Pappa skal dø - oppdatert

[-Skylar]

Jeg fjernet det jeg opprinnelig skrev, det ble for vondt å ha liggende her. Pappa døde av kreften for ikke mange dagene siden, mye tidligere enn vi kunne forestilt oss. Begravelsen er snart. Det er så fryktelig tungt. Sorgen er så overveldende, og da har det vært fint å koble av med blant annet KG, bøker eller film. Bare så jeg kan glemme litt og føle at jeg får puste.

Vil takke så mye for alle svar jeg har fått.

Endret 8. desember 2016 av -Skylar
.

[Ruccula]

Jeg synes helt forferdelig synd på deg!! stakkars dere! 

Nyt tiden dere har sammen. 

Klemmer til deg

[Honey Dew]

Åh, dette var vondt å lese. Føler så med deg. Det er så vondt når ens nærmeste fåd dødsdommen. Inntil da, har jo man hatt et håp og krefter til å slåss mot kreften. En blir ganske så tom innvendig og går rundt i en merkelig følelse som både er kaos, sinne, frustrasjon og sorg.

Jeg kan ikke annet enn å sende deg og familien din masse varme tanker 

[-Skylar]

Takk dere  Det føles som om verden plutselig ble snudd på hodet. 

[Akay]

4 minutter siden, -Skylar skrev:

Takk dere  Det føles som om verden plutselig ble snudd på hodet. 

Det er vondt. Vet hvordan du har det. Mistet begge foreldrene mine brått og uventet på bare 1.5 uker for ikke veldig lenge siden. 

Ta vare på tiden dere har sammen og fokuser på de gode tingene. 😊

[-Skylar]

13 minutter siden, Akay skrev:

Det er vondt. Vet hvordan du har det. Mistet begge foreldrene mine brått og uventet på bare 1.5 uker for ikke veldig lenge siden. 

Ta vare på tiden dere har sammen og fokuser på de gode tingene. 😊

Noe så fryktelig! Jeg kondolerer masse og ønsker deg alt godt  Jeg skal virkelig gjøre mitt beste.

[AnonymBruker]

Tenker på deg. Hva sier pappaen din om døden? Er han åpen om det?

Anonymkode: f948c...337

[AnonymBruker]

Bare å bite tennene sammen, for slik er livet. Alle dør en gang, faren din tidligere enn planlagt. Det du kan gjøre er å være der for han.

Anonymkode: 97483...3ae

[stjernefrukt]

Jeg kjenner veldig godt igjen følelsen av ventesorg - og den følelsen av at man må rekke så mye for å gjøre det beste ut av tiden man har igjen. Det jeg sitter igjen med etter å ha gått gjennom dette med pappaen min, er at de beste minnene jeg har er da vi gjorde vanlige ting sammen. Jeg måtte legge fra meg tankene om alt han ville gå glipp av, og bare være til stede. 

Men lett er det ikke. Jeg føler med deg, TS. 

[-Skylar]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker på deg. Hva sier pappaen din om døden? Er han åpen om det?

Anonymkode: f948c...337

Vi har ikke hatt "alvorspraten" enda. Han vil vente til vi vet mer og det kan jeg forstå. Han er ganske religiøs, så akkurat det finner jeg betryggende. Det virker som det gir ham en større ro. Dette kom jo veldig uventet på ham også, og han sier selv at noen dager er mørkere enn andre. 

 

6 minutter siden, stjernefrukt skrev:

Jeg kjenner veldig godt igjen følelsen av ventesorg - og den følelsen av at man må rekke så mye for å gjøre det beste ut av tiden man har igjen. Det jeg sitter igjen med etter å ha gått gjennom dette med pappaen min, er at de beste minnene jeg har er da vi gjorde vanlige ting sammen. Jeg måtte legge fra meg tankene om alt han ville gå glipp av, og bare være til stede. 

Men lett er det ikke. Jeg føler med deg, TS. 

Takk for ditt svar  Jeg skal ta det til meg og prøve å gjøre det samme. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare å bite tennene sammen, for slik er livet. Alle dør en gang, faren din tidligere enn planlagt. Det du kan gjøre er å være der for han.

Anonymkode: 97483...3ae

ufølsomt....

Anonymkode: e359c...78b

[Gjest Chroma]

Kjære deg, dette var leit å lese selv om jeg ikke kjenner deg. 

Mamma fikk lungekreft når jeg var 20, jeg følte meg også ganske alene siden pappa allerede var død, så jeg kjenner meg igjen i mange av tankene dine. Å nyte tiden sammen er heller ikke alltid så lett når den ene er syk og man ofte overveldes av følelser og tanker, men det ene rådet jeg har er å prøve å ta mange fine bilder, det er gull verdt å ha senere!

Og selv om det er vondt; snakk om hvordan pappaen din tenker om begravelse og gravsted, det gjør det lettere for deg/dere i tiden rett etterpå. 

Har dessverre ikke så mange råd å komme med, men send gjerne en pm hvis du trenger noen å snakke med. 

[belle_]

Uff, er så forderdelig vondt. Bestefaren min døde for 2 år siden av lungekreft. En forferdelig sykdom, legen ga han året ut (10 måneder) desverre klarte han ikke så lenge. Føler virkelig med deg. Hadde et fantastisk forhold til bestefar og bestemor og var hos de ukentlig. Det var en tøff tid, visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det. Vi snakket mye sammen om det, og ble enige om at vi ikke skulle fokusere på det, la det gå sin gang og bare nyte dagene vi hadde. Gjør så inderlig vondt å se dem man er glad i ha så vondt. Ta godt vare på pappaen din, vær der for han, ikke fokuser på det negative den tiden han har igjen. Vær positiv, støttende og tilbring all tid du har med han. 

[AnonymBruker]

Ikke kanseller planene dine, sett dem bare på hold - så lenge du har faren din, så prioriter å være nær ham, enten det betyr at du må studere hjemme eller jobbe hjemme. Utlandet forsvinner ikke og det kan være godt siden, når han er borte, å få nye impulser.

Vit at han vil leve videre i ditt minne og at du nok har betydd masse for ham - og at dere ikke har noe uoppgjort, noe du angrer. Og verdsett at du i det minste får muligheten til å prioritere ham nå. Livet er ikke rettferdig og man unner ingen å dø av kreft, men en bilulykke eller et hjerteinfarkt ville kanskje ikke gitt deg muligheten til å utnytte den siste tiden sammen. Inntil dere får endelig klarsignal, prøv å være optismist. Jeg ville forsøkt å snakke om livet, om gode minner, om hans oppvekst, prøvd å lære alt om ham som jeg ikke visste, få hans råd for livet, hans refleksjoner om valg og verdier osv. Morsomme minner også, ikke minst. Og sikret mange bilder.

Anonymkode: e441c...a60

[-Skylar]

2 timer siden, Chroma skrev:

Kjære deg, dette var leit å lese selv om jeg ikke kjenner deg. 

Mamma fikk lungekreft når jeg var 20, jeg følte meg også ganske alene siden pappa allerede var død, så jeg kjenner meg igjen i mange av tankene dine. Å nyte tiden sammen er heller ikke alltid så lett når den ene er syk og man ofte overveldes av følelser og tanker, men det ene rådet jeg har er å prøve å ta mange fine bilder, det er gull verdt å ha senere!

Og selv om det er vondt; snakk om hvordan pappaen din tenker om begravelse og gravsted, det gjør det lettere for deg/dere i tiden rett etterpå. 

Har dessverre ikke så mange råd å komme med, men send gjerne en pm hvis du trenger noen å snakke med. 

Tusen takk for svaret ditt. Jeg prøver å nyte å være med Pappa, men det er ikke så lett når jeg ser at han plages sånn. Har prøvd å få ham med ut på en gåtur flere ganger uten å lykkes. Det er vel bare å forvente at det ofte vil være sånn, men håper han kan ha klarere og bedre dager også. Vil så gjerne gi ham gode opplevelser. Takk for invitasjonen, det kan det fort hende jeg gjør 
 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke kanseller planene dine, sett dem bare på hold - så lenge du har faren din, så prioriter å være nær ham, enten det betyr at du må studere hjemme eller jobbe hjemme. Utlandet forsvinner ikke og det kan være godt siden, når han er borte, å få nye impulser.

Vit at han vil leve videre i ditt minne og at du nok har betydd masse for ham - og at dere ikke har noe uoppgjort, noe du angrer. Og verdsett at du i det minste får muligheten til å prioritere ham nå. Livet er ikke rettferdig og man unner ingen å dø av kreft, men en bilulykke eller et hjerteinfarkt ville kanskje ikke gitt deg muligheten til å utnytte den siste tiden sammen. Inntil dere får endelig klarsignal, prøv å være optismist. Jeg ville forsøkt å snakke om livet, om gode minner, om hans oppvekst, prøvd å lære alt om ham som jeg ikke visste, få hans råd for livet, hans refleksjoner om valg og verdier osv. Morsomme minner også, ikke minst. Og sikret mange bilder.

Anonymkode: e441c...a60

 

2 timer siden, belle_ skrev:

Uff, er så forderdelig vondt. Bestefaren min døde for 2 år siden av lungekreft. En forferdelig sykdom, legen ga han året ut (10 måneder) desverre klarte han ikke så lenge. Føler virkelig med deg. Hadde et fantastisk forhold til bestefar og bestemor og var hos de ukentlig. Det var en tøff tid, visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det. Vi snakket mye sammen om det, og ble enige om at vi ikke skulle fokusere på det, la det gå sin gang og bare nyte dagene vi hadde. Gjør så inderlig vondt å se dem man er glad i ha så vondt. Ta godt vare på pappaen din, vær der for han, ikke fokuser på det negative den tiden han har igjen. Vær positiv, støttende og tilbring all tid du har med han. 

Tusen takk dere for gode råd  Det betyr mer enn dere tror. 

[Jerry Lee]

Så usigelig trist. Ord blir fattige.

[lokmeister2016]

så for jævlig vanskelig!! jeg mistet pappa for 3 år siden,,, ufattelig vanskelig. døde av hjertesvikt, han hadde kols og alt så hadde det ikke noe bra  var veldig tungt.. kan si jeg føler med deg , prøv og finne på noen hyggelige ting sammen som begge liker, lage noe god mat, eller etlannet. noe dere kan se positivt på .. eneste rådet jeg har desverre:( ellers er de en ting jeg vet me kreft er at de ikke er bra og spise meieri produkter. og han bør drikke green drink ,dette skal vist hjelpe ... har jeg hørt da :S 

hvetegress green drink altså! huff ellers så er de ikke så mye og få gjort :S 

[wintergirl]

Føler virkelig med deg  Så utrolig trist å lese.

[Vasa]

Føler med deg. Bruk den tiden du kan med faren din. Still spm om livet. La han fortelle fra han var liten og da du var liten.

mistet også mamma alt for tidlig, og det er så mye jeg ville spurt om. Spesielt etter jeg fikk barn.

sender over en god klem

 

[AnonymBruker]

Anonymkode: 9c742...d39