Samboere med for mange dyr

[Anglofil]

Vi har to katter sammen, og nettopp fordi vi har tenkt gjennom dette har vi skrevet samboerkontrakt hos advokat, i tillegg til testamente, som beskriver hva som vil skje ved et eventuelt brudd og i tilfelle en av oss, eventuelt begge, skulle falle fra. Hos oss betyr det en 50/50 samværsordning ved brudd, og mine foreldre får kattene ved dødsfall (dette er selvsagt allerede avtalt) hvis begge faller fra. 

Helt uaktuelt at kattene skal lide for våre valg. 

Mvh Yvonne  

Endret 26. november 2016 av Yvonne

[AnonymBruker]

Fikk katt "sammen" med ekssammboeren. Vi var begge inneforstått med at det ble minn katt om det skulle bli slutt. Har han så klart fortsatt  

Anonymkode: 820eb...7b7

[Chizue]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her, hva med når man vet at man er en person som går fra forhold til forhold samt at samboeren ikke er særlig snill? Syns det blir for dumt å skaffe seg 6 forskjellige dyrearter når man vet hvilken vei forholdet går. Papirer mangler også. Jeg mener virkelig ikke å henge ut noen her, men det blir virkelig for dumt å kjøpe haugevis med dyr på impuls når forholdet holder på å gå i vasken. Det er fler ting i bildet her som jeg velger å ikke skrive, men som jeg personlig ikke syns er greit å gjøre mot et dyr! (Ikke mishandling) 

Dyr er da virkelig ikke en dukke uten følelser, tanker og behov.

Anonymkode: 4b170...b26

Det er ett forhold, men det er mange andre forhold som skaffer seg dyr.
Enten man er gift, samboere eller ett kjærestepar. Kjenner til en mann som hadde hund lenge før han fikk seg kjæreste, når det ble slutt mellom de, tok (kidnappet) dama med seg hunden...(hun hadde hunden ett par måneder før hun sendte melding til exen "Da er hunden avlivet")

Om man kjøper eller skaffer seg ett dyr for å reparere ett forhold, så blir det feil, men det finnes par som prøver å reparere forholdet med å skaffe seg barn også... (det blir feil, for i 90% av tilfellene går forholdene i vasken uansett...Og fedrene blir nektet samvær etterpå...)

Men det er ikke galt av andre samboere/kjærestepar eller gifte par å skaffe seg dyr/barn. Men det er jo en sjanse for at forholdet går i vasken senere... Men om man skal tenke på slikt, så bør ingen skaffe seg dyr eller barn i tilfelle det blir slutt x)

[AnonymBruker]

1 time siden, Yvonne skrev:

Vi har to katter sammen, og nettopp fordi vi har tenkt gjennom dette har vi skrevet samboerkontrakt hos advokat, i tillegg til testamente, som beskriver hva som vil skje ved et eventuelt brudd og i tilfelle en av oss, eventuelt begge, skulle falle fra. Hos oss betyr det en 50/50 samværsordning ved brudd, og mine foreldre får kattene ved dødsfall (dette er selvsagt allerede avtalt) hvis begge faller fra. 

Helt uaktuelt at kattene skal lide for våre valg. 

Mvh Yvonne  

Men kattene kan jo lide av en 50/50 ordning.

Anonymkode: e4848...868

[Anglofil]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men kattene kan jo lide av en 50/50 ordning.

Anonymkode: e4848...868

Vel, da får det vurderes, men utifra hvordan vi kjenner våre katter tviler jeg veldig sterkt på det.

Mvh Yvonne  

[Lerke987]

Jeg og ekssamboer skaffet oss hund. (Vel, HAN bestemte at han ville ha en).. Han jobbet mye offshore, så jeg satt med alt ansvaret. Han var ikke noe snill mot meg under hele forholdet, og jeg følte meg rett og slett ''tvunget'' inn i det. Det ble slutt etter en stund, og jeg som er ufør måtte flytte hjem til mamma for en periode. Hunden ble omplassert, men det tror jeg var til det beste for den

 

Endret 26. november 2016 av Lerke987

[AnonymBruker]

7 timer siden, Chibi skrev:

Så egentlig bør man bare skaffe seg dyr og barn når man er gift, for forholdet kommer jo garantert til å vare da?
 

Er det så utenkelig egentlig? Det er mye større sjanse for at man holder seg sammen etter at man har giftet seg... Ikke rart det er så mange alenemødre der ute i dag med barn som f.eks ikke vet hvem faren sin er, eller har mye kontakt med slike holdninger. Nei, tenke seg til å gifte seg før man får barn da. Hvem gjør vel slikt?
Ville personlig ikke kjøpt ett dyr uten å være godt etablert og trygg, samme med barn.

Anonymkode: aee38...9aa

[Ruccula]

Da vi anskaffet oss hundene var det helt klart fra første stund at hvis vi noen gang tar slutt, skal hundene bli med meg. Han har uansett ikke mulighet til å ha dem med sin jobb. 

Jeg omplasserer aldri gullungene mine  blir dårlig bare av tanken

[AnonymBruker]

5 timer siden, Lerke987 skrev:

Jeg og ekssamboer skaffet oss hund. (Vel, HAN bestemte at han ville ha en).. Han jobbet mye offshore, så jeg satt med alt ansvaret. Han var ikke noe snill mot meg under hele forholdet, og jeg følte meg rett og slett ''tvunget'' inn i det. Det ble slutt etter en stund, og jeg som er ufør måtte flytte hjem til mamma for en periode. Hunden ble omplassert, men det tror jeg var til det beste for den

 

Det lyser laaang vei at du ikke var særlig glad i "den". Håper den fikk et bedre hjem! 

Anonymkode: fc448...5c9

[Ruccula]

6 timer siden, Chibi skrev:

Det er ett forhold, men det er mange andre forhold som skaffer seg dyr.
Enten man er gift, samboere eller ett kjærestepar. Kjenner til en mann som hadde hund lenge før han fikk seg kjæreste, når det ble slutt mellom de, tok (kidnappet) dama med seg hunden...(hun hadde hunden ett par måneder før hun sendte melding til exen "Da er hunden avlivet")

Om man kjøper eller skaffer seg ett dyr for å reparere ett forhold, så blir det feil, men det finnes par som prøver å reparere forholdet med å skaffe seg barn også... (det blir feil, for i 90% av tilfellene går forholdene i vasken uansett...Og fedrene blir nektet samvær etterpå...)

Men det er ikke galt av andre samboere/kjærestepar eller gifte par å skaffe seg dyr/barn. Men det er jo en sjanse for at forholdet går i vasken senere... Men om man skal tenke på slikt, så bør ingen skaffe seg dyr eller barn i tilfelle det blir slutt x)

Hun gikk og drepte hunden for å straffe eksen???

Sånne folk fortjener en lang smertefull død

[Cathrine88]

6 timer siden, Chibi skrev:

Kjenner til en mann som hadde hund lenge før han fikk seg kjæreste, når det ble slutt mellom de, tok (kidnappet) dama med seg hunden...(hun hadde hunden ett par måneder før hun sendte melding til exen "Da er hunden avlivet")

Jeg er vanligvis ikke en hevngjerrig person, men hadde jeg vært ham ville jeg ha sørget for at hun aldri noensinne fikk en lykkelig dag igjen. 

Vi har tre dyr sammen, men det er jeg som er registrert som eier og dyrene får dermed beholde meg ved et eventuelt brudd.  

[Chizue]

1 time siden, Cathrine88 skrev:

Jeg er vanligvis ikke en hevngjerrig person, men hadde jeg vært ham ville jeg ha sørget for at hun aldri noensinne fikk en lykkelig dag igjen. 

Vi har tre dyr sammen, men det er jeg som er registrert som eier og dyrene får dermed beholde meg ved et eventuelt brudd.  

 

1 time siden, Ruccula skrev:

Hun gikk og drepte hunden for å straffe eksen???

Sånne folk fortjener en lang smertefull død

Episoden det er snakk om skjedde med en kompis i USA, la ut hele greia på facebook og saksøkte henne. lang historie kort; enden på visa han fikk en fin sum (men som han sa selv, pengene betydde ingenting og ga bort nesten alt i veldedighet,handlet om prinsippet) og hun fikk 7år i fengsel. Så hun fikk vel egentlig som fortjent.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det så utenkelig egentlig? Det er mye større sjanse for at man holder seg sammen etter at man har giftet seg... Ikke rart det er så mange alenemødre der ute i dag med barn som f.eks ikke vet hvem faren sin er, eller har mye kontakt med slike holdninger. Nei, tenke seg til å gifte seg før man får barn da. Hvem gjør vel slikt?
Ville personlig ikke kjøpt ett dyr uten å være godt etablert og trygg, samme med barn.

Anonymkode: aee38...9aa

Egentlig ja.
Jeg kjenner mange par som giftet seg som ung, fikk barn sammen og skilte seg før det var gått 10år.
Det er snakk om 10-12 par. Felles for de; De giftet seg som 19-20åringer, fikk gjerne første barn som 15-17, skaffet seg hund,hus bil ganske tidlig hadde egentlig alt på stell. Så går det ett par år, og de skiller seg.
(De jeg gikk i klasse med på U.skolen, vi var 23 stk, utav de, så var det 14stk som giftet seg før de var 25. Vi er ikke 30 enda og 9av de er skilt og har nye barn med andre. Er ca likt antall med de som er eldre enn meg og yngre.)

Det er gjerne de unge som tar ekteskap for gitt, mange tenker kanskje at det er en eneste stor fest bare for de to. (Korteste jeg kjenner til varte i 1år, de hadde vært sammen i 2år.Babyen var det som "Ødela" forholdet....Ifølge dem.)

Men kjenner også til mange som bare er samboere, de har vært sammen i snart 10år, er mer lykkelig enn de parene jeg kjenner til som var gift. Romantikken blomstrer, de har barn og hund og hus og alt det der...men gifte seg?-Nei, det ønsker de ikke  
(Jeg kjenner til ett tilfelle hvor det var ett samboerskap med 3barn i bildet som røk, de var forlovet, men mannen var notorisk utro og de splittet lag. Det hadde garantert skjedd om de var gift også)

Du er ikke mer trygg om du gifter deg. (Og husk, ikke alle er kristen og ønsker på død og liv holde ekteskapet "hellig", noen gifter seg bare pga fest og gaver.)
 

[MrsPiggyBank]

Jeg er gift og har hund, men det har aldri vært snakk om noe annet enn at hunden er min. Bare fordi man er to mennesker i et forhold betyr ikke det at man har mer eller mindre ansvar for de dyrene man anskaffer seg. Jeg vet også om folk som kanskje har skaffet seg dyr de ikke var modne for, men det har jo egentlig ikke noe med statusen på forholdet deres å gjøre. Enten er man moden nok til å innse hva slags ansvar det er å ta vare på et annet levende vesen, eller så er man det kanskje ikke - eller man vet bare ikke hva som trengs. Man må vite at man er i stand til å ta vare på dyret ut levetiden dets, uansett om det er i det nåværende hjemmet/forholdet eller som enslig. Og dessverre er det mange holdninger der ute og mye misinformasjon, som kanskje bidrar til at (særlig unge) folk skaffer seg mer ansvar enn de burde. Det er fryktelig lett å la seg forføre av store øyne og bløt pels.. 

Jeg tenker også at det er mye bedre om folk omplasserer en hund eller katt de ikke evner å gi et godt hjem, selv om de kanskje aldri burde gått til anskaffelse av dyret i første omgang. Heller omplassert, enn resten av livet i mistrivsel og mild vanskjøtsel. Selv ville jeg aldri omplassert min, men jeg har også ventet i mange, mange år før jeg gikk til anskaffelse av egen hund. Nå vet jeg at jeg vil kunne ta vare på henne så lenge jeg lever, og jeg har for så vidt en plan dersom noe skulle skje meg.

[kvinneguide]

På 26. november 2016 den 15.43, MadameDeRosa skrev:

Med Hund går det sikkert bra, men dyr har følelser og kjenner savn etter eierne de også. 

Vi har fast bosted hos meg og 50% samvær, men er fleksibel hvis hunden vil på tur med den andre eieren i samværsuken

[AnonymBruker]

På 26.11.2016 den 13.23, Herr Heftig skrev:

Hvis man bor noenlunde nærme hverandre, så burde man ha dyrene annenhver uke slik at man kan få dyrefri av og til.

Det er ikke stressende for dyrene, i det hele tatt

Anonymkode: 8dd60...7a8

[AnonymBruker]

På 26.11.2016 den 12.07, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor samboere skaffer seg dyr som kan leve i 20 år når de VET selv at forholdet deres ikke kommer til å vare så lenge. Jeg syns synd på dyrene deres (5 forskjellige dyr, snart 6.) og hvem er det som egentlig klarer å ta vare på alle disse dyrene når de er 8 timer på jobb hver dag? 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 4b170...b26

Det er sikkert fordi de har lyst på kjæledyr. Du skal ikke dømme så hardt

Anonymkode: 8dd60...7a8

[AnonymBruker]

Hva er det  TS mener ??

Har NADA å si om man er gift, samboer , singel etc- fra dag en og ca 15 år frem i tid er man 100%ansvarlig for dyrs liv. Kun alvorlig sykdom og død og ingen familie som kan overta er kredible årsaker til å dumpe dyr.

INGEN normal person kvitter  seg med dyr etter brudd- man fordeler de på best mulig måte. 

Ps TS ofte er det bedre å ha flere dyr- da har de selskap i hverandre. 

Anonymkode: a2aeb...a4f

[AnonymBruker]

Ts her 

Jeg har ingenting i mot at kjærester har dyr så lenge man klarer å ta vare på dyrene og at man har en avtale om hva som skjer om det skulle bli slutt. Greia her er jo at de har så mange dyr at de ikke klarer å ta vare på dem. Det er helt forskjellige dyr som krever forskjellige ting. Det var aldri mening å gå til angrep på noen. Det er ikke mishandling, men slurv og egoisme som foregår der og generell holdning mot dyr som at det er greit å sperre dyr inne fordi man vil ha selskap, ta dyr fra naturen og ha de i fangenskap osv.. 

Anonymkode: 4b170...b26

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her 

Jeg har ingenting i mot at kjærester har dyr så lenge man klarer å ta vare på dyrene og at man har en avtale om hva som skjer om det skulle bli slutt. Greia her er jo at de har så mange dyr at de ikke klarer å ta vare på dem. Det er helt forskjellige dyr som krever forskjellige ting. Det var aldri mening å gå til angrep på noen. Det er ikke mishandling, men slurv og egoisme som foregår der og generell holdning mot dyr som at det er greit å sperre dyr inne fordi man vil ha selskap, ta dyr fra naturen og ha de i fangenskap osv.. 

Anonymkode: 4b170...b26

Hva mener du med "ta dyr fra naturen og ha de i fangenskap?" 

Om det er ville dyr fra norsk natur,så må du melde ifra..

Anonymkode: 43ebf...135