Ensom med baby

[AnonymBruker]

Jeg har verdens nydeligste baby. Vi bor på mitt hjemsted. Vi har ingen nær familie i nærheten, og dermed ingen som besøker oss, eller er involvert i baby. Barnefar bor ikke sammen med oss, og er dermed ikke endel av vår hverdag. 

Det er sårt. For meg og barnet mitt at ingen "bryr" seg om oss, savner oss og gleder seg over utvikling osv.Vi spiser middag alene, tilbringer helger og ettermiddager alene. Ønsker meg familie, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med.

Noen i samme situasjon?

Anonymkode: 0255c...840

[AnonymBruker]

Nja, bortsett fra at jeg og barnefar er sammen, og vi har 2 barn. 

Er litt sent å bygge nettverk når du har fått barn... har du ikke noe familie eller venner å spille på?

Vi mangler familie, men har heldigvis noen gode venner som bryr seg...

Anonymkode: 93bee...d2c

[AnonymBruker]

Har ingen familie i nærheten nei. De er bosatt i en annen del av landet. 

Har venner. Men etter jeg fikk barn, og dermed "sitter mer fast" hører jeg lite fra de. Føler alle har nok med seg og sitt.

TS

Anonymkode: 0255c...840

[Søgni]

Du har sikkert rett i at alle til en viss grad har nok med seg og sitt. Men har du prøvd å si fra til vennene dine? Mener ikke at du skal konfrontere dem (oppfatter deg heller ikke som bitter, bare så det er sagt), men at du kan si at det hadde vært hyggelig å møtes oftere, forklare hva som fungerer best for deg osv. Jeg tror mange, i situasjoner hvor noe endrer seg med omstendighetene til venner, blir usikre på hva som passer dem best, og trekker seg unna. Er ikke sikkert det er bevisst engang. Hadde du vært min venn, så hadde jeg satt pris på at du kontaktet meg. 

[Veslefrikk]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nja, bortsett fra at jeg og barnefar er sammen, og vi har 2 barn. 

Er litt sent å bygge nettverk når du har fått barn... har du ikke noe familie eller venner å spille på?

Vi mangler familie, men har heldigvis noen gode venner som bryr seg...

Anonymkode: 93bee...d2c

Nei, det er ikke for sent å bygge nettverk når du har fått barn. Tvert i mot! Da åpner det seg mange nye muligheter bare man er litt åpen til sinns. Det finnes barselgrupper, barnesang i kirken (ikke nødvendigvis så veldig kristent selv om det er i kirken), der finnes det også nabotreff, åpen barnehage, strikkecafeer, eventyrstunder på biblioteket mm. mm. Men man må være litt søkende og positivt innstilt. Det er sjelden fremmede ringer på døren din for å bli kjent. 

[AnonymBruker]

Nå er baby snart barnehagebarn, så litt for sent med barseltreff osv. Og det finnes ikke slike tilbud her jeg bor, undersøkte etter fødsel.

TS

 

Anonymkode: 0255c...840

[Peter007]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har verdens nydeligste baby. Vi bor på mitt hjemsted. Vi har ingen nær familie i nærheten, og dermed ingen som besøker oss, eller er involvert i baby. Barnefar bor ikke sammen med oss, og er dermed ikke endel av vår hverdag. 

Det er sårt. For meg og barnet mitt at ingen "bryr" seg om oss, savner oss og gleder seg over utvikling osv.Vi spiser middag alene, tilbringer helger og ettermiddager alene. Ønsker meg familie, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med.

Noen i samme situasjon?

Anonymkode: 0255c...840

Du må forklare ,  bor på mitt hjemsted men har ingen familie. 

[Drama.Queen]

7 minutter siden, Peter007 skrev:

Du må forklare ,  bor på mitt hjemsted men har ingen familie. 

Folk har flyttet, smarting. Ingen av min familie bor i min hjemmeby heller.

[AnonymBruker]

Bygg nettverk når minsten starter i barnehage, glimrende måte å bli kjent med andre småbarnsforeldre.

Anonymkode: ae983...b5d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bygg nettverk når minsten starter i barnehage, glimrende måte å bli kjent med andre småbarnsforeldre.

Anonymkode: ae983...b5d

For det damer i redebyggeprosessen vil ha er en ny singel veninne. 

Anonymkode: 05dac...670

[Peter007]

7 minutter siden, Drama.Queen skrev:

Folk har flyttet, smarting. Ingen av min familie bor i min hjemmeby heller.

Takk som svarer men ikke deg jeg spør . 

[AnonymBruker]

Jeg bor et sted der jeg har mange venner rundt meg, men det hjelper lite siden alle har familie og er travelt opptatt selv. Ingen som har tid til å komme på besøk her heller, så det er meg og barnet. 

Anonymkode: 34e39...729

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det damer i redebyggeprosessen vil ha er en ny singel veninne. 

Anonymkode: 05dac...670

Hvorfor ikke?

Anonymkode: ce558...8e2

[AnonymBruker]

Ang familie for deg som spurte: jeg har en liten familie. Noen har flyttet, andre gått bort osv, så har ingen her vi bor.

Å bygge nettverk i bhg kommer jeg til å gjøre. Men, vet ikke hvor vanlig det er få nære venner gjennom bhg til barna? 

Føler meg bare ensom, og synes synd på baby som ikke har noen andre som gleder seg over h*n.

TS

Anonymkode: 0255c...840

[GammelKaktus]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ang familie for deg som spurte: jeg har en liten familie. Noen har flyttet, andre gått bort osv, så har ingen her vi bor.

Å bygge nettverk i bhg kommer jeg til å gjøre. Men, vet ikke hvor vanlig det er få nære venner gjennom bhg til barna? 

Føler meg bare ensom, og synes synd på baby som ikke har noen andre som gleder seg over h*n.

TS

Anonymkode: 0255c...840

Du har ikke noen venner fra fortiden som har små barn nå da? Da kunne dere gjenopptatt kontakten isåfall. 🤗

[MCH09]

3 av mine beste venner har jeg fått gjennom barnehage/skole til mine barn. Og etter det har jo venner av disse blitt mine venner igjen. Jeg har gått fra å være en nyseparert mor uten noe særlig nettverk til å være en nyseparert mor med et stort nettverk og mange gode venner i løpet av bare få måneder. 

Det er absolutt mulig å bygge opp vennskap med folk som vil tilbringe tid med deg og barnet, men det innebærer også litt jobb og ikke minst at du er villig til å stikke deg litt frem. En av mine beste venner ble min bestevenn etter at jeg sendte henne en melding og spurte om hun ville ta et glass vi med meg og snakke litt siden mannen min også ville skilles. Vi kjente hverandre kun gjennom våre barn men jeg visste at hun gikk gjennom en skilsmisse. Hun kunne jo ha ledd av meg og sagt nei, men vi møttes og hadde masse felles. Så nå henger vi sammen støtt og stadig. 

En annen av mine beste venner møtte jeg da eldstemann gikk i barnehagen. Vi traff hverandre tilfeldig på en kafe med barna våre. Vi satt og snakket mens ungene lekte litt og vi ble facebook venner. Dagen etter sendte hun en melding og ville møtes i parken slik at barna kunne leke litt. Vi endte med å tilbringe hele dagen sammen og har vært meget gode venner siden den dagen.

Det har også vært tilfeller hvor det ikke har ført til vennskap. Det er nesten litt som dating; kjemien må stemme litt for at man skal like hverandre. Og det er ikke alltid at man har kjemi med noen. Og det er helt ok! Man kan ikke like alle eller være venner med alle.

 

[Kontormus]

Jo, barnehagen er en glimrende arena for å stifte nye bekjentskaper. Jeg var i tilsvarende situasjon en gang, og ble kjent med flere andre enslige mødre 

[AnonymBruker]

Bor du på et veldig lite sted, siden det ikke finnes NOEN tilbud til småbarn før barnehage? Jeg gikk på babysang i kirka (bare en-to ganger, men der traff jeg folk jeg ble kjent med som raust inviterte meg), barselgruppe, gikk på et "kurs" med musikk for babyer, åpen barnehage, babykino mm. Ikke alt fenget. 

I bhg traff jeg en annen singelmamma - hun ble en nær venninne. Fikk også ny kontakt med bekjente som fikk barn, som jeg såvidt kjente fra før egentlig, men de ble nå gode venner via felles treff med barna. 

Samtidig mistet jeg mye av kontakten med venner som ikke hadde barn på samme alder. Noe av det har vært vanskelig å svelge.... Men klandrer dem ikke, ser jo at det er ulike liv altså! 

Poenget er - det er masse håp for deg, men du må være litt frampå som en over skriver. Å finne noen single med relativt jevnaldrende barn er et veldig godt utgangspunkt! For når jobb/bhg tar mye av hverdagen, er det treff i helgene som gjelder, og det kan være litt vanskelig med folk i par. 

Anonymkode: bee4d...e76