AnonymBruker Skrevet 23. november 2016 #21 Skrevet 23. november 2016 Forferdelig trist å lese. Det vekker mange følelser og minner i meg, jeg mistet selv min lillebror/bestevenn til kreft i fjor. Det er noen tøffe tider med mye usikkerhet og venting foran dere, men det er utrolig hva man greier å kjempe seg gjennom bare man står stødig nok. Planene du hadde for deg selv bør du ikke droppe, men, som tidligere nevnt, bare sette litt på hold. Jeg satte livet mitt vent i det jeg fikk vite om min lillebrors diagnose, og det er noe jeg ikke angrer på. Studier, jobb, reise, alt kan vente. Det er ikke for sent senere. Jeg startet på mine studier etter at lillebroren min døde, og det i en alder av nesten 30 år. Lykke til videre, håper du og faren din får mye kvalitetstid sammen og mange fine minner du kan ta med deg videre. Anonymkode: 6e01a...48d
Supernova17 Skrevet 23. november 2016 #22 Skrevet 23. november 2016 Dette var trist... Ta godt vare på ham den tiden han har igjen. <3
Vackra Skrevet 23. november 2016 #23 Skrevet 23. november 2016 Utrolig trist! Tenker på deg og den forferdelige situasjonen du er i. Ikke ha dårlig samvittighet for å gjøre andre ting, men ikke reis bort før du får svar! Du er utrolig ung og har god tid til å reise senere. Kanskje en reise etter at pappaen din har gått bort er akkurat hva som hjelper deg litt på beina igjen?
-Skylar Skrevet 23. november 2016 Forfatter #24 Skrevet 23. november 2016 Tusen takk for svarene deres, råd og gode ord Det er veldig tungt, dette. Jeg tror ikke helt jeg innser at det her faktisk skjer. Klarer ikke å fatte hvordan det kommer til å være uten Pappa i livet.
AnonymBruker Skrevet 23. november 2016 #25 Skrevet 23. november 2016 Dette er en helt forferdelig situasjon💜 Min svigermor, som jeg var svært knyttet til, fikk kreftdiagnose i fjor. I høst døde hun. Mitt råd i tiden er å ikke gi opp, før man er helt sikker. Finn ut hva dere ønsker å oppleve sammen, og finn ut hva som er mulig. Ikke ha noe usagt når alt er forbi, og ikke lov noe du ikke vet om du kan holde. Det føles som om dette er noe du aldri kommer til å takle, men det gjør du! Det er viktig at du tar vare på deg selv også i denne perioden. Ha gode venner rundt deg som vil støtte og trøste i tunge perioder. Du er sterkere enn du tror💜 Snakk med pappa om det du føler, det er viktig for han å kunne hjelpe deg i prosessen. Han høyeste ønske er at du skal ha det bra, og at du ikke skal bekymre deg. Anonymkode: 0882f...69f
Jolene Skrevet 23. november 2016 #26 Skrevet 23. november 2016 Ville bare legge igjen en klem til deg jeg
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #27 Skrevet 25. november 2016 Dette var vondt å lese. Sender deg en klem. Jeg tenker at kommunikasjon mellom dere blir veldig viktig, både for deg og for ham. Spør ham hva han trenger, fortell ham hva du trenger. Snakk om følelsene dine og tankene dine med ham og med andre. Anonymkode: d07f7...c56
Mynona Skrevet 3. desember 2016 #28 Skrevet 3. desember 2016 Tråden er ryddet for krenkende utsagn. Mynona, mod.
Gjest Chroma Skrevet 12. desember 2016 #30 Skrevet 12. desember 2016 Sender deg mange varme tanker og all verdens medfølelse.
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2016 #32 Skrevet 13. desember 2016 Vet du hva ts? Jeg vet NØYAKTIG hva du går igjennom, for pappa døde av kreft da jeg var 17. Lungekreft. Han fikk 1-1 og et halvt år å leve på, men døde innen 5 måneder. Det er ufattelig tøft og man mister en del av seg. Jeg klarte ikke å fokusere på skolen og måtte droppe ut, gikk inn i en dyp depresjon. Det er nå 6 år siden og savner han utrolig mye. Man blir liksom aldri ferdig med å sørge. Jeg følervirkelig med deg Håper du har noen å snakke med. Viktig i en slik situasjon. Anonymkode: 9707e...29d 2
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2016 #33 Skrevet 13. desember 2016 På Tuesday, November 22, 2016 den 20.00, AnonymBruker skrev: Bare å bite tennene sammen, for slik er livet. Alle dør en gang, faren din tidligere enn planlagt. Det du kan gjøre er å være der for han. Anonymkode: 97483...3ae Du vet tydeligvis ikke hvordan det er å miste en som står deg veldig nært. Bare å bite tenna sammen? Ja jøss. Anonymkode: 9707e...29d 2
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2016 #34 Skrevet 13. desember 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Du vet tydeligvis ikke hvordan det er å miste en som står deg veldig nært. Bare å bite tenna sammen? Ja jøss. Anonymkode: 9707e...29d Slapp av. Det får alle høre, særlig de som sliter med angst. Anonymkode: 614ba...b62
-Skylar Skrevet 13. desember 2016 Forfatter #35 Skrevet 13. desember 2016 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Vet du hva ts? Jeg vet NØYAKTIG hva du går igjennom, for pappa døde av kreft da jeg var 17. Lungekreft. Han fikk 1-1 og et halvt år å leve på, men døde innen 5 måneder. Det er ufattelig tøft og man mister en del av seg. Jeg klarte ikke å fokusere på skolen og måtte droppe ut, gikk inn i en dyp depresjon. Det er nå 6 år siden og savner han utrolig mye. Man blir liksom aldri ferdig med å sørge. Jeg følervirkelig med deg Håper du har noen å snakke med. Viktig i en slik situasjon. Anonymkode: 9707e...29d Og jeg føler med deg Det kan ikke ha vært lett i det hele tatt, særlig med tanke på alderen din da. Nå er du og jeg like gamle. Føler fortsatt at jeg er altfor ung til å skulle oppleve dette og er redd for å gå meg vill. Skal se på muligheter for å melde meg inn i en sorggruppe. 1
powski Skrevet 13. desember 2016 #36 Skrevet 13. desember 2016 Dette er utrolig tungt å lese Alltid ufattelig trist når et kjært lys har sluknet.. Sender deg masse varme klemmer og gode tanker. Kondolerer.
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2016 #37 Skrevet 13. desember 2016 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Slapp av. Det får alle høre, særlig de som sliter med angst. Anonymkode: 614ba...b62 Å be en person som mistet sin kjære pappa i ung alder om å ta seg sammen eller bite tennene sammen, er virkelig ufølsomt. Verre at du faktisk ber meg om å slappe av. Sorry, men ikke gidd å be meg om å slappe av og jeg har faktisk all grunn til å reagere på slike kommentarer. Anonymkode: 9707e...29d 3
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2016 #38 Skrevet 13. desember 2016 Min aller dypeste medfølelse..Anonymkode: c9e1a...ad4
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2016 #39 Skrevet 13. desember 2016 3 timer siden, -Skylar skrev: Og jeg føler med deg Det kan ikke ha vært lett i det hele tatt, særlig med tanke på alderen din da. Nå er du og jeg like gamle. Føler fortsatt at jeg er altfor ung til å skulle oppleve dette og er redd for å gå meg vill. Skal se på muligheter for å melde meg inn i en sorggruppe. Tusen takk Ja det var blodtøft og går ikke an å sette seg inn i en sånn situasjon. Siste tiden var så tøff at jeg ikke klarte å se han. Jeg brøyt helt sammen da jeg fikk se han ligge i senga. Pga han var skinn og bein, kunne ikke prate, gul i øynene, håret var borte, var rusa på sterke medisiner osv. Ingen å fortjenerå miste sine foreldre så tidlig, for det var et helvete. Anonymkode: 9707e...29d
Gjest Jacklost Skrevet 23. desember 2016 #40 Skrevet 23. desember 2016 På 22.11.2016 den 20.00, AnonymBruker skrev: Bare å bite tennene sammen, for slik er livet. Alle dør en gang, faren din tidligere enn planlagt. Det du kan gjøre er å være der for han. Anonymkode: 97483...3ae Dette innlegget gjorde meg uvel.. Hvordan kan du si noe slikt?! Har du noen gang mistet noen som sto deg nær? Det er helt forferdelig! Å si det du sa er fryktelig ufølsomt... Til -Skylar. Det var veldig trist å lese hva du går igjennom Å miste noen som står deg nær er alltid forferdelig og føles alltid uvirkelig. Jeg sender deg en klem og jeg tenker på deg
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå