AnonymBruker Skrevet 27. november 2016 #1 Skrevet 27. november 2016 Siden jeg var barn har jeg kjempet mot morgentrettheten. Mine søsken og søskenbarn har alltif stått opp tidligere enn meg. Jeg kunne ligge til 12 på dagen :(. Hatt korte perioder i livet der jeg har stått opp 9 på morgenen, og syntes at å sove til 11 var veeldig lenge. Men dette har aldri vært langvarig. Jeg sover gjerne til 12-1 på dagen nå og er 25 år. Jeg virkelig sliter med å komme meg opp. Er det noe jeg spiser? I tillegg blir jeg veldig nedstemt av å være inne en hel dag. Kan dette være tegn på depresjon? Jeg føler ikke selv jeg er veldig langt nede, men mulig det er fordi jeg er vant med å være slik. Jeg var super deppa når keg var 16. Kostholdet var rævva, skulket skolen fordi jeg sov til den var derdig for dagen og var våken om nettene.. Anonymkode: e3a00...9d3
AnonymBruker Skrevet 27. november 2016 #2 Skrevet 27. november 2016 Høres bare ut som du er et B-menneske; de er våken lengre og sover lengre, mens A-mennesker sovner tidlig og står opp tidlig. Har ei bekjent som er skikkelig A-menneske; er stuptrøtt kl. 19-20, våkner 04-05 o, nattmorran og er kjempeopplagt. Håpløst for henne å gjøre noe på ettermiddagene:P Jeg er et B-menneske, tror ikke jeg har klart å sovne før midnatt siden tidlig barneskole. Gjorde foreldrene mine gal Er sånn enda og jeg bikker snart 30. Anonymkode: b58fe...4da
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå