Gastric Sleeve slankeoperasjon i utlandet

[Reveenka]

Jeg har to venner som har tatt gastric sleeve operasjon i utlandet, begge har hatt varierende resultat mye pga manglende oppfølgning i forkant og etterkant av operasjonen. Begge har fått problemer med å ta opp nok næring og vitaminer og mineraler så de må ta mye kosttilskudd som fyller magen. Hun ene har også fått markant dårligere helse etter operasjonen. Ingen av de var klar over hvor store begrensninger operasjonen ville føre til med tanke på matglede og mageproblemer. Mat er fremdeles "et problem" bare på en annen måte som de sier.

Til TS så vil jeg anbefale deg å heller søke hjelp hos ernæringsfysiolog og psykolog med kompetanse på spiseproblematikk. Det er ikke størrelsen på magen som er problemet hos en som lider av fedme, det er spiseproblematikk og det får du best hjelp hos en som har kompetanse på nettopp spiseproblematikk.

[Leo]

Med så "lav" BMI ville jeg ikke ha tenkt tanken på operasjon en gang. Til det er i mine øyne risikoen for høy i forhold til hva du kan oppnå og en operasjon er i hvert fall ingen "quick fix" i forhold til hvordan takle livet generelt. Det må du uansett lære deg på andre måter. Senvirkningene av slike operasjoner vet man også foreløpig lite om.

Og du går jo ikke på uforklarlig vis opp to kilo når du har gått ned en. Da er du enten syk eller spiser helt feil. Dietter av forskjellig slag fungerer heller ikke. Det som fungerer er vanlig, sunn mat i normale mengder og det finnes mange programmer/apper som kan hjelpe deg å holde orden på kostholdet og kaloriinntaket ditt hvis du synes det er vanskelig på egenhånd. Fysisk aktivitet er selvfølgelig også bra, men du skal faktisk trene ganske mye før det vil ha noen særlig betydning for vektnedgangen din.

Og jeg sitter ikke her på min høye hest som en sylslank sylfide. Jeg har p.t. noe lavere BMI enn deg, men jeg har gått ned en del kilo de siste par månedene og med et vanlig, sunt kosthold er det overraskende enkelt. Jeg sitter også her med en skade etter en operasjon som gikk galt og ikke ti ville hester skal få slept meg til et kirurgisk inngrep som ikke er strengt nødvendig. Hvilket jeg da altså mener at en slik operasjon ikke er i ditt tilfelle.

[AnonymBruker]

Som en person med magesykdom syns jeg det er horribelt at folk tar en operasjon der magefunksjonen deres vil være ødelagt i etterkant. Det er helt for jævlig å ikke kunne spise uten å bli dårlig med diare eller kvalme i etterkant. Å måtte unngå visse matvarer resten av livet. Det er en jævla luksus å kunne spise det man vil uten å føle seg for jævlig etterpå. Det er noe dritt å aldri kunne spise ute på restaurant for du risikerer å bli dårlig i flere dager etterpå, eller du må alltid ha med egen mat når du besøker andre for du vet ikke hvordan du reagerer på andres mat.

Anonymkode: cfd07...f2a

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke du nødvendigvis skal høre på alle de negative her! Når man har ett spiseproblem så er det ikke så enkelt å si: bare slutt å spis så mye pg tren". Når vekten går såpass ut over livskvaliteten og man ikke klarer å finne styrken inni seg til å få bukt med problemet selv så kan operasjon være en fin løsning! Jeg skrev tidligere i innlegget at jeg tok en operasjon for noen mnd siden og har gått ned over 20 kg. BMI en min var "bare" 33 men jeg gjorde det for å ikke gå mer opp i vekt og selv om det ikke er en quick fix så har det totalt forandret forholdet mitt og synet mitt på mat. Til det positive! Dagene mine består ikke av å kun tenke på og planlegge neste måltid/fråtsing og gå med konstant dårlig samvittighet over min manglende selvkontroll og ikke minst, føle meg mislykket som ikke bare begynner å spise mindre og trene mer. De som aldri har slitt med overspising skjønner ikke helt hva det innebærer og hvor altoppslukende disse tankene er! Etter en operasjon er man tvunget til å forandre spisemønstrene sine og drastisk kutte ned på porsjonstørrelsene og for meg har dette ført til at disse tankene mer eller mindre er forsvunnet. Jeg føler meg mer opplagt, er automatisk flinkere til å spise sunnere, gått ned mange kilo og for første gang på mange år, begynt å få det bra med meg selv igjen! Har aldri angret ett sekund! Jeg fikk nok rett og slett og bestilte operasjon og fikk det gjort fire uker etter. En av mine aller beste beslutninger! Om du trådstarter ønsker å snakke på PM så gi beskjed så sender jeg deg en mld. 

Anonymkode: 1c885...ab8

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som en person med magesykdom syns jeg det er horribelt at folk tar en operasjon der magefunksjonen deres vil være ødelagt i etterkant. Det er helt for jævlig å ikke kunne spise uten å bli dårlig med diare eller kvalme i etterkant. Å måtte unngå visse matvarer resten av livet. Det er en jævla luksus å kunne spise det man vil uten å føle seg for jævlig etterpå. Det er noe dritt å aldri kunne spise ute på restaurant for du risikerer å bli dårlig i flere dager etterpå, eller du må alltid ha med egen mat når du besøker andre for du vet ikke hvordan du reagerer på andres mat.

Anonymkode: cfd07...f2a

Dette er langt fra min erfaring etter operasjonen! Sleeve er ett mye mindre inngrep enn GB. Jeg spiser det meste av mat og på restauranter osv bestiller jeg alltid bare en forrett da jeg ikke har sjans til å spise mer. I begynnelsen kan man lett bli kvalm men dette gikk over etter noen uker. Pr i dag har jeg ingen problemer, føler kun ett ubehagelig press i magen om jeg spiser for fort eller ikke tygger godt nok.

Anonymkode: 1c885...ab8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes ikke du nødvendigvis skal høre på alle de negative her! Når man har ett spiseproblem så er det ikke så enkelt å si: bare slutt å spis så mye pg tren". Når vekten går såpass ut over livskvaliteten og man ikke klarer å finne styrken inni seg til å få bukt med problemet selv så kan operasjon være en fin løsning! 

Anonymkode: 1c885...ab8

Da trenger man å hjelp av profesjonelle som kan hjelpe med følelser, tanker og holdninger knyttet til mat, f.eks. psykolog eller psykiater. Jeg kan ikke forstå det på annen måte enn at man ved å ta en slik operasjon uten grundig og god terapi før, under og etter, fjerner man kun symptomet, ikke problemet.

Anonymkode: 9c7e4...be5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes ikke du nødvendigvis skal høre på alle de negative her! Når man har ett spiseproblem så er det ikke så enkelt å si: bare slutt å spis så mye pg tren". Når vekten går såpass ut over livskvaliteten og man ikke klarer å finne styrken inni seg til å få bukt med problemet selv så kan operasjon være en fin løsning! Jeg skrev tidligere i innlegget at jeg tok en operasjon for noen mnd siden og har gått ned over 20 kg. BMI en min var "bare" 33 men jeg gjorde det for å ikke gå mer opp i vekt og selv om det ikke er en quick fix så har det totalt forandret forholdet mitt og synet mitt på mat. Til det positive! Dagene mine består ikke av å kun tenke på og planlegge neste måltid/fråtsing og gå med konstant dårlig samvittighet over min manglende selvkontroll og ikke minst, føle meg mislykket som ikke bare begynner å spise mindre og trene mer. De som aldri har slitt med overspising skjønner ikke helt hva det innebærer og hvor altoppslukende disse tankene er! Etter en operasjon er man tvunget til å forandre spisemønstrene sine og drastisk kutte ned på porsjonstørrelsene og for meg har dette ført til at disse tankene mer eller mindre er forsvunnet. Jeg føler meg mer opplagt, er automatisk flinkere til å spise sunnere, gått ned mange kilo og for første gang på mange år, begynt å få det bra med meg selv igjen! Har aldri angret ett sekund! Jeg fikk nok rett og slett og bestilte operasjon og fikk det gjort fire uker etter. En av mine aller beste beslutninger! Om du trådstarter ønsker å snakke på PM så gi beskjed så sender jeg deg en mld. 

Anonymkode: 1c885...ab8

Nå har jeg muligens en annen forståelse av ordet "negativ", og folk gjør uansett som de vil, men jeg synes det er temmelig drastisk (kanskje tilogmed negativt) å ødelegge kroppen sin for å gå ned i vekt. "Spis mindre, tren mer" er kun "det overordnede målet" - som operasjonen kan være en metode (om enn mangelfull) for å oppnå, det finnes mange andre metoder (mer og mindre mangelfulle). TS har "prøvd utallige dietter" (tydeligvis alle mangelfulle), men ikke funnet én som har gjort at hun(?) (med en god porsjon innsats) kunne holde seg til kaloriunderskudd over tid - da hadde hun(?) gått ned i vekt. 

Jeg har selv slitt med overspising, jeg vet hvor altoppslukende tankene er, jeg vet hvor mislykket man føler seg, men jeg kunne såvisst finne styrken inni meg til å slutte med det. Det er helt riktig at når man endrer spisemønsteret til det bedre og spiser mer normale porsjoner, og ser at det faktisk går helt fint, begynner man å bekymre seg mindre, og når man istedenfor å bunkre opp med søtsaker og snacks, konsentrerer seg om å få i seg det man trenger, vil man automatisk pense over på et sunnere kosthold - og man vil føle seg markant bedre, så man fortsetter med det - da går man ned i vekt, og man blir der.

Anonymkode: 7b8f8...cd2

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis ikke penger er problemet, hvorfor ikke bare gjøre det i Norge? Jeg gjorde det på Gjøvik og betalte 86000. Jeg hadde heller ikke fått dekket det offentlig da bmi en min var på 33 og ellers frisk. Jeg har ikke angret en dag! Nå noen mnd senere er jeg 25 kg lettere og har endelig begynt å se på meg selv med positive øyne! 

Anonymkode: 1c885...ab8

Men får man ikke mye løs hud? Dette må man vel betale selv om man har tatt privat operasjon. Fint det funker uansett. Er ikke ts.

Anonymkode: 127e1...1c6

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da trenger man å hjelp av profesjonelle som kan hjelpe med følelser, tanker og holdninger knyttet til mat, f.eks. psykolog eller psykiater. Jeg kan ikke forstå det på annen måte enn at man ved å ta en slik operasjon uten grundig og god terapi før, under og etter, fjerner man kun symptomet, ikke problemet.

Anonymkode: 9c7e4...be5

Jeg har fått profesjonell hjelp uten at det fjernet problemet nevneverdig. Etter operasjonen derimot så har tankemønsteret mitt forandret seg veldig. Så for meg var det altså ikke slik at det bare fjernet symptomet.

Anonymkode: 1c885...ab8

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men får man ikke mye løs hud? Dette må man vel betale selv om man har tatt privat operasjon. Fint det funker uansett. Er ikke ts.

Anonymkode: 127e1...1c6

 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men får man ikke mye løs hud? Dette må man vel betale selv om man har tatt privat operasjon. Fint det funker uansett. Er ikke ts.

Anonymkode: 127e1...

Jeg har ikke fått ett problem med dette foreløpig men det kommer nok også an på hvor stor man har vært og hvor mye man har gått ned. Man kan få det dekket av det offentlige om man har overheng og plager med f.eks sopp eller sår osv. 

Anonymkode: 1c885...ab8

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg muligens en annen forståelse av ordet "negativ", og folk gjør uansett som de vil, men jeg synes det er temmelig drastisk (kanskje tilogmed negativt) å ødelegge kroppen sin for å gå ned i vekt. "Spis mindre, tren mer" er kun "det overordnede målet" - som operasjonen kan være en metode (om enn mangelfull) for å oppnå, det finnes mange andre metoder (mer og mindre mangelfulle). TS har "prøvd utallige dietter" (tydeligvis alle mangelfulle), men ikke funnet én som har gjort at hun(?) (med en god porsjon innsats) kunne holde seg til kaloriunderskudd over tid - da hadde hun(?) gått ned i vekt. 

Jeg har selv slitt med overspising, jeg vet hvor altoppslukende tankene er, jeg vet hvor mislykket man føler seg, men jeg kunne såvisst finne styrken inni meg til å slutte med det. Det er helt riktig at når man endrer spisemønsteret til det bedre og spiser mer normale porsjoner, og ser at det faktisk går helt fint, begynner man å bekymre seg mindre, og når man istedenfor å bunkre opp med søtsaker og snacks, konsentrerer seg om å få i seg det man trenger, vil man automatisk pense over på et sunnere kosthold - og man vil føle seg markant bedre, så man fortsetter med det - da går man ned i vekt, og man blir der.

Anonymkode: 7b8f8...cd2

Det er kjempe flott at du har klart det! For meg ble det på en måte siste løsning og jeg er glad hver dag for at jeg valgte dette. På under ett halvt år er jeg gått fra å være deprimert og trist til å ha fått tilbake stor livsglede, kontroll på tankene og matinntaket og gleden av å shoppe klær og kunne gli lett inn i klær uten å føle at ingenting passer. Det er klart at å velge å opereres er en stor beslutning og man må være klar for det som kommer og tydelig på at dette er en hjelp og at mye sitter i hodet. Jeg har oppriktig gledet meg over at jeg ikke kan spise noe særlig og det har ikke vært trist eller ett tilbakeslag og ikke kunne fråtse lenger. Man må ha riktig innstilling til det og tenke at det er starten på ett nytt liv med de begrensningene det innebærer. Jeg tar vitaminene mine hver dag og ligger der jeg skal være såpass kort tid etter.

Anonymkode: 1c885...ab8

[AnonymBruker]

På 27.11.2016 den 16.19, Strixvaria skrev:

Jeg ville ikke ha gjort det på den måten, det synes jeg høres veldig sketchy ut. De kan godt være flinke, men du får jo ingen oppfølging etterpå, og du vil være helt alene der nede. Det firmaet jeg brukte har en ordning med likemann, dvs. en tidligere operert er med på turen nedover og man pleier å reise sammen en 3-4 stk, også kan du ha med deg ledsager for en billig penge. Det satte jeg veldig pris på, for h*n som var operert kunne svare på masse spørsmål og var til stede for oss i dagene etter operasjonen. De fra firmaet har også egne ansatte der nede som snakker norsk og språket i landet, og de kom innom sykehuset og passet på at vi hadde det bra. Og selv om det nå er over 3 år siden jeg ble operert kan jeg når som helst ringe klinikken i Norge og få hjelp til hva det måtte være. Det er en stor trygghet å vite at du har leger, sykepleiere og andre som du alltid kan spørre om du lurer på noe. Og jeg har hatt noen komplikasjoner, og opplevd at de tok det på alvor (ikke noe pga selve operasjonen, men ting som har skjedd flere år etterpå) - og de Facebook-gruppene er også fine, for man kan spørre andre opererte, man kan dele oppskrifter, treningstips og alt mulig annet.

Jeg tror at når man har kommet til det punktet at man må anerkjenne at man ikke klarer dette uten operasjon, så vet man det med seg selv. Send meg gjerne PM om du vil - det er ikke alle detaljer jeg vil legge ut her åpent på forumet.  

Hvilket sykehus var dette?  

Anonymkode: 4624f...494