Gå til innhold

Samboer klarer ikke å ta hensyn!!!


Fremhevede innlegg

Gjest Blondie65
Skrevet

Jeg tenker at du bør foreslå at dere bor hver for seg til dere har lært å ta hensyn til hverandre.

Jeg synes det er helt urimelig at noen som står opp kl 4 på morgenen ikke har gjort klart alt vedkommende trenger - inkludert frokost i form av matpakke klart i kjøleskapet - slik at en kommer seg ut av huset med minst mulig bråk.

Men jeg synes også du er urimelig. Mest sannsynlig tåler du ikke at noen nyser en gang før du er "lys våken". Hva har dere gjort i fellesskap for å sikre at du kan sove en natt gjennom? Ingenting, fordi du heller lider enn å be mannen ta sin del av nattevåket. Han bestemmer sin egen arbeidstid sier du - da bør det være fullt mulig å ta seg av sine barn så du får sove.

Det er mulig at du er så tom for energi at du er ute av stand til å se det selv, men du er virkelig ikke på jakt etter løsninger. Her er løsningen enkel: mannen tar ansvar for sine barn, slutter å bråke eller dere flytter hver for dere. Slutt med sutringen, begynn å handle!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei hei. TS her. Jeg er egentlig ikke noe særlig konfliktsky, men jeg får veldig lett dårlig samvittighet over ting. I dag vekket han oss 04.30 og jeg sitter her med begynnende migrene og to vanvittig sutrete barn. Han henter ikke i barnehage fordi han må sove på dagen igjen (etter jobb). Av en eller annen merkelig grunn trenger jeg ekstremt lite søvn. Har vært vant til å sjonglere mellom flere jobber både på dagtid, kveldstid og natt, så det er muligens derfor. Klarer ikke å sove på dagtid, uansett hva.

Vennene mine tror at jeg kommer til å gå på en smell i fremtiden fordi jeg sover så lite og har gjort det i flere år. Kan selvsagt legge meg tidligere, men jeg klarer ikke og sovne så tidlig. Far mener jeg bør legge meg samtidig med ungene, men jeg har prøvd å forklare til han at jeg trenger litt alenetid på kvelden. Legger jeg meg samtidig som ungene, våkner jeg uansett midt på natten. Og det løser ikke problemet med at barna får altfor lite søvn. Jeg sa til han i dag at dersom dette skjer flere ganger så MÅ han flytte ut. Boligen er min. Ungene er så grinete at jeg får helt vondt i hjertet mitt. Minste er grinete hele dagen og jeg må bære på han helt til han legger seg i kveld. De dagene minsten får nok søvn, er han i toppform og sover veldig bra på dagen og er lett å legge på kveldstid. I går var et mareritt. Han sov i 30 min på dagen og skrek uavbrutt fra klokken 16-19.00 uten at jeg klarte å roe han. Skulle ønske min samboer så det. Min samboer tror at jo mindre søvn minsten får på kvelden jo mer sover han på dagen og neste natt, mens sannheten er at mini våkner hver time natten igjennom. 

Skal ikke klage. Er min feil, men faen så lei jeg er. Samboer sover på eget rom så han ikke skal bli vekket på natten og få sove i fred. Skal ut å spise med noen venninner i kveld. Vurderer å gå før ungene skal legge seg og komme tilbake seint i kveld slik at han ser hvor problematisk leggetid + oppvåkninger er. Tidligere har jeg alltid dratt etter jeg har lagt ungene også har jeg kommet tidlig hjem. Føler meg litt slem og barnslig som vurderer det, men da får han i hvert fall kjenne litt på det. 

Anonymkode: 4b71e...918

  • Liker 3
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei hei. TS her. Jeg er egentlig ikke noe særlig konfliktsky, men jeg får veldig lett dårlig samvittighet over ting. I dag vekket han oss 04.30 og jeg sitter her med begynnende migrene og to vanvittig sutrete barn. Han henter ikke i barnehage fordi han må sove på dagen igjen (etter jobb). Av en eller annen merkelig grunn trenger jeg ekstremt lite søvn. Har vært vant til å sjonglere mellom flere jobber både på dagtid, kveldstid og natt, så det er muligens derfor. Klarer ikke å sove på dagtid, uansett hva.

Vennene mine tror at jeg kommer til å gå på en smell i fremtiden fordi jeg sover så lite og har gjort det i flere år. Kan selvsagt legge meg tidligere, men jeg klarer ikke og sovne så tidlig. Far mener jeg bør legge meg samtidig med ungene, men jeg har prøvd å forklare til han at jeg trenger litt alenetid på kvelden. Legger jeg meg samtidig som ungene, våkner jeg uansett midt på natten. Og det løser ikke problemet med at barna får altfor lite søvn. Jeg sa til han i dag at dersom dette skjer flere ganger så MÅ han flytte ut. Boligen er min. Ungene er så grinete at jeg får helt vondt i hjertet mitt. Minste er grinete hele dagen og jeg må bære på han helt til han legger seg i kveld. De dagene minsten får nok søvn, er han i toppform og sover veldig bra på dagen og er lett å legge på kveldstid. I går var et mareritt. Han sov i 30 min på dagen og skrek uavbrutt fra klokken 16-19.00 uten at jeg klarte å roe han. Skulle ønske min samboer så det. Min samboer tror at jo mindre søvn minsten får på kvelden jo mer sover han på dagen og neste natt, mens sannheten er at mini våkner hver time natten igjennom. 

Skal ikke klage. Er min feil, men faen så lei jeg er. Samboer sover på eget rom så han ikke skal bli vekket på natten og få sove i fred. Skal ut å spise med noen venninner i kveld. Vurderer å gå før ungene skal legge seg og komme tilbake seint i kveld slik at han ser hvor problematisk leggetid + oppvåkninger er. Tidligere har jeg alltid dratt etter jeg har lagt ungene også har jeg kommet tidlig hjem. Føler meg litt slem og barnslig som vurderer det, men da får han i hvert fall kjenne litt på det. 

Anonymkode: 4b71e...918

Jeg håper virkelig at du gjør det du skrev sist her. Han trenger kanskje å oppleve det selv for å se hvordan det virkelig er. Dessuten er det jo tross alt en viktig del av å være forelder som han burde få oppleve (ikke bare i kveld). Han er også nødt til å lære seg å gjøre det tilfelle du kollapser en vakker dag

Bra du har satt ned foten! Håper du gjennomfører også

Anonymkode: 8d5a8...5d7

  • Liker 7
Skrevet

Snart på tide å innse livets realiteter? Du er faktisk den eneste som kan fikse ditt liv.

  • Liker 4
Skrevet

Til ts; det kan være du reagerer på min kanskje bryske tone i dette innlegget, men vit at det er ment som en wakeupcall.
          For det trenger du.

Søvndeprivasjon på denne måten det utføres her, som en nærmest overlagt handling, er tilgrensende til tortur og nevnt i FNs torturkonvensjon, vedtatt 10.12.1984.

Søvndeprivasjon over lenger tid kan føre til at barna fungerer stadig dårligere i hverdagen og etterhvert kan det oppstå både fysiske og psykiske plager hos disse som direkte følge av denne behandlingen.
Symptomene på nevnte vil bli veldig tydelige i barnhage og skole, dermed har ansatte her plikt til å melde fra til barnevernet.

Dette er det ENESTE du skal tenke på fremover, og dette skal reflekteres i alle dine handlinger, som skal starte NÅ.


Jeg har 17 år bak meg i dette fagfeltet, og blir faktisk forbanna over at du sitter her og sipper mens du lar dette pågå.
Skjønner veldig godt at du er sliten, men nå er det på tide at du skjønner og ser dine barn, og reagerer som en ansvarlig forelder. Om ikke, vil andre gjøre det en dag.

Anonymkode: 62844...df6

  • Liker 24
Skrevet

Vent litt, hæ?
Han sover på eget rom for å ikke bli vekt, men det er helt greit at han vekker deg?
Du må levere i barnehage fordi han er på jobb (dette er for så vidt greit), men du må hente fordi han skal sove? og du kan ikke dra ut tidlig fordi du må legge? Hva i HELVETTE gjør han når du sliter med å legge barna?
Han trenger søvn, men det er helt greit at du får så lite søvn at dette trigger migrenen din ekstra?
Du sliter med migrene i sånn grad at du kaster opp å har synsforstyrrelser, og likevel skal du ta hensyn til en forbanna egoist som ikke gjør annet enn å dele hus (ikke seng) med deg å gi deg noen avkom?
Hva er det egentlig du elsker med han?

Anonymkode: 7bf6d...6a2

  • Liker 23
Skrevet

Men hva gjør mannen din med barna i hverdagen? Du skriver at du står opp med dem, leverer i barnehage, henter, lager middag, legger dem og tar dem om natta? Hva trenger du egentlig mannen til oppi dette? Jeg skal ikke si noe om du burde be ham flytte ut eller ikke, men slik jeg leser innleggene dine, høres det ut som om mannen bare er en belastning for deg? Bare det å forlate huset uten slamring og høylytte telefonsamtaler burde være såpass enkelt at alle kan klare det, det handler om å bry seg om deg og barna. Men i tillegg høres det ut som han deltar lite. Og bare det at du får dårlig samvittighet av å la ham ta en legging og de første oppvåkningene om kvelden, syns jeg er ganske så alarmerende. Det er klart han bare fortsetter når det virker som du får dårlig samvittighet av alt og ikke stiller noen krav.

  • Liker 12
Skrevet

Jeg blir helt stum. Det er fortsatt fullstendig absurd. Hva med at du hiver deg i jobb, og han tar pappaperm en fire måneders tid? Og du skal selvsagt sove på ekstrarommet.

Jeg fatter det bare ikke, hva spør du om råd om her egentlig? Om du kan få støtte i å ikke ha altfor dårlig samvittighet hvis en voksen mann skal legge sine egne barn en kveld for første gang på seks år? i 2016? Og du tror det vil løse noe som helst, at han er 100% evneveik og en elendig far, elendig partner og overhodet ikke tar hensyn eller deltar i familielivet?

Han skal selvfølgelig ta halvparten av all nattevåk. Han skal selvfølgelig ha samme døgnrytme som resten av familien. Om morgen må han stå opp, lage matpakker, levere i barnehage (eller hente hvis han drar tidlig) , spise frokost med dere og/eller spise middag med dere osv. Når han kommer hjem må han jo være med barna, legge dem på lik linje med deg og rydde og ordne i huset + ha kvalitetstid med deg. Hver dag. Alle år. Drar han tidlig på jobb, må han kompensere for det når han kommer hjem.

Siden du har migrene og søvnmangel kan dere sikkert fikse det slik at du blir sykmeldt og han får permisjon. Jada, jeg skjønner, han bidrar med penger og han er sjef og jobber selvstendig og kan ikke ta fri og du elsker ham. Så da så, du får være et hjelpeløst offer fra 1950 med en udugelig, hensynsløs mann som ikke vet at han har en familie.

  • Liker 20
Skrevet
På 11/25/2016 den 6.22, AnonymBruker skrev:

Han går gjerne på jobb klokken 4 om morgenen (han bestemmer selv når han begynner på jobb, han er sjef og eier) og vekker hele gjengen!

Anonymkode: 4b71e...918

Han velger selv å dra på jobb kl 4 om morgenen, og skape et helvete for resten av familien sin?? Hva faen?

  • Liker 11
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Til ts; det kan være du reagerer på min kanskje bryske tone i dette innlegget, men vit at det er ment som en wakeupcall.
          For det trenger du.

Søvndeprivasjon på denne måten det utføres her, som en nærmest overlagt handling, er tilgrensende til tortur og nevnt i FNs torturkonvensjon, vedtatt 10.12.1984.

Søvndeprivasjon over lenger tid kan føre til at barna fungerer stadig dårligere i hverdagen og etterhvert kan det oppstå både fysiske og psykiske plager hos disse som direkte følge av denne behandlingen.
Symptomene på nevnte vil bli veldig tydelige i barnhage og skole, dermed har ansatte her plikt til å melde fra til barnevernet.

Dette er det ENESTE du skal tenke på fremover, og dette skal reflekteres i alle dine handlinger, som skal starte NÅ.


Jeg har 17 år bak meg i dette fagfeltet, og blir faktisk forbanna over at du sitter her og sipper mens du lar dette pågå.
Skjønner veldig godt at du er sliten, men nå er det på tide at du skjønner og ser dine barn, og reagerer som en ansvarlig forelder. Om ikke, vil andre gjøre det en dag.

Anonymkode: 62844...df6

Jeg støtter denne. 

Mannen din er den empatiløse drittsekker her, ikke du, men når du ser at barna dine lider under sin fars mangel på empati og hensynstagen og under din mangel på søvn og påfølgende sykdom, så må du ta grep. At barnas far ikke er en far, betyr ikke at ikke du må være en mor. Det gjør det faktisk bare enda viktigere at du passer på barna. Og innerst inne vet du hva du har å gjøre. 

Anonymkode: 50eea...567

  • Liker 5
Skrevet (endret)

Unnskyld meg, men hva fanden? Han står opp og vekker alle midt på natta for å dra på jobb, og så drar han hjem igjen for å sove midt på dagen? Han velger å ha tidenes mest ubekvemme arbeidstid, selv om det går ut over absolutt hele familien? Og du lar ham ødelegge søvn og helse for deg og ungene uten å sette hardt mot hardt. Og du er ikke konfliktsky?

I call bullshit! Du er så konfliktsky at du ikke klarer ivareta barna dine. Ta nå den overaktive samvittigheten din og bruk den til nytte for barna dine i stedet for å sløse den bort på den drittsekken av en mann du har i hus. Ærlig talt!

Endret av Hactar
  • Liker 10
Skrevet

Kjenner meg så til de grader igjen. Min mann leita frem klær fra skapet sitt om morgenen og vekket meg hver morgen når jeg hadde ferie. Hadde veldig lite ferie det året. Vi hadde vært ilag i ett år. (Det gjaldt ikke bare i denne ferien da, men det ble den berømte dråpen) Sa at om han ikke skjerpet seg ville jeg gjøre det samme mot han når jeg skulle jobbe helger eller kom sent hjem fra jobb og han hadde lagt seg. Og var det slik han Evt ville ha det? At vi ikke skulle respektere hverandre sin søvn. Det å hjelpe han til å se saken fra mitt ståsted og litt kjeft hjalp.

Har lært litt mer om kommunikasjon siden. Mitt forslag er at siden han glemmer seg så kan du spørre han om hva han tenker som skal til for at han skal huske. Dette fordi det er mer effektivt å komme frem til en løsning selv. Så kan du jo be han tenke litt på dette. En slik bevisstgjøring kan da starte endringsprosessen. Så må du gi han litt tid....et par dager.  Og hvis nødvendig så kan du gjenta spørsmålet. Hva skal til for at du skal huske å være stille på morgenen? Hvis han ikke vet kan du spørre om du kan komme med et forslag. Det er at han henger opp en gul lapp på speilet på badet. Evt at du gjør det. Men han må bestemme hva som skal stå på den slik at det er han som "eier" lappen.

Det å spørre om du kan komme med et forslag kan gjøre at han mottar forslaget på en mer åpen måte sammenlignet med hvis du "trer" det nedover han. Målet ditt er jo at han skal endre seg. Det skjer nok ikke over natta. For at det skal skje må han ville det selv. For at han skal ville det selv kan det være lurt å overføre ansvaret for endring over på han. Derfor disse spørsmålene. 

Nå skal jeg ikke gjengi alle teoribøkene. Så dette var svært kort fortalt. Men håper det kan være til hjelp. 

  • Liker 1
Skrevet

Ærlig talt. Det du og mannen din driver med er tilnærmet barnemishandling. Barna kan umulig ha det særlig bra med så mye søvnforstyrrelser!

Hvorfor har du mer empati for en rasstapp av en mann enn for dine egne barn? Om du ikke klarer å stå opp for deg selv så stå iallefall opp for barna dine!

Mannen din er en elendig partner og en totalt udugelig far. Kom deg bort!

Anonymkode: f88e6...41c

  • Liker 3
Skrevet

Oi! Det er virkelig vondt å lese at dere mener jeg ikke ivaretar barna mine :( Jeg har satt foten ned. Jeg dro ut før barnas leggetid og kom nettopp hjem fra venninnekveld .Jeg sa at dersom han vekker oss i morgen tidlig, drar jeg ut og han får sitte alene med barna. Han sier at han skal begynne og starte på jobb klokken 07.00 om morgenen. Jeg tror han synes det var tøft å være alene med to barn frem til leggetid, spesielt to unger som er sutrete pga hans egoisme. Håper ungene får sove til i hvert fall 6 i morgen tidlig. Stakkars barna mine. Blir det ikke bedre må han ut fra leiligheten, noe han vet. 

Anonymkode: 4b71e...918

  • Liker 9
Skrevet

Kjempebra TS. Stå på og fortsett å være tydelig. 

Syns det å true med utkastelse burde vært siste utvei. Men var tydelig virksomt. Men kanskje være litt varsom med det. Tror heller jeg ville styrt prosessen slik at hann må ta sin del av ansvaret som fler har foreslått og absolutt begynt å respektere dere og søvnen. 

 

Hurra for fler venninnekvelder på deg og at han må legge. 

  • Liker 1
Gjest Blondie65
Skrevet

Hurra TS! Det er en god start å sette foten ned, og enda bedre at du setter handling bak ordene ved å la han ta leggetiden. Nå må du gjennomføre.

Jeg anbefaler sterkt at dere begge to gjennomgår sammen informasjon om barn og søvn for det er tydelig at mannen din trenger oppdatering på hva de små trenger.

Skrevet

Jeg ser at du bryr deg mer om han enn din egen helse, men ; STAKKARS BARN!

Er det mulig å være så tiltaksløs? 

Og du skriver om en kveld der du lurer på om du skal gå ut uten å legge ungene så det blir hans "jobb" og ikke komme hjem tidlig , som om du aldri har gjort dette før.. Hva er det å tenke over i det hele tatt..

Anonymkode: a358a...6c5

Skrevet

Ungene sov til klokken 6 i dag! Har blide og fornøyde barn. Og en opplagt mor for en gangs skyld :) Samboer er på vei med eldste i barnehagen nå, siden eldstemann ville i barnehagen allerede. Minste og meg skal ha tilvenningsdag i dag, så vi skal komme litt seinere. Herlighet, dette var deilig. Takk for alle råd, kritikk og ord. Det fikk meg til å handle fortere enn svint. Jeg håper det fortsetter slik :) 

 

Anonymkode: 4b71e...918

  • Liker 14
Skrevet

Husk at det er en selvfølge at han også legger barna. Ikke fordi du skal noe, fordi han skal få en lærepenge eller fordi du også gjør mye mens han er på jobb. Men fordi det også er hans barn, og fordi de trenger å knytte bånd til begge, og begge trenger egentid.

Anonymkode: ceb58...2bd

  • Liker 5
Skrevet

Du har levd med stor irritasjon i 6 år, men har ikke hjerte til å be ham ta en våkenatt??

Herrlighet, så slapp går det bare ikke an å være. Selvforskyldt.

Forslag på triks:

- Når en eller begge unger våkner kl 04, så står du opp med dem, gir dem til far, sier "lykke til med de nyvekkede barna dine, ses kl 07" så går du på fars enerom, lukker døren og legger deg til å sove. Det skal nok ikke mer enn 2 max 3 ganger til før far har lært seg å liste seg. Hold knallhardt på at han har vakta til 07, ikke fir en cm. 

Jeg synes du fint kan få far til å bidra under nattevåk iblandt. Fedre dauer heller ikke av litt søvnmangel.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...