Hvordan takle svigermor?

[AnonymBruker]

Tips til hvordan jeg kan takle min svigermor?

Jeg har i alle år vært ingenting annet enn hyggelig, blid, nysgjerrig, oppløftende, gitt komplimenter, virket interessert, hjulpet til med flytting, baking, vasking osv osv. Dermed tror jeg ikke det er jeg som er (det største) problemet. Svigermor har derimot i løpet av ti år aldri noensinne (!!!) vært direkte snill mot meg, f. eks sagt noe fint, tilbydd meg hjelp, satt pris på noe jeg har gjort for henne eller en gang spurt meg hvordan jeg har det, hvordan det går i nyjobben(e) og mye mer. Det er akkurat som at jeg ikke eksisterer i hennes verden, eller at jeg ikke har noen verdi. Jeg synes det er merkelig at hun aldri har spurt meg når jeg har startet i en ny jobb hvordan det går? (jobber etter endt 5årig utdanning). Hvis jeg har vært på ferietur eller annet uten samboeren min har hun aldri spurt meg hvordan jeg hatt det. Da jeg studerte spurte hun aldri hvordan det gikk med meg. Er det for mye å forlange?  Faktisk hvis noen andre (f. eks svigerfar) tar opp f. eks hvordan jeg har hatt det på tur, er hun snar med å skifte tema. Jeg synes det er helt merkelig. Når vi har samtaler er det kun om henne, hvor jeg spør, er nysgjerrig, lytter osv. Når det gjelder samboeren min og hennes familie ellers, holder hun ikke på sånn. 

Dette er greit nok, man kan vel ikke forlange at alle skal være hyggelige og snille. Men det verste av alt er at hun som regel hver gang jeg er på besøk klarer på en eller annen måte å  komme med små stikk. Dette kan være om meg som mor, om mitt utseende etc. Hvordan svarer man tilbake mot slike passiv-aggressive kommentarer? Hittil har jeg oversett, men med tanke på hvor mange år det har foregått har det åpenbart ikke fungert. I tillegg til dette prøver hun ofte hvis jeg har gjort noe bra, til å få det til å bli negativt, f. eks det at jeg jobber frivillig.

I tillegg til dette respekterer hun ikke regler ovenfor datteren vår, f. eks kan hun gi henne godteri flere ganger i uken (hvis vi er på besøk så ofte) rett foran øynene våre selv om vi har sagt at det ikke er ok - nesten som om hun gjør det på trass. 

Jeg synes alt dette er så slitsomt. Jeg er generelt sett opptatt av å leve i harmoni og kjærlighet (), men det er så utrolig vanskelig å ikke la seg irritere når man må omgås av en slik person. 

Anonymkode: 859ef...652

[AnonymBruker]

Det virker mange ganger som at dere unge svigerdøtre leter etter problemområder ved deres svigermødre. 

Anonymkode: dc147...bd4

[AnonymBruker]

Her er noen artikler som kan være til hjelp

http://www.sinnetshelse.no/artikler/svigermor.htm

http://www.kk.no/livsstil/slik-takler-du-svigermor-23665

https://www.nrk.no/livsstil/slik-takler-du-svigermor-1.7984587

 

Anonymkode: 96b61...500

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker mange ganger som at dere unge svigerdøtre leter etter problemområder ved deres svigermødre. 

Anonymkode: dc147...bd4

Det er ikke tilfellet her i alle fall. Dersom man har problemer med venninner kan man unngå å treffe dem, men det som er så spesielt med svigerfamilien er at man er nødt til og omgås. Jeg tror heller det er derfor det ofte oppstår problemer  Jeg liker ikke og være rundt mennesker som trekker meg ned og generelt har en negativ energi, det er det som er problemet mitt. Så spørsmålet er hvordan man imøtegår en slik type oppførsel, helst for å stoppe den? Skal man si i fra eller ikke? Osv.
Du er kanskje svigermor selv, så jeg tar gjerne i mot tips fra deg!
 

Anonymkode: 859ef...652

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er noen artikler som kan være til hjelp

http://www.sinnetshelse.no/artikler/svigermor.htm

http://www.kk.no/livsstil/slik-takler-du-svigermor-23665

https://www.nrk.no/livsstil/slik-takler-du-svigermor-1.7984587

 

Anonymkode: 96b61...500

Tusen takk!

Anonymkode: 859ef...652

[AnonymBruker]

Folk er lei svigermortråder. Derfor lite respons på tråden din.

Ja, jeg er svigermor, men vi har ikke problemer, eller gidder ihvertfall ikke å lage problemer. Å sette opp regler for svigerforeldrene er noe av det dummeste du gjør. Det er å be om et problematisk forhold. 

Anonymkode: dc147...bd4

[AnonymBruker]

Send mannen på besøk og bli hjemme selv. Jeg har en stemor som er likedan og jeg har sagt klart ifra til min far at jeg ikke vil ha NOE med henne å gjøre så lenge hun ikke klarer å respektere meg.

Anonymkode: 9df2e...053

[exictence]

Du gir ikke konkrete eksempler. Bare på at hun ikke spør, og at hun får det til å virke negativt det du gjør. 

Hva direkte gjør hun (sier) for å få det til å virke negativt at du jobber som frivillig?

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Så spørsmålet er hvordan man imøtegår en slik type oppførsel, helst for å stoppe den? Skal man si i fra eller ikke? Osv.
Du er kanskje svigermor selv, så jeg tar gjerne i mot tips fra deg!
 

Anonymkode: 859ef...652

Kan forstå at det er kjedelig å være med sånne personer som trekker deg ned. Men du får prøve å bite i det sure eple, kanskje klare å vende det positivt, for din samboers skyld. Tenk, det er din elskedes mor. Det betyr mye for ham at du er imøtekommende med hans familie. Du klarer å være overbærende, og det er en god følelse å kunne klare å ikke behøve å være like negativ igjen til din svigermor. Det blir det ikke noe bedre av, kan jeg love deg. Heller motsatt. 

Tenk at du gleder din samboer, så gleder du deg samtidig  

Endret 26. november 2016 av exictence

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk er lei svigermortråder. Derfor lite respons på tråden din.

Ja, jeg er svigermor, men vi har ikke problemer, eller gidder ihvertfall ikke å lage problemer. Å sette opp regler for svigerforeldrene er noe av det dummeste du gjør. Det er å be om et problematisk forhold. 

Anonymkode: dc147...bd4

Hehe, det skjønner jeg godt. Takk for svar! Nei, det beste er jo å ikke lage problemer. Jeg har unngått å sette opp "regler", og skal prøve å unngå det i fremtiden. Blir vel heller ikke å konfrontere henne neste gang hun er frekk mot meg som person, det har andre som har konfrontert henne angret på i ettertid  Jeg skal prøve å lære meg å leve med henne, og ikke la hennes negativitet gå ut over mitt liv. Det hjalp kanskje bare å få det ut. Ikke at jeg har gått så detaljert til verks, for jeg er redd for at hun mot formodning skulle lese her inne. 

Anonymkode: 859ef...652

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Send mannen på besøk og bli hjemme selv. Jeg har en stemor som er likedan og jeg har sagt klart ifra til min far at jeg ikke vil ha NOE med henne å gjøre så lenge hun ikke klarer å respektere meg.

Anonymkode: 9df2e...053

Takk for svar  Det blir nok en del mer av den løsningen, ja. Godt å høre at vi er flere, men selvfølgelig trist også

Anonymkode: 859ef...652

[AnonymBruker]

31 minutter siden, exictence skrev:

Du gir ikke konkrete eksempler. Bare på at hun ikke spør, og at hun får det til å virke negativt det du gjør. 

Hva direkte gjør hun (sier) for å få det til å virke negativt at du jobber som frivillig?

 

Kan forstå at det er kjedelig å være med sånne personer som trekker deg ned. Men du får prøve å bite i det sure eple, kanskje klare å vende det positivt, for din samboers skyld. Tenk, det er din elskedes mor. Det betyr mye for ham at du er imøtekommende med hans familie. Du klarer å være overbærende, og det er en god følelse å kunne klare å ikke behøve å være like negativ igjen til din svigermor. Det blir det ikke noe bedre av, kan jeg love deg. Heller motsatt. 

Tenk at du gleder din samboer, så gleder du deg samtidig  

Takk for svar  Jeg har gått veldig lite detaljert til verks, for jeg er redd for at hun eller noen andre skal lese her inne... Jeg har masse eksempler å komme med, men jeg tror jeg holder det for meg selv. Har vel innsett at hennes væremåte bare er noe jeg må leve med. 

Ja, jeg prøver å "keep it together" for hans skyld. Han er på "min" side (sier han i alle fall) og forstår frustrasjonen min, ettersom hun har problemer med mange andre personer i livet sitt, og har vært sånn i alle år. Han er også redd for at jeg skal konfrontere henne, for han vet hvordan hun ville reagert... Så jeg skal prøve å la vær, og fortsette å være imøtekommende uavhengig av hva jeg får tilbake

Anonymkode: 859ef...652

[AnonymBruker]

Hva tror du kan være bakgrunnen for denne måten hun er på ovenfor deg da? Føler hun at du er utilstrekkelig? alt for egenrådig og tar for lite hensyn til henne osv? Om du evner å resonnere deg frem til årsaken til problemet så er det også mye lettere og hanskes med.

Anonymkode: 701c1...e32

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tror du kan være bakgrunnen for denne måten hun er på ovenfor deg da? Føler hun at du er utilstrekkelig? alt for egenrådig og tar for lite hensyn til henne osv? Om du evner å resonnere deg frem til årsaken til problemet så er det også mye lettere og hanskes med.

Anonymkode: 701c1...e32

Jeg har tenkt på dette, ofte! Og har kommet til at det ikke kan ha noe med meg å gjøre, i alle fall ikke med en legitim grunn

Anonymkode: 859ef...652

[AnonymBruker]

Det går absolutt an (og du bør!) sette deg i respekt overfor henne. Dette behøver ikke å innebære konfrontasjon. Akkurat det at hun ikke spør deg om ting, det må du bare leve med. Men hvis hun kommer med frekkheter eller stikk, så si overrasket: Hva mente du med det? Eller: Hvorfor spør du om det? Eller: Mente du at.... - og så formuler direkte den meningen du tror ligger under. Da vil hun sikkert bortforklare eller si, jeg mente bare at... Da sier du bare Åja - og lar det ligge. Poenget er at hun vet at du hører hva hun sier og holder henne ansvarlig. Hver gang! Prøv! Og ikke prøv å tekkes henne, da virker du bare svak. Vær vennlig, men bestemt. 

Anonymkode: 9a408...7aa

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går absolutt an (og du bør!) sette deg i respekt overfor henne. Dette behøver ikke å innebære konfrontasjon. Akkurat det at hun ikke spør deg om ting, det må du bare leve med. Men hvis hun kommer med frekkheter eller stikk, så si overrasket: Hva mente du med det? Eller: Hvorfor spør du om det? Eller: Mente du at.... - og så formuler direkte den meningen du tror ligger under. Da vil hun sikkert bortforklare eller si, jeg mente bare at... Da sier du bare Åja - og lar det ligge. Poenget er at hun vet at du hører hva hun sier og holder henne ansvarlig. Hver gang! Prøv! Og ikke prøv å tekkes henne, da virker du bare svak. Vær vennlig, men bestemt. 

Anonymkode: 9a408...7aa

Tusen takk for et konkret råd! Jeg skal vurdere å prøve dette, tror kanskje det hadde fungert. Jeg vil bare ha stopp på disse stikkene. Så tusen takk! Høres ut som at du har erfaring på området 

Anonymkode: 859ef...652

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for et konkret råd! Jeg skal vurdere å prøve dette, tror kanskje det hadde fungert. Jeg vil bare ha stopp på disse stikkene. Så tusen takk! Høres ut som at du har erfaring på området 

Anonymkode: 859ef...652

Stemmer det ja!  20 års erfaring med en svigermor (eller rettere sagt ste-svigermor) fra h...Nå står hun nesten i givakt når jeg kommer 

Anonymkode: 9a408...7aa

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tips til hvordan jeg kan takle min svigermor?

Jeg har i alle år vært ingenting annet enn hyggelig, blid, nysgjerrig, oppløftende, gitt komplimenter, virket interessert, hjulpet til med flytting, baking, vasking osv osv. Dermed tror jeg ikke det er jeg som er (det største) problemet. Svigermor har derimot i løpet av ti år aldri noensinne (!!!) vært direkte snill mot meg, f. eks sagt noe fint, tilbydd meg hjelp, satt pris på noe jeg har gjort for henne eller en gang spurt meg hvordan jeg har det, hvordan det går i nyjobben(e) og mye mer. Det er akkurat som at jeg ikke eksisterer i hennes verden, eller at jeg ikke har noen verdi. Jeg synes det er merkelig at hun aldri har spurt meg når jeg har startet i en ny jobb hvordan det går? (jobber etter endt 5årig utdanning). Hvis jeg har vært på ferietur eller annet uten samboeren min har hun aldri spurt meg hvordan jeg hatt det. Da jeg studerte spurte hun aldri hvordan det gikk med meg. Er det for mye å forlange?  Faktisk hvis noen andre (f. eks svigerfar) tar opp f. eks hvordan jeg har hatt det på tur, er hun snar med å skifte tema. Jeg synes det er helt merkelig. Når vi har samtaler er det kun om henne, hvor jeg spør, er nysgjerrig, lytter osv. Når det gjelder samboeren min og hennes familie ellers, holder hun ikke på sånn. 

Dette er greit nok, man kan vel ikke forlange at alle skal være hyggelige og snille. Men det verste av alt er at hun som regel hver gang jeg er på besøk klarer på en eller annen måte å  komme med små stikk. Dette kan være om meg som mor, om mitt utseende etc. Hvordan svarer man tilbake mot slike passiv-aggressive kommentarer? Hittil har jeg oversett, men med tanke på hvor mange år det har foregått har det åpenbart ikke fungert. I tillegg til dette prøver hun ofte hvis jeg har gjort noe bra, til å få det til å bli negativt, f. eks det at jeg jobber frivillig.

I tillegg til dette respekterer hun ikke regler ovenfor datteren vår, f. eks kan hun gi henne godteri flere ganger i uken (hvis vi er på besøk så ofte) rett foran øynene våre selv om vi har sagt at det ikke er ok - nesten som om hun gjør det på trass. 

Jeg synes alt dette er så slitsomt. Jeg er generelt sett opptatt av å leve i harmoni og kjærlighet (), men det er så utrolig vanskelig å ikke la seg irritere når man må omgås av en slik person. 

Anonymkode: 859ef...652

Hos oss er det min mor som er slik ovenfor min mann. Aldri et spm eller noen som helst interesse for hvordan han har det, men heller sånne passiv-aggressive kommentarer som du nevner. Det har nok rot i en spesifikk konflikt, men oppførselen hennes er allikevel helt på trynet og sliter veldig på vårt forhold til henne (og jeg tror ikke hun forstår at hun også setter meg i en skvis mellom de to, men jeg tard helt klart parti med min mann). Jeg har lurt mye på om vi skal konfrontere henne etc, men har vel landet på at vi trolig ikke får forandret henne uansett. Hun blir egentlig bare verre og verre etterhvert som hun blir eldre, og jeg tror løpet er kjørt. Vi biter rett og slett i oss det meste, og snakker mye med hverandre for å få ut litt frustrasjon. 

Anonymkode: 3d311...e86

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke hun er interessert eller ønsker å høre på det du sier. Desverre.  virker jo sånn. Gi det tid.

Anonymkode: 5c118...17a

[AnonymBruker]

Jeg har også en vanskelig svigermor, og har prøvd alt. Løsningen vår ble at mannen tar det meste av kontakt, og jeg er veldig nøytral og tilbaketrukket når vi treffes. Noe annet virker dårlig.

Klem fra meg.

Anonymkode: 4c51f...4ae

[AnonymBruker]

Jeg er enig med hun som skriver at du må sette deg i respekt. 
Har selv en svigermor fra H....  
Enig i å bruke metoden når hun kommer med stikk med å få henne til å konkretisere når hun kommer med stikk. 
"HÆ? Hva mener du nå? Forklar deg!". 
Jeg synes også at mannen din skal si til sin mor at dersom hun ikke respekterer regelene dere har overfor datteren deres, så kan hun ikke være sammen med henne heller. 
Ellers råder jeg deg til å bruke samme metode mot henne. Overse henne totalt i samtaler. Snakk masse med svigerfar og de andre som er der. Le og vær i sprudlende humør, mens du behandler svigermor som luft. Og kommer hun med et stikk da, så vet du hva du skal gjøre
Lykke til!

Anonymkode: af7b2...055