Min mann vurderer å flytte ut...

[AnonymBruker]

Min mann har fått det for seg at han ikke vet om han vil fortsette ekteskapet i lag med meg. Kom litt overraskende på meg, selv om vi ikke har hatt det varmeste /kjærligheten relasjonen den siste tiden. 

Vi har blitt enige om å ta opp saken på nyåret siden vi har barn. I mitt hode har jeg nå begynt å distansere meg fra han, retter meg inn på separasjon og planlegger for en framtid alene. Føler at det er slik det må bli fordi jeg nok ikke å stole på han om han finn ut at ham vil bli.

Det er vist jeg som ikke gir nok av meg selv, jeg har ikke mer å gi. Holder så vidt sammen til å gjøre det som trengs i familien slik helsen min er nå.

Så har en følelse av å bli sviktet, den er ikke god.

Noen som har erfaring å dele om liknende situasjon?

Anonymkode: 13c0c...352

[AnonymBruker]

Har dere prøvd rådgivning? Kanskje en 3. Person kan hjelpe dere? 

Anonymkode: 6da98...c35

[AnonymBruker]

Har bestilt til på fmvkontoret 

Anonymkode: 13c0c...352

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at han ikke vet om han vil fortsette med deg? er det noe som har skjedd? Syns det høres rart ut at du "ikke gir nok av deg selv". Det er jo noe man kan løse ved å kommunisere. Det må være slitsom å "ikke vite" om dere skal fortsette eller ikke. Om det ikke bedrer seg etter f eks parterapi, ville jeg ha bedt om å få et klart svar! Jeg har selv levd med en mann som aldri klarte å bestemme seg for hva han ville. Han ville bli i ekteskapet pga barna, men hadde vi ikke hatt barn, ville nok saken vært annerledes. Jeg fant til slutt ut at jeg ikke orket å bruke mer tid og energi på en mann som ikke virkelig elsket meg lenger, men som var sammen med meg av "plikt, så det var jeg som til slutt måtte gå. Derfor vil jeg anbefale deg å få KLARE svar fra dag 1.

Det er tøft, men enda verre å ikke vite hva som kommer til å skje. Spesielt med barn involvert.

Stor klem og lykke til

Anonymkode: 042c1...0fe

[fuglekvitter__]

Huff da, har du ikke fått en forklaring en gang?  

[bush babe]

I perioden fram til dere skal ta det opp på nytt, skal dere ikke prøve å jobbe med saken? Eller skal forholdet rusle som det gjør nå uten noen forsøk? I såfall vil jeg tro det ikke vil løse noe. Familivernkontoret er selvfølgelig bra, men jeg ville også sett litt på hva dere kunne gjort hjemme med dere selv. Skal det være noe håp, kan ikke innstillingen være at man ikke har noe mer å gi. Dere begge må ønske dere en forskjell, og jobbe med det, tenker jeg. 

Barnevakt f.ek., som dere bruker sammen på en aktivitet dere likte før dere fikk barn. Snakke sammen på kveldene istede for tv, slik at dere finner ut hva som mangler og kan jobb ut i fra det.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Hva mener han med at du ikke gir nok av deg selv?

Anonymkode: 35e04...a9a

[Zienna]

Nei, jeg har ikke egen erfaring, men jeg har levd en stund. Din manns begrunnelse er vag og uklar.  Var jeg deg ville jeg gått hardt på for en klarere forklaring.  Inviter til åpenhet og ærlighet. 

Leser av hva du skriver at du har helseplager.  For den som er frisk, kan det bli mye å måtte ta hensyn til.  Kan det være her hunden ligger begravet? 

[AnonymBruker]

Min mann sa det samme til meg. Viste seg at han hadde en annen dame på si, og håpet at jeg ville gjøre slutt på forholdet ved å gradvis miste interessen for meg. Han skyldte til og med på at jeg ikke "ga nok" i forholdet. Jeg gjorde alt jeg kunne. Foreslo parterapi og å reise bort sammen. Han ville ikke. Han hadde gått videre med en annen og overlot ansvaret med å "slå opp" til meg pga feighet. Vil anbefale deg å ikke la han slippe unna med vage unnskyldninger. Få klarhet i hvorfor han vurderer å få fra deg! Ikke godta vage unnskyldinger! Det betyr at de har noe å skjule. Han vet godt hvorfor han ikke vil være sammen med deg lenger. 

Anonymkode: 042c1...0fe

[AnonymBruker]

Hi.

Jo det går nok mot slutten på dette ekteskapet, jeg føler at han pusjer det mot meg så jeg skal si at det er over. Slik at han ikke blir ulven.

I dag hadde han fått laget en  ny turnus som gjør at han kan ha barna fra torsdag til søndag annen hver helg( i tilfelle han flyttet ut/ vi gjør det slutt.)

 

 

Anonymkode: 13c0c...352

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hi.

Jo det går nok mot slutten på dette ekteskapet, jeg føler at han pusjer det mot meg så jeg skal si at det er over. Slik at han ikke blir ulven.

I dag hadde han fått laget en  ny turnus som gjør at han kan ha barna fra torsdag til søndag annen hver helg( i tilfelle han flyttet ut/ vi gjør det slutt.)

 

 

Anonymkode: 13c0c...352

Da er jo toget gått, så han kan like gjerne manne seg opp og si at det er over.

Anonymkode: 58fb7...6d2

[AnonymBruker]

Feig mann. Og hanhar allerede fordelt hvilke dager og hvilken fordeling dere skal ha barna?? DET var snodig det 

Anonymkode: 6fd05...6c7

[AnonymBruker]

Løpet er jo allerede kjørt da fra hans side virker det som. Skal si det var en samarbeidsvillig kar som ordnet med slike vakter på jobben sin før den tiden dere hadde avtalt for å "vente og se" hadde utløpt. Tror det skjuler seg noe(n) mer under overflaten her. 

 

Lykke til! 

Anonymkode: 391f9...ea2

[AnonymBruker]

Du har ikke sagt så mye om årsakene til hvorfor han vil ut av ekteskapet. Jeg syns det lukter en annen dame lang vei.

håper det går bra med deg Ts! Høres ut som en feiging som ikke fortjener deg. 

Anonymkode: 042c1...0fe

[AnonymBruker]

Enig med de over her som mener at han egentlig er en feiging. Han vil vel bare fremstå som en mann som ikke vil såre deg, men egentlig sårer han deg enda mer ved å ikke være åpen. Ved å late som om han vil vente og se, så lurer han deg jo, når han helt åpenbart (ved å endre turnus) allerede har tatt en beslutning. 

Klem til deg, og med tiden vil du innse at du har det bedre uten en mann som er så feig

Anonymkode: 22e7a...def

[Carrot]

Mitt råd er å se seg selv utenfra, er du sikker på at dette er en overraskelse? Kan hans "anklager" ha rot i virkeligheten men du er for sliten til å ta det innover deg? Dersom du ikke reagerer med sorg men med planlegging er jeg ikke så sikker på om den følelsen av svik er rettet mot han alene men mot det som nå vil bli vanskeligere om du skjønner? Jeg går ut fra at man har gått mange runder som familiemann og far / mor før man konkluderer med at dette ender her, at du har gått glipp av de rundene uten å kunne endre balansen som skal til er selvsagt leit men siden du skriver at din reaksjon er å planlegge for et liv alene undrer jeg meg på om du distanserer deg fordi du ER såret eller fordi du ikke VIL BLI såret? Samtidig som jeg tenker at det ligger veldig mye i denne:
 

Sitat

selv om vi ikke har hatt det varmeste /kjærligheten relasjonen den siste tiden

Veldig mye som burde vært ordnet opp i kanskje?

Han er kanskje ikke bare feig? Det er kanskje ting som ikke kommer frem - vi får bare en side, og brudd er alltid såre og vonde, men kanskje ikke av den grunn vi tror.

Likevel føler jeg med deg TS, dette er noe av det vondeste man opplever enten man er den som forlater og bryter opp eller den som blir igjen.

[Hulderen]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hi.

Jo det går nok mot slutten på dette ekteskapet, jeg føler at han pusjer det mot meg så jeg skal si at det er over. Slik at han ikke blir ulven.

I dag hadde han fått laget en  ny turnus som gjør at han kan ha barna fra torsdag til søndag annen hver helg( i tilfelle han flyttet ut/ vi gjør det slutt.)

 

 

Anonymkode: 13c0c...352

Du skriver at du har helseplager som gjør at du så vidt klarer å bidra med det som må gjøres med familien. Er det bra for helsen din å få hovedansvaret for barna? Han kan ikke bare bestemme uten videre at du skal ha dem mest. Kanskje er det bedre for deg og din helse at det er du som blir helgeforelderen. I hvert fall til å begynne med. Så du kan få muligheter til å trene deg opp igjen, og bli så bra at du kan fungere bedre, både for egen del og barnas del.

[exictence]

Hvor gammel er deres barn?

Synes og han høres feig ut. Selvfølgelig er det vanskelig. Men enten kjemper man med nebb og klør. Da fokuserer man på det positive og velger å se fremover og prøver å finne løsninger. Eller så gir man opp, og tar steget med å gå. 

 

[Biloba]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mann sa det samme til meg. Viste seg at han hadde en annen dame på si, og håpet at jeg ville gjøre slutt på forholdet ved å gradvis miste interessen for meg. Han skyldte til og med på at jeg ikke "ga nok" i forholdet. Jeg gjorde alt jeg kunne. Foreslo parterapi og å reise bort sammen. Han ville ikke. Han hadde gått videre med en annen og overlot ansvaret med å "slå opp" til meg pga feighet. Vil anbefale deg å ikke la han slippe unna med vage unnskyldninger. Få klarhet i hvorfor han vurderer å få fra deg! Ikke godta vage unnskyldinger! Det betyr at de har noe å skjule. Han vet godt hvorfor han ikke vil være sammen med deg lenger. 

Anonymkode: 042c1...0fe

Jeg tenkte akkurat dette da jeg leste innlegget ditt, ts, dessverre. Jeg ville ha konfrontert ham.

[AnonymBruker]

12 timer siden, Hulderen skrev:

Du skriver at du har helseplager som gjør at du så vidt klarer å bidra med det som må gjøres med familien. Er det bra for helsen din å få hovedansvaret for barna? Han kan ikke bare bestemme uten videre at du skal ha dem mest. Kanskje er det bedre for deg og din helse at det er du som blir helgeforelderen. I hvert fall til å begynne med. Så du kan få muligheter til å trene deg opp igjen, og bli så bra at du kan fungere bedre, både for egen del og barnas del.

Hi.

Det er jeg som har hatt det vesentlige av oppfølging av barna. Mat, kle, lekser, vasking, pussing av tenner og legging selv om min helse skranter til tider har barna alltid kommet før egne interesser for meg. 

Far har turnus jobb med lange dager, starter tidlig før barna står opp og kommer ofte hjem når barna er i seng eller skal i seng. Han har også flere fritidsaktiviteter som jo og gjør at det blir sene kvelder. Så å overlate hovedomsorgen til han er nok ikke til barnas beste.

Når han kom med turnusplanen har han vist lagt inn at barna skal være til mandag og at et eldre søsken skal ha ansvar med å få di yngre opp og klar for skolen. Det kan han drite i mener jeg,for ser ingen grunn til at det skal skje så lenge det er jeg som har ordnet det så langt. Ungene får komme hjem på søndag kveld.

Vi er jo så voksne at vi skal komme til enighet messer han , men da får han la være å jakte netter (mulig jeg blir litt paranoid av å tenke på dette her om natten🤔)å få ned bidraget når det er jeg som kommer til å ha alt arbeidet med skolen og lekser.

Blir litt ilter kjenner jeg.

 

 

Anonymkode: 13c0c...352