Noe er galt

[AnonymBruker]

Nå kommer jeg til å ramse opp alt jeg sliter med, og jeg beklager all sutringa. Jeg er bare så utrolig lei!

• Trøtthet, utmattelse, svimmelhet og søvnproblemer (Sover mye uten å bli uthvilt. Våkner ofte stresset og forvirret om natten)
• Spenninger i nakken (Har hatt vond nakke i 4 dager nå)
• Spenninger i muskler (Skuldermusklene verker)
• Ryggsmerter (Har vanvittig vondt i rygg, men ingenting kan ses på MR),
• Vektforandringer (Gått opp i vekt)
• Appetittendringer (Spiser enten altfor mye, eller ingenting)
• Kvalme
• Mageproblemer (Forstoppelse hele tiden og mye luft som ikke kommer ut, men bobler rundt i magen)
• Sterke humørsvingninger, emosjonelle svingninger, mangel på glede irritabel, amper, utagerende, tomhetsfølelse, stahet, mistenksomhet, bitterhet, sinne, frustrasjon
• Konsentrasjonsvansker, hukommelsevansker
• Sosial isolasjon, distansering, redusert evne til å yte ekstra, dårlig selvbilde, dårlig selvfølelse, selvhakkende tanker som dytter meg ned i et svart hull, føler meg ubrukelig, er trist og tung hele tiden, tvinger ofte frem latter, men når jeg først ler fra hjertet ler jeg av de dummeste ting også klarer jeg ikke stoppe å le. Føler meg egnt. deprimert og får nesten angst ute i folkemengder (Eks. i kantina på skolen eller ved bussplasen i byen),
• Føler veldig for å finne noe narkotika eller alkohol for å drukne alle følelsene mine i noen timer, men dette gjør jeg selvsagt ikke. 
• Mistet så og si all sympati og empati jeg har hatt - Blitt mer egosentrisk og dømmende, noe jeg hater så utrolig mye.

Kan sikkert nevne mer, men dette er det jeg kommer på i farten. Hvorfor jeg ikke drar til legen eller ikke har vært der enda? Jeg føler jeg ikke blir trodd hos legen. Kan ikke snakke med min mor fordi hun allerede fra før av er lei av at jeg er meg, faren min har nok problemer fra før av, har ingen venner jeg stoler på, vil ikke til helsesøster på skolen for da kommer alle til å oppdage det... Har ikke penger til psykolog. 

Kan være ærlig og fortelle at jeg føler meg oppmerksomhets-syk og derfor ikke vil dele dette med noen. Vil bli frisk selv, fordi jeg vil være sterk. Virker ikke som om noen uansett ser på meg som en som det er verdt å hjelpe... Er bare tilbry. Har innsett det er vanskelig å bli frisk selv for i 3 måneder har jeg bært på alt dette i skjul og i kveld knakk jeg sammen. Ganske dumt for jeg har kjempe mye å gjøre på skolen og alt dette drittet går utover skolearbeidet som igjen kan føre til at jeg ikke kommer til å få bra utdanning etter vgs. (må søke på høyere studie om noen måneder). Elsker livet mitt!

Anonymkode: 37f7b...c5b

[AnonymBruker]

Høres ut som meg, kanskje er du deprminert? Dra til fastlegen, koster ikke all verden 150 kr ca, er du under 16 år er det vel gratis. 

Der kan du bli henvist til psykolog, som du kun betaler egenandel hos.

Om du ikke føler du blir hørt av legen, finn en ny lege. Ikke lag problemer ut av alt, vil du bli frisk, finn en løsning. 

Anonymkode: 3c28c...6f1

[Mamasitas]

Kjære deg. Har du tenkt på at du muligens har angst? Har selv alle disse symptomene på det verste, hatt angst siden ungdomsårene (15 år siden) Du bør få snakket ut med noen om hva som kanskje plager deg.. Huff. Mye press ifra alle kanter disse dager, ikke rart mange unge sliter med stressrelatert angst og depresjon.. Du er ikke alene om å føle det sånn iallfall. Men ikke vær redd for å søke hjelp. Det er ingen skam. Vi trenger alle litt veiledning i livene våre iblant om ikke annet så bare noen som kan lytte i det minste. Klem til deg

[LittleBabyBlue]

11 av de 13 punktene er tegn på graviditet. Er ikke dette en mulighet så må det bli en tur til legen. Vet ikke helt om du har vært der siden du sier du ikke vil dit, men at du har hatt MR. Jo lenger du venter jo dypere vil du grave deg ned.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som meg, kanskje er du deprminert? Dra til fastlegen, koster ikke all verden 150 kr ca, er du under 16 år er det vel gratis. 

Der kan du bli henvist til psykolog, som du kun betaler egenandel hos.

Om du ikke føler du blir hørt av legen, finn en ny lege. Ikke lag problemer ut av alt, vil du bli frisk, finn en løsning. 

Anonymkode: 3c28c...6f1

Jeg er 18 år. Jeg har prøvd å skaffe jobb i 4 måneder, men bor i liten by så alt er opptatt. Jeg faktisk ikke råd til å betale egenandel hos psykolog. 

''Vil du bli frisk, finn en løsning'', sier du. Men jeg vet ikke hva frisk er, så vil jeg bli frisk? Jeg har hatt det på denne måte 2 og et halvt år. Jeg er blitt komfortabel i dette tragiske og patetiske lille livet mitt. Hvis jeg blir frisk, kommer alt til å endres. Hvem er jeg da når alt jeg har kjent i 2 og et halvt år plutselig forandres? Jeg tror jeg er så langt nede at jeg har kommet til det punktet at jeg egentlig ikke vil ut av denne elendigheten, fordi jeg er redd for hva som da skjer videre...

3 minutter siden, Mamasitas skrev:

Kjære deg. Har du tenkt på at du muligens har angst? Har selv alle disse symptomene på det verste, hatt angst siden ungdomsårene (15 år siden) Du bør få snakket ut med noen om hva som kanskje plager deg.. Huff. Mye press ifra alle kanter disse dager, ikke rart mange unge sliter med stressrelatert angst og depresjon.. Du er ikke alene om å føle det sånn iallfall. Men ikke vær redd for å søke hjelp. Det er ingen skam. Vi trenger alle litt veiledning i livene våre iblant om ikke annet så bare noen som kan lytte i det minste. Klem til deg

Tror ikke jeg har angst. Angst for hva liksom? Jeg har aldri fått panikk til den grad at jeg har fått problemer med å puste og begynt å gråte. Og det er vel det angst er? At man får panikk, og alt føles trangt og farlig... Depresjon har jeg sikkert, men jeg føler det er noe mer som er galt. Ikke bare psykisk, men også fysisk... Lei for å høre at du har opplevd angst, håper det ikke ødelegger livskvaliteten din. Du virker som et hyggelig menneske.

Du sier det ikke er rart at ungdom sliter med alt og ingenting med alt presset fra over alt. Greia er at jeg ikke vil være som all annen ungdom. Jeg er ikke som all annen ungdom. Alle på min alder gjør det kjempe bra på skolen og har mange venner. Helt ulikt fra mitt liv. Jeg klarer så vidt å få karakter 4 i enkelte fag, mens andre gråter fordi de ikke får 6, men 5+... Hva slags press har jeg liksom?

Anonymkode: 37f7b...c5b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, LittleBabyBlue skrev:

11 av de 13 punktene er tegn på graviditet. Er ikke dette en mulighet så må det bli en tur til legen. Vet ikke helt om du har vært der siden du sier du ikke vil dit, men at du har hatt MR. Jo lenger du venter jo dypere vil du grave deg ned.

Er nok ikke gravid ettersom jeg er jomfru. Ingen som vil ha sex med en som meg hahaha. Tør ikke gå til legen. Var der i sommer pga. mye av det samme, men det var ikke mye hjelp å få der gett. Hadde visst lav blodprosent og jernmangel så ble bedt om å kjøpe tabletter til det på apoteket: De tablettene hjalp ikke. Vil ikke dra tilbake å mase, legen ahr jo pasienter som sikkert har det mye verre enn meg?

Anonymkode: 37f7b...c5b

[cassio]

Ta turen innom helsesøster på skolen, hun har taushetsplikt.

[strawberry]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 18 år. Jeg har prøvd å skaffe jobb i 4 måneder, men bor i liten by så alt er opptatt. Jeg faktisk ikke råd til å betale egenandel hos psykolog. 

''Vil du bli frisk, finn en løsning'', sier du. Men jeg vet ikke hva frisk er, så vil jeg bli frisk? Jeg har hatt det på denne måte 2 og et halvt år. Jeg er blitt komfortabel i dette tragiske og patetiske lille livet mitt. Hvis jeg blir frisk, kommer alt til å endres. Hvem er jeg da når alt jeg har kjent i 2 og et halvt år plutselig forandres? Jeg tror jeg er så langt nede at jeg har kommet til det punktet at jeg egentlig ikke vil ut av denne elendigheten, fordi jeg er redd for hva som da skjer videre...

Tror ikke jeg har angst. Angst for hva liksom? Jeg har aldri fått panikk til den grad at jeg har fått problemer med å puste og begynt å gråte. Og det er vel det angst er? At man får panikk, og alt føles trangt og farlig... Depresjon har jeg sikkert, men jeg føler det er noe mer som er galt. Ikke bare psykisk, men også fysisk... Lei for å høre at du har opplevd angst, håper det ikke ødelegger livskvaliteten din. Du virker som et hyggelig menneske.

Du sier det ikke er rart at ungdom sliter med alt og ingenting med alt presset fra over alt. Greia er at jeg ikke vil være som all annen ungdom. Jeg er ikke som all annen ungdom. Alle på min alder gjør det kjempe bra på skolen og har mange venner. Helt ulikt fra mitt liv. Jeg klarer så vidt å få karakter 4 i enkelte fag, mens andre gråter fordi de ikke får 6, men 5+... Hva slags press har jeg liksom?

Anonymkode: 37f7b...c5b

Vil du ha det slik resten av livet da? Du kan ikke fortsette i samme spor og håpe at ting bedrer seg. Du må gjøre noe med det dersom du vil ha det bedre, ikke forvente at andre skal gjøre det for deg, for det går ikke. http://www.adlibris.com/no/bok/det-er-ikke-mer-synd-pa-deg-enn-andre-9788282161572 

[LittleBabyBlue]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er nok ikke gravid ettersom jeg er jomfru. Ingen som vil ha sex med en som meg hahaha. Tør ikke gå til legen. Var der i sommer pga. mye av det samme, men det var ikke mye hjelp å få der gett. Hadde visst lav blodprosent og jernmangel så ble bedt om å kjøpe tabletter til det på apoteket: De tablettene hjalp ikke. Vil ikke dra tilbake å mase, legen ahr jo pasienter som sikkert har det mye verre enn meg?

Anonymkode: 37f7b...c5b

Legen har også pasienter som har det mye bedre enn deg. Tenk på det sånn at i alle år har legen fått betalt bare for at du står på pasientlista hans, så egentlig har du masse legetimer tilgode. 

Det virker som om du er veldig stressa eller urolig for noe. Dårlig søvn gjør gjerne at men ligger og vrir seg og får vondt i nakke, skuldre og rygg. I tillegg legger stress seg på nakken og skuldre. Vektøkning er helt vanlig når man er ferdig med voksefasen da kostholdet er likt, mens energibehovet er det samme. Mageproblemer, humørsvingninger og konsentrasjonsvansker får man gjerne når kostholdet er ujevnt. Og selvfølgelig kan humørsvingninger være et resultat av at du er fysisk dårlig.

Men igjen så er det viktig at du drar tilbake til legen så man kan sjekke om det er noen underliggende årsaker. Når jerntablettene ikke fungerer så er det legens jobb å grave dypere. Dårlige blodverdier kan faktisk føre til depresjon og angst. Det er alltid en god idé å utelukke det fysiske.

På det mentale planet så synes jeg du er veldig hard mot deg selv. Det er helt vanlig å være jomfru på din alder. Kjenner mange som var jomfru til de var 20, og ikke hadde kjæreste før det heller. Så er spørsmålet hva som stresser og plager deg? Hva er det du ligger våken om natta og tenker på?

[Mamasitas]

Angst kan være så veldig mye.. ikke bare å føle at man får  panikk og alle de typiske tegnene, men bare det å føle at det ER noe galt. At man bekymrer seg for noe men kanskje ikke engang vet hva. Bare følelsen av at det er NOE galt men du vet ikke hva. Du kan ikke definere angst med kun de få tingene du beskrev der.. det er så omfattende.

Så HVA vil du? Du ramser opp mye.. mye du ikke har og er, men spørsmålet mitt er: er det ikke godt nok? Det er da bra nok å være som du er? Jeg har alltid hatt få venner, og en periode slet jeg meg ut med å finne nye og nye venner slik at ingen skulle tenke at jeg var alene osv. Dét er "press" det. Helt til jeg fant ut at jeg må være som JEG er, jeg har ikke det samme behovet som de andre, med å omgås mange mennesker daglig. Og det er også godt nok. Også skal man se ut som barbiedukker og hunks, ha dyre klær, osv osv. Det er press. Det er press å føle at man må LE når noen sier noe morsomt også slik du skriver om...... "Vil bli frisk selv, fordi jeg vil være sterk" Det er også press. Fordi du tror du trenger erkjennelse fra andre mennesker, du vil ikke de skal tro du er "svak" ikke sant? Press press press... Vet du hva? Vi er alle mennesker. Vi trenger alle hjelp iblant. Du er tøff og modig som skriver dette, det er første steg mot å be om hjelp. Lykke til dette klarer du! 

[AnonymBruker]

Angst og depresjon. Det er det eneste jeg leser ut av innlegget ditt. Ta en tur til legen. Du trenger hjelp.

Anonymkode: 96589...829

[AnonymBruker]

Er du mye inaktiv? Sitter du mye? Trener du? Mye av det du beskriver kan også komme av en svært inaktiv og usunn livsstil. Går du på p-piller? Det kan gjøre deg mer nedstemt. 

Anonymkode: 53c24...5a3

[AnonymBruker]

Har også slitt med mye av dette! Høres sikker dumt ut nå, men det som hjalp for meg var å begynne å skrive ned følelsene og bare komme meg ut. Gå turer alene, og sakte men sikkert bli med på ting med venner igjen. 

 

Anonymkode: 30ce1...eea

[AnonymBruker]

Kjøp Medisinsk Klarsynt av Anthony William.

Anonymkode: 6e8a7...9f9

[AnonymBruker]

Her er det så mange symptomer at du må til en lege som kan utelukke det fysiske først. Du kan fremdeles ha jernmangel og lave blodverdier av ulikt slag. Kanskje også lavt stoffskifte. Når fysiske tilstander er sjekket ut, så sitter man igjen med det som er psykisk, og da er det ulike måter å jobbe seg ut av psykiske problemer på. Men først må man finne ut hva problemene er.

Anonymkode: c92de...9d7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjøp Medisinsk Klarsynt av Anthony William.

Anonymkode: 6e8a7...9f9

Deg... igjen. Sukk.

Anonymkode: c92de...9d7

[Gjest incognita]

Stoffskifteproblematikk?