

Dette høres litt ut som hunden min. Hun er ikke så ekstrem som hannhunden din, men hun reagerer veldig med bjeffing og knurring når folk og hunder kommer gående mot oss, og med katter og andre dyr som hun vil skremme vekk fra eiendommen, så hopper hun fremover mens hun lager en knurre-eller bjeffelyd, noen ganger høres det ut som en slags snorke-lyd, som om hun drar pusten mens hun knurrer. Hun lager mye vesen av seg og skal helt tydelig skremme, og kan også hoppe oppetter folk om hun syns de kommer for nær.
Jeg vet at det er schæfer, vizsla og leonberger i henne, og så er det minst èn ukjent rase, og dette mistenker jeg sterkt at er en spesiell vokter-rase, som rottweiler, mastiff eller en eller annen slags buskapsvokter.

49 minutter siden, Majott skrev:

Cane corsoen er opptatt av alt som kan medføre en trussel mot oss, så hun ser utover området, og senser fort om det er andre der, og hun reagerer sterkt på det. Men hun er omgjengelig, så om hun møter folk, så reagerer hun først med knurring, men når de kommer nært, så vil hun bare hilse.

Min ser også alltid rundt seg, hun er alltid "på jobb". Jeg kjenner ikke noe av dette igjen fra den schæferen jeg hadde før. Hun voktet, men var langt fra så ekstrem.
Hun er heller egentlig ikke uvennlig, men jeg må passe på hvordan hun blir introdusert for folk, slik at hun ikke oppfatter dem som "fremmede som kommer for nær" som er en mega-trigger.

Høres igrunn mye ut som dine hunder?

(Neste gang skal jeg ha labrador...)

[Epiphany]

3 timer siden, Reveenka skrev:

Dette er tydelig at dette ikke en frisk hund. En hund som lider fortjener fred fra lidelsene sine og noen ganger er det bare avlivning som kan gi en hund fred. Hva med å være mer pragmatisk og se på virkeligheten. Dette er en hund som har fått allverdens hjelp og trening, men som likevel bare blir verre og mer fryktaggressiv.

Hun har jo prøvd alle mulige løsninger. God dyrevelferd betyr å ta hunden på alvor - dette er en hund som bare har blitt verre til tross for årevis med trening og profesjonell hjelp. En omplassering kan være utrolig stressende og mer destabiliserende for en allerede mentalt ustabil hund. 

 

En løsning er å omplassere, så nei, hun har ikke prøvd alle. En omplassering kan være stressende, men gjør man det riktig setter det nok ikke dype arr. Heller det enn å ta livet av han. Som TS har sagt, han er god med mennesker og ellers, så problemene kommer når han møter andre hunder. Finnes flere som bor på steder hvor det er få hunder. Min far er en erfaren hundeeier (erfaring med oppdrett også) som bor på landet. Han fikk en omplasseringshund som hadde problemer med andre dyr, men som nå lever fint på gården med min far. I min mening er avlivning kun greit når alle løsninger er prøvd, og en har (i samspill med veterinær) kommet frem til at det vil være det beste for hunden. I dette tilfellet finnes det håp, og jeg har ingen respekt for folk som gir opp uten å ha prøvd alt. Skaffer man seg en hund, skaffer man seg et enormt ansvar. 

Edit: Dette er forøvrig ikke kritikk rettet mot TS. Står stor respekt over alt hun har gjort for hunden. Jeg sier bare at omplassering til en erfaren hundeeier burde prøves før en tenker på avliving. Å avlive en frisk hund burde ikke være bare-bare. Dette er et levende vesen som har en rett til å leve.

Endret 28. november 2016 av Epiphany

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i hundedrømmen som brast, og slik jeg leser innlegget ditt har du allerede forsøkt alle metoder, og vurderer egentlig avliving mot omplassering? Jeg er mot å omplassere hunder som har adferdsproblemer basert på frykt. Hunden vil bli mer utrygg av å miste de rammene den har, og problemene forsterkes.  Ny eier vil ofte ha lavere terskel til å sende hunden videre, pga kortere tilknytning, og jeg har sett alt for mange hunder være nevrotiske kasteballer før de ble avlivet tilslutt uansett. Fullstendig unødvendig, dersom første eier bare hadde tatt ansvar og avlivet.

De eneste tilfellene omplassering er greit er enten dersom eier er uegnet, og siden du har hatt flere adferdsmennesker innom går ut fra at det ikke gjelder deg, eller dersom man ramler over en person som har usedvanlig god kjemi med hunden, vilje til å forsøke, og mulighet til å gi den et liv uten de største utfordringene i hundens hverdag. I ditt tilfelle noen som bor slik til at de sjelden eller aldri møter andre hunder på tur. Slike mennesker vokser dessverre ikke på trær, men det går an å sende ut noen følere i nettverket sitt. 

Utover det, det er lov å avlive. Hundehold skal være en glede for både hund og eier. Slik du beskriver det er du utslitt, og hunden din nevrotisk. Ikke bra for noen av dere. Når man har kommet til det punktet at man synes det er greit å gå tur midt på natta har det egentlig gått for langt, men det er utrolig hvor mye man tilrettelegger for en problemhund, uten at man egentlig tenker over det. Og du vil ikke skjønne hvor stressa du egentlig er nå, før hunden er borte og du kan senke skuldrene. Da jeg/vi bestemte oss for å avlive fikk vi utrolig mye støtte fra folk rundt oss, når vi endelig fortalte hvor ille det var. Prøv å snakk med noen venner, i stedet for å skrive om det på nett, det er så lett for besserwissere å slenge med leppa uten å måtte ansvar her, så du kan ikke legge for stor vekt på svarene du får. 

Anonymkode: 8bee9...d93

[Majott]

12 timer siden, Epiphany skrev:

Vil aldri støtte avlivning av en frisk hund, bare fordi du ikke klarer eller orker å ta vare på han lengre. Håper ikke du finner veterinær som er villig til å gjøre dette. En hund er et levende vesen, ikke en leke man kan kaste bort når man går lei. Forstår forøvrig at du har prøvd flere tiltak, og at ingenting fungerer. Da tenker jeg at neste steg vil være å omplassere han til mennesker som har erfaring med utagerende hunder. 

Hunder merker når eiere har gått lei av de. Jeg merker selv at når jeg har en tøff dag, så påvirker dette valpen min. Ta godt vare på han inntil du har funnet et godt hjem til han. 

Jeg beskrev vår hannhund over. Vi var absolutt ikke lei av han, han var vår baby, og vi elsket han. Likevel var han en veldig stor risiko for andre. Det klarte vi ikke å gjøre noe med, til tross for at vi er svært erfarne hundeeiere, og hadde fått mye veiledning og hjelp med han. 

Det tok nesten livet av oss også, å måtte ta livet fra han. Men vi måtte gjøre det, fordi han ble en for stor risiko for andre. Det ville vært svært uansvarlig å omplassere han, samt at det ville krevd altfor mye av han å måtte tilpasse seg et nytt hjem. 

Jeg ser at du har en valp. Det er noe helt annet enn å ha en 55 kilo hund som ikke tåler at hverken folk eller hunder kommer i nærheten av seg. 

 

[AnonymBruker]

Hva med å la han trekke dekk? Da blir han mye mer sliten, samt dekket burde gjøre det vanskelig for han å gå til angrep..

Anonymkode: 4d6c2...ca2

[Majott]

6 timer siden, Den Lille Heksa skrev:

Dette høres litt ut som hunden min. Hun er ikke så ekstrem som hannhunden din, men hun reagerer veldig med bjeffing og knurring når folk og hunder kommer gående mot oss, og med katter og andre dyr som hun vil skremme vekk fra eiendommen, så hopper hun fremover mens hun lager en knurre-eller bjeffelyd, noen ganger høres det ut som en slags snorke-lyd, som om hun drar pusten mens hun knurrer. Hun lager mye vesen av seg og skal helt tydelig skremme, og kan også hoppe oppetter folk om hun syns de kommer for nær.
Jeg vet at det er schæfer, vizsla og leonberger i henne, og så er det minst èn ukjent rase, og dette mistenker jeg sterkt at er en spesiell vokter-rase, som rottweiler, mastiff eller en eller annen slags buskapsvokter.

Min ser også alltid rundt seg, hun er alltid "på jobb". Jeg kjenner ikke noe av dette igjen fra den schæferen jeg hadde før. Hun voktet, men var langt fra så ekstrem.
Hun er heller egentlig ikke uvennlig, men jeg må passe på hvordan hun blir introdusert for folk, slik at hun ikke oppfatter dem som "fremmede som kommer for nær" som er en mega-trigger.

Høres igrunn mye ut som dine hunder?

(Neste gang skal jeg ha labrador...)

Kjenner igjen mye av det du beskriver ja! Har også hatt schæfere, og de er ikke i nærheten av det vakt&vokt-instinktet som ligger i Cane Corsoen. Det er litt slitsom til tider, men man føler seg også veldig trygg der man går ute. 

 

[Gjest Overrasket]

Jeg kan ikke se at jeg har lest noenting i denne tråden som gjør at avlivning burde være engang i nærheten av aktuelt. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, ArtyFarty skrev:

Hva slags rase er det? Noen raser er for spesielt interesserte, og de som faktisk har kompetansen ønsker ikke nødvendigvis å overta en problemhund. Har du vært i kontakt med oppdretter for hjelp?

Det er en rottweiler. Har hatt rottweiler i familien før, snille brukshunder. Denne må nok ha blitt feil skrudd sammen. Det er oppdretteren sin første kull og de fikk bare to valper. Den andre ble dessverre påkjørt for to år siden. Oppdretter sier de ikke har mulighet til å ta imot en slik hund når de har hunder selv.

15 timer siden, Epiphany skrev:

 TS sa i tillegg at hunden er god med mennesker, og at det kun er andre hunder som er problemet. Finnes en del folk som bor på hytteområder hvor det sjeldent kommer andre hunder. 

Den er OK med mennesker, altså den bryr seg lite om folk rund, med mindre de kommer luskende i mørket.

 

15 timer siden, gjest- silje skrev:

Så hunden din har allerede angrepet 2 ganger?

Da tenker jeg at det du kan tenke tanken på avliving. Jeg kjenner ingen som er villige til å overta en hund som ikke kan se en annen hund engang før den skal angripe. Det å ha så kort lute, er faktisk et sterkt tegn på at han ikke har det særlig bra.

Synes du har jobbet mye ts, og det ser ut til at du har prøvd det meste.

Ja, den har angrepet to ganger. Heldigvis har det gått bra.

14 timer siden, Den Lille Heksa skrev:

Jeg lurer på hvilke metoder du bruker nå?

Forhindre møte med andre hunder fysisk. Bruk munnkurv for å unngå at du selv stresser, og bruk en sele med feste foran, med båndet gjerne også festet i et bredt halsbånd samtidig, slik at du kan raskt snu hunden og gå i en annen retning når dere ser en annen hund. Ha alltid utveier, aldri gå på smale steder hvor du ikke kan unnslippe. Om du må dra hunden med deg etter at den har begynt å utagere, gi MASSE godbiter for å minske sjansen for at det ble en dårlig opplevelse.

http://careforreactivedogs.com/start-here/

Nå unngår jeg alt av hund. På morgenen og kvelden luftes hunden i et byggefelt og jeg har ører og øyne spisset fordi jeg må følge med om jeg ser en hund og da går vi en annen vei. Det har blitt prøvd med alt av kindereggmetode, men det er umulig å øke avstand.

 

14 timer siden, Nasse1 skrev:

Avliving bør alltid være aller siste utvei. Det er snakk om et levende vesen her som fortjener livets rett. Atferdsproblemer skyldes i de fleste tilfeller eier og ikke hund. Ikke det at jeg mener eier er en dårlig eier, men at eier ikke har rett kompetanse, tid eller rett bosituasjon osv. Hunden kan da få det bedre i et annet hjem.

TS har du kontaktet FOD og hørt med dem? 

Jeg har ikke hatt kontakt med noen omplasseringsfirmaer. Jeg er livredd for at noen andre kommer til å sitte med dette problemet.

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier instruktørene da? Profesjonelle hundetrenere vil kunne endre atferden. Lurer på om det er noe med ditt kroppsspråk eller dynamikk som hunden fanger opp som utløser dette? Feks klassikeren om avisbudet eller postmannen; han som kommer hver dag, men aldri "får komme inn" - ikke rart hunder da oppfatter avisbudet/postmannen som fiende og flyr etter. I ditt tilfelle; kan det være du blir anspent når dere møter andre og hunden oppfatter deg som redd, på instinkt antar de dere møter er fiende og derfor angriper eller "firsvarer dere"? All ære for innsatsen, men du minner meg om de av mine venninner som er redd for å mislykkes som mor, som legger vanvittig energi ned i å gjøre ting riktig, men så er deres eneste el største problem at de ikke stoler på seg selv og ikke klarer å taktikken. I ditt tilfelle blir du ikke autoriteten men den som må beskyttes. Kanskje dere skal forsøker t kurs der treningen er av deg og din autoritet og trygghet og ikke hunden? Avlivning? Nei, please! Gi hunden eller andre en sjanse sammen. 

Anonymkode: f41ea...79f

Jeg stoler på meg selv og har ansett meg som en greit dyktig hundetrener. Altså denne hunden kunne en hel del ting, kan en hel del ting! Problemet er denne problemadferden.

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åååå, jeg kjenner meg igjen! Vi hadde en hund med voldsom aggresjon mot andre hunder. Hannhunder, tisper, valper. Store og små. Det viste seg at han kom fra en linje med flere individer med aggresjon, som hadde blitt avlet på. Foreldrene var derimot fine individer.

Jeg har hatt hund siden jeg var liten, og følte meg forberedt. Han ble kastrert før han ble 2, uten at dette hjalp i det hele tatt. Jeg var på utallige kurs, både med andre hunder og alene. Og det var en haug med ekspertråd fra selvutnevnte hundeeksperter. Også på diverse nettforum.... . Noen rådet meg til å drive med dressur, noe han trivdes godt med. Men jeg kunne ikke konkurrere, for han kunne plutselig tilte midt på banen og skjære av gårde for å spise en annen hund. Jeg måtte også legge turer til tidspunkt hvor sjansen var liten for å møte andre. Jeg skjønner veldig godt hva du sliter med, og jeg føler med deg.

Etterhvert ble folk redd han, selv om han var snill med mennesker. Mødre nappet til seg ungene når vi gikk forbi. Vi ler av det nå, men den gang var det fryktelig leit. Og la meg presisere en ting: Folk blir IKKE mindre redde når hunden har munnkurv! Hadde jeg hatt denne hunden i dag, hadde jeg avlivet den umiddelbart! Vi var i kontakt med dyrlege jevnlig, som støttet vår avgjørelse. Men vi ville gjerne lykkes og beholdt hunden til han var 5. Da ville et familiemedlem overta han. Dette familiemedlemmet var litt av en eremitt, så problemet ble jo delvis løst av at han ikke traff andre hunder. Likevel var det jo en prosess når han måtte vaksineres osv. Full fart på venterommet!

Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville gjort i din situasjon! Og ut i fra erfaring tror jeg veterinæren vil være enig. Det renner jo ikke over av hundeelskende eremitter i dette landet. Jeg skjønner hvorfor du ikke er glad i han. Du forbinder han kun med redsel og slit. De som synes dette er rart har aldri hatt en sint, stor hannhund!

Anonymkode: 9620d...87f

Jeg trodde heller aldri jeg skulle komme dit jeg er. Har alltid tenkt at den som ikke klarer å få skikk på hunden ikke er dyktig. Og avliving av en frisk hund? Hadde aldri falt meg inn før nå...

12 timer siden, Majott skrev:

Hvilken rase er dette? Det er bedre å gi råd etter hvilke instinkt hunden reagerer etter enn å gi generelle råd som liksom passer på alle.

 

 

Rottweiler

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i hundedrømmen som brast, og slik jeg leser innlegget ditt har du allerede forsøkt alle metoder, og vurderer egentlig avliving mot omplassering? Jeg er mot å omplassere hunder som har adferdsproblemer basert på frykt. Hunden vil bli mer utrygg av å miste de rammene den har, og problemene forsterkes.  Ny eier vil ofte ha lavere terskel til å sende hunden videre, pga kortere tilknytning, og jeg har sett alt for mange hunder være nevrotiske kasteballer før de ble avlivet tilslutt uansett. Fullstendig unødvendig, dersom første eier bare hadde tatt ansvar og avlivet.

De eneste tilfellene omplassering er greit er enten dersom eier er uegnet, og siden du har hatt flere adferdsmennesker innom går ut fra at det ikke gjelder deg, eller dersom man ramler over en person som har usedvanlig god kjemi med hunden, vilje til å forsøke, og mulighet til å gi den et liv uten de største utfordringene i hundens hverdag. I ditt tilfelle noen som bor slik til at de sjelden eller aldri møter andre hunder på tur. Slike mennesker vokser dessverre ikke på trær, men det går an å sende ut noen følere i nettverket sitt. 

Utover det, det er lov å avlive. Hundehold skal være en glede for både hund og eier. Slik du beskriver det er du utslitt, og hunden din nevrotisk. Ikke bra for noen av dere. Når man har kommet til det punktet at man synes det er greit å gå tur midt på natta har det egentlig gått for langt, men det er utrolig hvor mye man tilrettelegger for en problemhund, uten at man egentlig tenker over det. Og du vil ikke skjønne hvor stressa du egentlig er nå, før hunden er borte og du kan senke skuldrene. Da jeg/vi bestemte oss for å avlive fikk vi utrolig mye støtte fra folk rundt oss, når vi endelig fortalte hvor ille det var. Prøv å snakk med noen venner, i stedet for å skrive om det på nett, det er så lett for besserwissere å slenge med leppa uten å måtte ansvar her, så du kan ikke legge for stor vekt på svarene du får. 

Anonymkode: 8bee9...d93

Takk for tipset, har pratet med en del i hundemiljøet og mange anbefalte å avlive. Vet ikke hvorfor jeg følte jeg trengte bekreftelse fra forumet.

Anonymkode: e9318...d8e

[Gjest Timaras]

En hund trenger en som er avslappet, MEN og kan være dens sjef. Nå er det hunden som styrer deg. Slutt å vær snill, vis hvem som er sjefen både ute og inne.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her synes jeg det er like mye du som har feilet. Liker du ikke røyting så skaffer du deg ikke en hund som røyter!

Og angående følsom mage og å spise ting ute - her er det du som er nødt til å hindre hunden i å spise ting, og lære den å ikke gjøre det. Uhell som å spise en nål er bare uhell, og uhell skjer, men det er eier som må være påpasselig.

Anonymkode: 8f438...aa7

Å røyte mye hver dag er ikke normalt. Glad jeg slipper det nå  Fikk egentlig høre at rasen kun skifter pels to ganger i året..

Men det som fikk oss til å gi han ifra oss var fordi han dro av all kraft på lufteturene, og ikke kom på innkalling. Man kan desverre ikke alltid hindre at en hund får i seg mat/ting de ikke skal ha, da de har en overlegen luktesans. Hunden vi hadde kunne finne matrester med krydder i, som han fikk diaré av. Og ofte skjedde dette uten at vi var klar over funnene hans. Det skulle aldri mye til. Det var nok med en ørliten tacokjøttbit. Dette slet oss ut, og huset føltes etterhvert uhygienisk ut. 

Vil fraråde alle å skaffe dere bc hund😊 Mange av disse hundene stresser seg til idioter.. Vi har hatt 5 personer som ønsket å overta han, men som ombestemte seg etter å ha gått tur med han. Tilbakemeldingen fra alle var at han var for stor og sterk. Egner seg overhodet ikke til små barn.

Anonymkode: 9e969...6c9

[ArtyFarty]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en rottweiler. Har hatt rottweiler i familien før, snille brukshunder. Denne må nok ha blitt feil skrudd sammen. Det er oppdretteren sin første kull og de fikk bare to valper. Den andre ble dessverre påkjørt for to år siden. Oppdretter sier de ikke har mulighet til å ta imot en slik hund når de har hunder selv.

Fine oppdretteren det... Men med økt popularitet så dukker det også opp useriøse oppdrettere, dessverre.

Det kan muligens være forsøket verdt å snakke med rottweilerklubben. De har mange dyktige folk, som kan rasen. Er det håp, så vil noen der kunne finne det.

[Epiphany]

8 timer siden, Majott skrev:

Jeg beskrev vår hannhund over. Vi var absolutt ikke lei av han, han var vår baby, og vi elsket han. Likevel var han en veldig stor risiko for andre. Det klarte vi ikke å gjøre noe med, til tross for at vi er svært erfarne hundeeiere, og hadde fått mye veiledning og hjelp med han. 

Det tok nesten livet av oss også, å måtte ta livet fra han. Men vi måtte gjøre det, fordi han ble en for stor risiko for andre. Det ville vært svært uansvarlig å omplassere han, samt at det ville krevd altfor mye av han å måtte tilpasse seg et nytt hjem. 

Jeg ser at du har en valp. Det er noe helt annet enn å ha en 55 kilo hund som ikke tåler at hverken folk eller hunder kommer i nærheten av seg. 

 

Men deres tilfelle er ikke det samme som TS sitt. Hennes hund har ingen problemer med mennesker, kun andre hunder. Det må da finnes mennesker som ikke bor midt i byen hvor det luftes hundrevis av hunder døgnet rundt? Som sagt, min far tok imot en omplasseringshund som hadde problemer med andre hunder, fordi han bor på en gård mitt i ingenmannsland. Er nok ikke flyst av disse menneskene, men poenget mitt er at det er verdt et forsøk.

Har heller aldri sammenlignet situasjonen med min valp, jeg er fullt klar over at en stor hannhund er mye hardere å håndtere enn den lille pysa mi. 

[Epiphany]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en rottweiler. Har hatt rottweiler i familien før, snille brukshunder. Denne må nok ha blitt feil skrudd sammen. Det er oppdretteren sin første kull og de fikk bare to valper. Den andre ble dessverre påkjørt for to år siden. Oppdretter sier de ikke har mulighet til å ta imot en slik hund når de har hunder selv.

Den er OK med mennesker, altså den bryr seg lite om folk rund, med mindre de kommer luskende i mørket.

 

Ja, den har angrepet to ganger. Heldigvis har det gått bra.

Nå unngår jeg alt av hund. På morgenen og kvelden luftes hunden i et byggefelt og jeg har ører og øyne spisset fordi jeg må følge med om jeg ser en hund og da går vi en annen vei. Det har blitt prøvd med alt av kindereggmetode, men det er umulig å øke avstand.

 

Jeg har ikke hatt kontakt med noen omplasseringsfirmaer. Jeg er livredd for at noen andre kommer til å sitte med dette problemet.

Jeg stoler på meg selv og har ansett meg som en greit dyktig hundetrener. Altså denne hunden kunne en hel del ting, kan en hel del ting! Problemet er denne problemadferden.

Jeg trodde heller aldri jeg skulle komme dit jeg er. Har alltid tenkt at den som ikke klarer å få skikk på hunden ikke er dyktig. Og avliving av en frisk hund? Hadde aldri falt meg inn før nå...

Rottweiler

Takk for tipset, har pratet med en del i hundemiljøet og mange anbefalte å avlive. Vet ikke hvorfor jeg følte jeg trengte bekreftelse fra forumet.

Anonymkode: e9318...d8e

Om du kjenner at nok er nok, så er avgjørelsen din å ta. Jeg anbefaler at du prøver å omplassere til noen som har enten erfaring med rasen/atferdsproblemer eller til noen som bor litt i skyggen, langt unna andre hunder - men jeg har ikke alltid rett. Dette handler om å følge magefølelsen, og du har allerede kjempet hardt for denne hunden. Jeg har aldri avlivet et dyr, er vegetarianer og kjemper for dyrs rettigheter på det daglige, så mine meninger rundt dette er nok litt strenge. Jeg tenker at så lenge du har gjort ditt beste, og veterinær støtter avgjørelsen, så kan det være noe å tenke på.