AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #1 Skrevet 25. november 2016 Kjenner jeg begynner å bli gal i hodet nå. Vi har to barn, et på 4 år og en på 11 mnd. Han går gjerne på jobb klokken 4 om morgenen (han bestemmer selv når han begynner på jobb, han er sjef og eier) og vekker hele gjengen! Han slamrer med dører, hoster og harker og snakker i tlf! Jeg sover veldig lett og har problemer med søvnen, så jeg har ikke sovet skikkelig på flere år pga dette. Jeg har våkennetter med babyen hver natt og når vi i tillegg våkner klokken 4 hver morgen sier det seg selv at både baby og 4 åring er pottesur pga for lite søvn. Sitter med migrene på 5.dagen med oppkast og synshemninger, men kan ikke ta medisiner pga amming. Han lover bedring hver eneste dag. Hver dag i 6 år så sier han at han skal skjerpe seg, men han gjør ikke det. Han glemmer det hver bidige dag. Far sover på eget rom så han skal få sove i fred, men det hjelper lite når han ikke tar hensyn til oss. Sliter med å kle på ungene og stelle de om morgenen fordi de sutrer hele dagen pga mangel på søvn. Må bære minsten overalt for sitter jeg minsten ned, så er det sutring. Har betennelse i arm og rygg pga dette. Har lyst å be han ta en våkennatt sånn at han vet hvor lite søvn jeg faktisk får, men vet han trenger mer søvn enn meg, så jeg får meg ikke til å gjøre det. Er redd han ikke hadde våknet heller. Måtte bare få dette ut. Det tærer så enormt på stemningen i heimen. Forstår ikke at det går an å være så tankeløs hver dag. Anonymkode: 4b71e...918 1
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #2 Skrevet 25. november 2016 Jobber du ikke selv? Anonymkode: 9cbe9...cfe
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #3 Skrevet 25. november 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jobber du ikke selv? Anonymkode: 9cbe9...cfe Starter i jobb 1.desember. Hva tenkte du på? Anonymkode: 4b71e...918 13
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #4 Skrevet 25. november 2016 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Starter i jobb 1.desember. Hva tenkte du på? Anonymkode: 4b71e...918 At du skrev at du hadde fått ødelagt søvnen i seks år. Anonymkode: 9cbe9...cfe
Sassenach Skrevet 25. november 2016 #5 Skrevet 25. november 2016 (endret) 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jobber du ikke selv? Anonymkode: 9cbe9...cfe Hvilken relevans har det, og hva i teksten utelukker det? TS har nok vært eller er hjemme på permisjon, men å bli vekket hver bidige dag klokken 4 uansett om en har jobb å gå til eller ikke er jo en belastning når det ikke går overens med ens døgnrytme - spesielt når du inkluderer våkenetter med småbarn i denne ligningen. Kjære TS, jeg skjønner veldig godt at du blir helt frynsete av dette opplegget. Tror jeg hadde tatt inn på hotell for å komme litt på fote igjen og deretter forsøkt å tenke ut måter å nå ut til mannen slik at han forstår alvoret. Endret 25. november 2016 av Sassenach Skriveleif 38
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #6 Skrevet 25. november 2016 1 minutt siden, Sassenach skrev: Hvilken relevans har det, og hva i teksten utelukker det? Jeg har fått svar og grunngitt hvorfor jeg lurte, du trenger ikke klikke i vinkel. Anonymkode: 9cbe9...cfe 2
Jerry Lee Skrevet 25. november 2016 #7 Skrevet 25. november 2016 Du og barna får bråke på det aller j*vligste når HAN trenger å sove... Tar han ikke "hintet" da, gjør han det aldri. 32
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #8 Skrevet 25. november 2016 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: At du skrev at du hadde fått ødelagt søvnen i seks år. Anonymkode: 9cbe9...cfe Ja? Jeg kan ikke akkurat sove på jobb, så hver bidige dag har jeg gått på jobb så trøtt at jeg ikke klarer å se opp eller ned. Våkner klokken 4, steller ungene, så levere i bhg, jobben starter 08.30, ferdig på jobb 15.30, henter i bhg, hjem å lage middag etter jobb, leking, bading og kos..også legger jeg barna. Etter dette trenger litt alenetid, så jeg klarer ikke å sove når ungene legger deg. Da er det rydding som står for tur. Og sånn har dagene vært de siste årene. Anonymkode: 4b71e...918 1
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #9 Skrevet 25. november 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Ja? Jeg kan ikke akkurat sove på jobb, så hver bidige dag har jeg gått på jobb så trøtt at jeg ikke klarer å se opp eller ned. Våkner klokken 4, steller ungene, så levere i bhg, jobben starter 08.30, ferdig på jobb 15.30, henter i bhg, hjem å lage middag etter jobb, leking, bading og kos..også legger jeg barna. Etter dette trenger litt alenetid, så jeg klarer ikke å sove når ungene legger deg. Da er det rydding som står for tur. Og sånn har dagene vært de siste årene. Anonymkode: 4b71e...918 Da kan du ikke klage, du må kommunisere. Jeg trodde først du var hjemmeværende og at han forsørget hele familien. Anonymkode: 9cbe9...cfe 7
Sassenach Skrevet 25. november 2016 #10 Skrevet 25. november 2016 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har fått svar og grunngitt hvorfor jeg lurte, du trenger ikke klikke i vinkel. Anonymkode: 9cbe9...cfe Som du kan se er innleggene skrevet på samme tid, og referansen til "klikking i vinkel" er kanskje litt overdrevet? Det stilles et spørsmål til ditt inngangspunkt til diskusjonen, og derså grunngis det hvorfor relevansen fra er under tvil fra mitt ståsted. 13
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #11 Skrevet 25. november 2016 Akkurat nå, Sassenach skrev: Som du kan se er innleggene skrevet på samme tid, og referansen til "klikking i vinkel" er kanskje litt overdrevet? Det stilles et spørsmål til ditt inngangspunkt til diskusjonen, og derså grunngis det hvorfor relevansen fra er under tvil fra mitt ståsted. Prøv å ro deg litt ned, du er ikke engang TS. Anonymkode: 9cbe9...cfe
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #12 Skrevet 25. november 2016 4 minutter siden, Jerry Lee skrev: Du og barna får bråke på det aller j*vligste når HAN trenger å sove... Tar han ikke "hintet" da, gjør han det aldri. Men jeg har ikke samvittighet til slik Tenker at mannen skal få lov å sove. Dumme meg.. Lurer på om jeg skal kreve at han får starte å levere barna i bhg i hvert fall 1 eller 2 dager i uken, sånn at han starter seinere på jobb, i tillegg til at han faktisk får se hvor mye jeg gjør hver dag. 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Da kan du ikke klage, du må kommunisere. Jeg trodde først du var hjemmeværende og at han forsørget hele familien. Anonymkode: 9cbe9...cfe Jeg kommuniserer, men han klarer jo tydeligvis ikke å ta seg sammen. Har heller ikke familie som kan hjelpe meg en natt, slik at jeg får hentet meg inn igjen. Har aldri væet en natt borte fra barna. Han forsørger ikke familien, nei. Boligen er min og jeg er ikke avhengig av han på noen som helst måte for at jeg skal klare meg økonomisk. Jeg er i permisjon (nå ulønnet, men jeg har spart opp penger slik at økonomien skal gå rundt frem til minsten startet i bhg), men selv om man er i permisjon, trenger en søvn. Jeg klarer ikke å sove på dagen. Har som sagt søvnproblemer og har hatt det så lenge jeg kan huske, men det hjelper ikke akkurat på at jeg "aldri" får sove skikkelig. Og nå får jeg dårlig samvittighet for at jeg "baktaler" mannen på et anonymt forum. Jeg er håpløs Jeg elsker han veldig høyt, men dette tærer sånn på stemningen i hjemmet. Jeg føler jeg er gneldrete og glefsete på mannen fordi jeg er så underernært på søvn, men egentlig er det min feil som har tilrettelagt så mye for han. Anonymkode: 4b71e...918 1
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #13 Skrevet 25. november 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men jeg har ikke samvittighet til slik Tenker at mannen skal få lov å sove. Dumme meg.. Lurer på om jeg skal kreve at han får starte å levere barna i bhg i hvert fall 1 eller 2 dager i uken, sånn at han starter seinere på jobb, i tillegg til at han faktisk får se hvor mye jeg gjør hver dag. Jeg kommuniserer, men han klarer jo tydeligvis ikke å ta seg sammen. Har heller ikke familie som kan hjelpe meg en natt, slik at jeg får hentet meg inn igjen. Har aldri væet en natt borte fra barna. Han forsørger ikke familien, nei. Boligen er min og jeg er ikke avhengig av han på noen som helst måte for at jeg skal klare meg økonomisk. Jeg er i permisjon (nå ulønnet, men jeg har spart opp penger slik at økonomien skal gå rundt frem til minsten startet i bhg), men selv om man er i permisjon, trenger en søvn. Jeg klarer ikke å sove på dagen. Har som sagt søvnproblemer og har hatt det så lenge jeg kan huske, men det hjelper ikke akkurat på at jeg "aldri" får sove skikkelig. Og nå får jeg dårlig samvittighet for at jeg "baktaler" mannen på et anonymt forum. Jeg er håpløs Jeg elsker han veldig høyt, men dette tærer sånn på stemningen i hjemmet. Jeg føler jeg er gneldrete og glefsete på mannen fordi jeg er så underernært på søvn, men egentlig er det min feil som har tilrettelagt så mye for han. Anonymkode: 4b71e...918 Du må snakke med ham, ikke oss. Anonymkode: 9cbe9...cfe 9
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #14 Skrevet 25. november 2016 Siden han ikke forstår hvor vanskelig dette er for deg, kan det kanskje være lurt å ta en tur til fvk eller parterapi? Mulig mannen vil høre bedre etter om det er en utenforstående der. Anonymkode: 2e43e...fd5 4
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #15 Skrevet 25. november 2016 Du er alene om barna, såvidt jeg leser. Mannen er bare en ekstra belastning i hverdagen. Tenk hvor vel og lenge dere kunnet sove om han ikke hadde vært tilstede? Jeg ville fjernet mannen asap. Anonymkode: 6c55f...1d5 37
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #16 Skrevet 25. november 2016 Lag en regel om at hvir han vekker noen om morgenen så må han starte å jobbe senere, fordi da må han ta barna? Anonymkode: 8d5a8...5d7 12
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 Populært innlegg #17 Skrevet 25. november 2016 44 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kjenner jeg begynner å bli gal i hodet nå. Vi har to barn, et på 4 år og en på 11 mnd. Han går gjerne på jobb klokken 4 om morgenen (han bestemmer selv når han begynner på jobb, han er sjef og eier) og vekker hele gjengen! Han slamrer med dører, hoster og harker og snakker i tlf! Jeg sover veldig lett og har problemer med søvnen, så jeg har ikke sovet skikkelig på flere år pga dette. Jeg har våkennetter med babyen hver natt og når vi i tillegg våkner klokken 4 hver morgen sier det seg selv at både baby og 4 åring er pottesur pga for lite søvn. Sitter med migrene på 5.dagen med oppkast og synshemninger, men kan ikke ta medisiner pga amming. Han lover bedring hver eneste dag. Hver dag i 6 år så sier han at han skal skjerpe seg, men han gjør ikke det. Han glemmer det hver bidige dag. Far sover på eget rom så han skal få sove i fred, men det hjelper lite når han ikke tar hensyn til oss. Sliter med å kle på ungene og stelle de om morgenen fordi de sutrer hele dagen pga mangel på søvn. Må bære minsten overalt for sitter jeg minsten ned, så er det sutring. Har betennelse i arm og rygg pga dette. Har lyst å be han ta en våkennatt sånn at han vet hvor lite søvn jeg faktisk får, men vet han trenger mer søvn enn meg, så jeg får meg ikke til å gjøre det. Er redd han ikke hadde våknet heller. Måtte bare få dette ut. Det tærer så enormt på stemningen i heimen. Forstår ikke at det går an å være så tankeløs hver dag. Anonymkode: 4b71e...918 Er det virkelig så grusomt av deg å be far til dine barn ta seg av sine egne barn på natten? Er det virkelig så grusomt at far lærer seg at han må ta hensyn til sine egne barn og at de får ødelagt søvnen sin nettopp pga sin far? Jeg ser ikke helt hvordan noe som helst skal endre seg når han turer frem som alltid og du ikke ønsker å gjøre noe annet enn å prate, selvom om det ikke har fungert før. Enten må du sette hardt mot hardt og faktisk få mannen din til å innse hvor lite hensyn han tar til resten av familien sin eller så får du fortsette med dette. Våkn opp. Taktikken din har ikke fungert til nå! Legg forresten merke til hvor bekymret du er for mannen din sin søvn mens han gir blanke faen i din og barna deres. Fra og med nå gir du han våkennetter så han innser hvor idotisk han oppfører seg. Anonymkode: e1397...7e6 59
asterix Skrevet 25. november 2016 #18 Skrevet 25. november 2016 Hvorfor valgte du egentlig å få et barn til med denne mannen, når du allerede hadde hatt det slik du beskriver i over 4 år? 24
FluffyJuggernaut Skrevet 25. november 2016 #19 Skrevet 25. november 2016 Jeg ville latt han ta en våkenatt eller to med god samvittighet. Du har prøvd å snakke med han om dette i seks år, og han tar forsatt ikke hensyn. Mulig for at han aldri opplever konsekvensene av lite søvn og baby. Om han fikk ta en del av det, og skjønner hvor mye du gjør og hvor tungt det er med lite søvn og grinete unger, så hadde han sikkert fått seg en aha-opplevelse. Du har nok ødelagt litt for deg selv med å legge absolutt alt tilrette for han, og det virker som han er blitt litt egoistisk og glemmer å se dine behov. Og du kunne nok bedt om at han tok sin del av husarbeid også, dere skal jo samarbeide om ting. Ingen i familien er tjent med at du gjør så mye at du sliter deg helt ut. 8
Pinkee Skrevet 25. november 2016 #20 Skrevet 25. november 2016 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du er alene om barna, såvidt jeg leser. Mannen er bare en ekstra belastning i hverdagen. Tenk hvor vel og lenge dere kunnet sove om han ikke hadde vært tilstede? Jeg ville fjernet mannen asap. Anonymkode: 6c55f...1d5 Dette! Sorry, men jeg ser bare en løsning, be han flytte ut, den dagen han har lært å ta hensyn til andre, kan dere vurdere forholdet på nytt. Og, gjør det kjapt, før du har ødelagt ditt eget og barnas søvnmønster for lang, lang tid! 8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå