Hva ber dere naboen om hjelp til??

[LilleBille]

Ville du f.eks. be naboen om å måke for deg..??

Jeg ble ganske paff - og fikk ikke sagt nei .. da naboen min (mann ica. 60 år og rimelig sprek) kom bort til meg mens jeg var ute og kjørte snefreser .. og spurte om jeg kunne måke hos dem også, for han hadde så vondt i halsen - og hadde hatt det noen dager.. (hadde han hatt ødelagt rygg eller noe sånt ville jeg kanskje syntes det var litt anderledes .. men)

De har en hvertfall en datter og svigersønn 10-15 minutter unna..om ikke flere .. så jeg synes det hadde vært mer rimelig å høre med dem om hjelp..

De har rimelig stor vei etc. som måtte brøytes .. og det tok meg bortimot en time..

(og innen jeg var ferdig hos dem .. var sneen blitt så våt at maskinen min ikke ville mer :evil: .. så jeg har fortsatt ikke fått måket min bakke og gårdsplass.. så jeg har vel et par timers jobb med det i morgen... - om sneen har blitt litt kaldere)

Jeg kunne ikke tenkt meg å spurt om noe sånt.. er alt for redd for å være til bry.. men vi er jo forskjellige.. - kunne du gjort det?

[Gjest Lea]

Jeg ville nok ikke spurt om en så stor tjeneste, men ellers så ber vi stadig om hjelp til ting og tang hos en nabo. Og naboen kommer like ofte til oss og ber om et eller annet. Det går begge veier og ingen tar noe for gitt. Er det en større tjeneste, så betaler vi for oss, enten med penger eller en tilsvarende tjeneste.

Vi måker nok veien for hverandre også, men da vet vi at den andre tar jobben neste gang.

[Gjest gjesta]

Nei, jeg hadde ikke det. Jeg er nok som deg, LilleBille, redd for å være til bry. De jeg spør om tjenester er de jeg kjenner godt og som ville spurt meg om tilsvarende.

Jeg har ingenting i mot å være til hjelp - tvert i mot, men noen ganger føler jeg mer mer utnyttet enn til nytte. Ikke så ofte det skjer, sist var når jeg ble bedt om hjelpe til under en stor fest. Ikke en gang en takk, og dette var overhodet ikke mennesker det var naturlig at jeg skulle stille opp for. (eller som jeg hadde spurt om hjelp til noe)

[LilleBille]

Det er klart naboer hjelper hverandre..

Tar inn post.. - følger med om det er noe som skjer hos dem om de er bortreist - vanner litt blomster etc.

... og jeg kan faktisk også godt måke for dem om jeg har tid/ork osv.

Men når det gjelder store saker ... ville jeg spurt famile/venner først..

(Men det kan jo tenkes at jeg ble ekstra irritert siden de nå har nymåket vei og jeg må vasse til langt oppå leggen.. og sannsyneligvis ikke kommer ut med bilen )

[Gjest gjesta]

Jepp, for all del; hjelpe hverandre gjør vi her også; passer hverandres hus, henter/passer hverandres barn, hjelper hverandre å ta i et tak når det trengs. Men jeg stikker liksom ikke over til naboen og spør om han gidder klippe plenen min også - siden han allerede er godt i gang og siden jeg ikke gidder.

[Saga]

Kjenner så og si alle naboene i boligfeltet mitt. Ber om hjelp til f.eks data, skyss, motor-problemer, parabol-problemer etc.

[Gjest Leola]

Selvsagt burde naboen spurt sine egne barn om hjelp før han gikk til naboen bad om hjelp til en så stor jobb.

Jeg spør heller familien om hjelp, for som regel så er det bare snakk om litt hjelp med vanning av sommerblomster, slå plenen, ta inn/sette fram boss-spann når vi er på ferie en gang eller to i året.

På den andre siden så synes jeg det er kjempekjekt å kunne hjelpe andre, hjelper naboen med vanning, boss-spann, tar utav postkassen om det tyter ut reklame når de er ute og reiser. Jeg ble også spurt om å se etter barna deres en gang ... helt greit, synes jeg - endel av disse tingene gjør jeg uoppfordret.

Allikevel så føles det ikke naturlig for meg å be naboene om hjelp til noe - vet ikke hvorfor - bare sånn jeg er, tenker jeg.

[Gjest Hilde K S]

I den rekken vi bor i, flyttet alle sammen inn samtidig. Det gjør at man blir kjent på en annen måte, kanskje man da tør å spørre om mer?

I sommer da vi kom hjem fra ferie, var boss-spann tomme, posten hentet og plenen klippet. Plantene levde i beste velgående.

I tillegg låner vi ting hos hverandre og har en enighet om at litt bakepulver eller kanel ol gir vi ikke tilbake, det jevner seg ut over tid. Hele pakker med mel, kaffe og slikt leveres tilbake. Det funker til alt overmål.

Det blir litt pass av barn også, en byttetjeneste som funker helt fint.

Jeg hadde garantert frest (snø) til naboen om de var

syke, jeg antar de ville gjort det for meg også.

Da vi skulle ha minsten tror jeg alle tilbød seg å hjelpe til, dersom mannen ikke var hjemme når fødselen startet.

Som menneske er jeg nok hysterisk hjelpsom, men jeg har aldri noen følelse av å bli utnyttet. Når jeg hjelper noen sier de ofte at jeg bare må spørre om hjelp tilbake og folk stiller villig opp.

[zaera]

Mulig barna hans ikke ville/hadde tid/var syk. Og siden du hadde snefres tenkte han vel at det gikk ann å spørre deg. Er lov å si nei vet du

[LilleBille]

.. det er klart det er lov å si nei.. men har jeg ingen spesiell god grunn gjør jeg det ikke. Jeg hjelper vanligvis gjerne både naboer og venner. (Er sikkert dumsnill i en del sammenhenger)

Har vanligvis ikke noe problemer med å stille opp for disse naboene .. tar inn post .. ser til hus etc. mange ganger i året (de reiser masse).. - og de låner stadig ting og tang..

Men for meg sitter det veldig langt inne å be om såpass store tjenester.. For selv med snefreser så er det faktisk ganske tidkrevende .. om ikke så veldig fysisk slitsomt .. å måke store områder..

(og "vondt i halsen" - jeg synes liksom ikke det var sykt nok..hadde det i det minste vært vondt i rygg el. influensa eller noe sånt - så hadde det kanskje vært anderledes .. men nå er han hvertfall frisk igjen... for nå er både han og kona ute og "friserer" kantene og tar det som kom etter at jeg hadde frest)

[Gjest miau]

Det hender jeg tar inn posten for nabokona når mannen er reist bort, hun kan ikke gå..

Det har hendt vi har kjørt barnebarnet til naboen hjem, hvis det plutselig har oppstått et problem

Naboen har snøfreser og freser hos oss mot vi freser hos han når han er borte (veldig snilt av han!)

Jeg har spurt naboen om å hjelpe meg med å bryte opp bilen, da jeg hadde låst inn nøklene

Jeg har spurt naboen om hjelp til åfange hunden min da den var ny, og hoppa ut av vinduet

Så lenge det går begge veier er det ikke noe problem, og selvfølgelig så lenge man har god grunn til å spørre om hjelp

Hvis jeg var deg ville jeg spurt naboen om tilsvarende tjeneste svært raskt for å se om han gjorde den. Hvis han ikke gjør den er det lettere å si nei neste gang, hvis han gjør den så er det jo greitt..

[terra]

Han så nok en mulighet til å slippe unna snåmåkingen. Halsondet var vel bare et vikarierende motiv.

Jeg spør aldri naboene om å måke for meg,men ofte gjør de det likevel. Hvis ikke,ber jeg en av tenåringene i nabolaget om hjelp.Selvfølgeligfår de betalt for det.

[Gjest Anonymous]

Jeg har hatt mange naboer (flyttet en del) og

har ALDRI bedt naboen om noen ting.

OM jeg skulle hatt behov for hjelp, hadde jeg spurt

på en høffelig måte, og betalt personen for jobben.

Men hadde ikke spurt om hjelp om jeg ikke hadde

kjent dem passe godt privat.

Naboer har uansett ingen forpliktelser ovenfor hverandre.

Nå bor jeg på samma gård som foreldra til sambo,

så blir en litt annen situasjon. Men det går begge veier.

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg ber aldri om noe, så sant det ikke påvirker naboen personlig - som f. eks maling av verandaen som er rett over deres veranda. Da ber jeg dem om å ta inn møblene sine og ikke stå midt under i tilfelle jeg skulle søle...

[Gjest Anonymous]

jeg er av den typen som ikke tør spørre naboen om hjelp. jeg har flyttet rundt en del og hatt mange typer naboer, men ingen store vedlikeholdsforpliktelser. I en bygård jeg bodde tror jeg aldri jeg fant ut hvem som boedde i etasjen min - det var aldri noen i gangene, langt mindre noen som bnket på døra for å be om mel... Et annet sted ble jeg kjent med nesten alle - noen kjempekoselige, andre mer utidige (en tjeneste kan godt være et påskudd til å invitere seg selv inn og ikke gå igjen...). Her jeg bor nå har vi få naboer, men et tett forhold til huseier, som er en eldre dame vi gjerne hjelper litt(problemet er heller at hun er for sprek til å trenge noe særlig hjelp...). Synes ellers det å hjelpe naboene er en hyggelig og naturlig måte å bli kjent med dem på. Og folk har forskjellige "sperrer " for hva de kan spørre om hjelp til også. Naboen din er kanskje litt frekkere enn meg. Men en slik væremåte gjør det jo også lettere for deg å si nei uten å få dårlig samvittighet:)

[Blomsterenka]

Det varierer, av hvem som er naboen.

Kan låne stearinlys f.eks. (og kjøpe lys tilbake igjen)

En påske jeg hadde glemt at butikkene stengte kl 15 (ølsalget), ringte jeg på hos naboen og spurte om han kunne være så grei, hvis han vel og merke skulle innom butikken sin, å ta med en kasse pils til meg...

Det var selvfølgelig ikke noe problem.

Men det avhenger av naboen som sagt...

[Gjest Gjesta]

"Bli aldri for godt kjent med naboen" sa mamma til meg engang hun var forbannet (på naboen), og det er noe jeg har tenkt å følge,.. ikke fordi jeg ikke vil ha nye venner, men fordi jeg ikke orker å komme for nært inn på folk som muligens kommer til å bo rett ved siden av meg resten av livet,..

Jeg er en person som antageligvis aldri kommer til å be naboen om noen tenester, da spør jeg heller familien min eller gjør ting selv.

Hvis en frisk og oppegående person hadde spurt om jeg kunne måkt hadde jeg sagt nei,...(Sier man ja spør de som regel siden,..)

Hadde jeg hatt en gammel dame/mann med tydelig skral helse som nabo hadde jeg måkt frivillig. (Ikke en hel gård, men nok til at h*n kommer seg ut uten å drukne i snøen,..)

[Gjest Anonymous]

Jeg er kjempeglad for de naboene vi har. Ungene springer inn og ut hos hverandre. Vi passer hverandres barn når det høver seg sånn. Vi har også vekket naboen midt på natta, når vi måtte dra på legevakta, og hun passet ungene våre. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten henne.

Hun har fått datahjelp bl.a. tilbake, så her går det begge veier.

At naboer hjelper hverandre synes jeg er helt naturlig. Det er ikke alle som har familie i nærheten.

Tenk på det hvis du skulle behøve hjelp en gang...

[diddi]

Vi har mange flotte naboer. Har spurt om å få låne litt sukker, vaniljesukker eller slikt. hvis det er et par skjeer kjøper jeg ikke nytt. Er det derimot mer så gjør jeg selvfølgelig det.

Ber om hjelp til dataen, og da byr jeg på en øl samtidig. Hjelper til med vanning av blomster i ferien og ta inn aviser/post. (De forslo tom at vi kunne avbestille vår avis i 5 uker i sommer. For da kunne vi ta deres de to ukene de var borte. For de hadde dekket av jobben! Kjempesnilt.

Jeg tror de hadde syntes det hadde vært hyggelig å bli bedt om å passe barna våre. Men det må være "nødsfall". Vil ikke utnytte dem nettopp fordi vi har en hyggelig passe distanse. Flyr ikke ned dørene til hverandre.

[Gullhår]

Jeg er så glad for de naboene vi har. Vi har et utrolig flott forhold alle sammen.

Om jeg først er i gang med snømåkingen, så ser jeg ikke noe problem med å ta hele veien, slik at naboen slipper å gå ut.

Jeg vet at de gjør det samme for oss en annen gang.

Om sommeren har vi det slik at vi tar med vaffeljernet ut og steker der. Er det noen som kjenner lukten og har lyst på, så kommer de.

(Selvfølgelig ikke hver dag og om det er besøk)

Dette er bare hyggelig.

Min mann jobber skift og slutter noen ganger kl 23. Da er han hjemme litt over elleve.

Da hender det at naboen roper oss inn på kvelds (om det er en helgedag).

Utrolig koselig.

Om jeg ser nabokona er sliten, så sier jeg bare at jeg tar med barna hjem til meg. Så får hun en times tid i fred og ro.

Det er så utrlolig deilig å ha et slikt forhold.

Det er veldig avslappende og godt.

Det samme gjelder med post og vanning av blomster når noen er vekke.

Likevel har vi grenser.

Man går ikke inn uten å ringe på og vente på at noen kommer og åpner døren. (med mindre noe er avtalt).

Innimellom ringer vi/sender melding for å høre om det passer med besøk. (kan ikke renne ned dørene til hverandre)