Tutta89 Skrevet 22. november 2016 #21 Skrevet 22. november 2016 53 minutter siden, Bachata skrev: dersom far ikke er gift eller har samme adresse som mor ved fødsel, får mor automatisk foreldreansvaret alene. Dette kan endres i ettertid, men det må de gjøre selv. Men uansett har ikke foreldreansvar noe med samværet å gjøre, far har rett på samvær (om han ikke er voldelig osv osv), selv uten noe foreldreansvar. 1
Peter007 Skrevet 22. november 2016 #22 Skrevet 22. november 2016 45 minutter siden, Bachata skrev: dersom far ikke er gift eller har samme adresse som mor ved fødsel, får mor automatisk foreldreansvaret alene. Dette kan endres i ettertid, men det må de gjøre selv. Ja stemmer det var slik før 1.9.2016. Men Jeg lurer på om på hvofor de ikke har ordnet dette . Har det vært en rettslig konflikt ovs.
Peter007 Skrevet 22. november 2016 #23 Skrevet 22. november 2016 17 minutter siden, Tutta89 skrev: Men uansett har ikke foreldreansvar noe med samværet å gjøre, far har rett på samvær (om han ikke er voldelig osv osv), selv uten noe foreldreansvar. Ja samvær uansett om det ikke er noen spesiell grunn . Både for barn og far gjelder rett til samvær .
Gjest Chroma Skrevet 22. november 2016 #24 Skrevet 22. november 2016 Kan du ikke snakke med faren og fortelle tankene dine? Høre om han er intr i regelmessig samvær hvis dere flytter tilbake og evt hvor mye? Si at du er skuffet over at han har vist lite intr og at du derfor er usikker.
regine Skrevet 22. november 2016 #25 Skrevet 22. november 2016 TS - det du må tenke på er din og barnets livssituasjon og helheten i dette. Det er, tro det eller ei, ikke slik at barnets beste er at dere SKAL og MÅ leve der og på en slik måte som en fraværende far ønsker. Du skriver at far ikke har vist interesse for å være sammen med barnet når dere er i Norge. For meg er det et tydelig tegn på at han er lite interessert i å gjøre sitt for å få til en fungerende relasjon med barnet. Det er nemlig ikke slik flere her hevder at det er DITT og kun DITT ansvar at barnet får en relasjon til sin far. Han er et voksent menneske som krever rettigheter. Rettigheter går alltid sammen med plikter - og her er fars plikt å både vise interesse og ta imot din utstrakte hånd, for eksempel når du tilbyr samvær under deres Norgesbesøk. Han kan ikke bare sitte på ræva å klage over at "mor er vanskelig" når han ikke viser noen interesse for samvær eller kontakt. En voksen mann har nemlig selv ansvar for sine relasjoner til andre mennesker og dette gjelder også relasjonen til sine egne barn (selv om flere her inne tydeligvis mener at det har han ikke, det er det kun mor som har). Samtidig er det superviktig at du aldri snakker stygt om far og at du - i den grad far strekker ut en hånd og ønsker kontakt, tilrettelegger for dette. Men far har altså selv et ansvar for sin relasjon til sitt barn. Det er i siste instans kun du som vet hva far har gjort/vært villig til å gjøre for å få til en relasjon til sitt barn. Du må ta ansvar for at du ikke legger kjepper i hjulene for dette, men samtidig skal du ikke gå på akkord med ditt liv for at far skal få det som han vil. Hvis du mener at din og barnets helhetssituasjon blir best ved å bli der dere er, så gjør du det. Det er nemlig svært viktig for barnet at du - som hovedomsorgsperson og den med det daglige ansvaret, har det bra. Du kan da tilby far å komme på besøk når han ønsker det og du fortsetter å tilby samvær når dere er i Norge. Det er for øvrig BARNET som har rett på samvær og kontakt ikke far. Det er også viktig å huske på. 5
AnonymBruker Skrevet 22. november 2016 #26 Skrevet 22. november 2016 18 timer siden, Bachata skrev: Jeg, som voksent barn, er helt uenig. Såfremt han ikke skader barnet på noen måte. Min far var en dårlig far, han gjorde aldri noe for å ha meg eller ha samvær. Men hvis mamma ikke hadde sørget for at jeg hadde det lille samværet vi hadde, eller faktisk hindret samvær eller snakket stygt om ham, ville jeg på et tidspunkt vært veldig sint på henne. De aller fleste barn ønsker på et tidspunkt å vite hvem foreldrene er, hvorfor ikke den fraværende ville ha noe med det å gjøre. Min far var en dårlig far, men jeg er glad jeg har ham i livet. Han er en bedre bestefar en han var far. Hadde mamma vært imot samvær, ville det skadet meg like mye som hans dårlige far gjorde. Min far var dog aldri voldelig eller farlig Det er unntaket for meg. En dårlig far vil unektelig skade barnet sitt. Det å for eksempel si at man skal møte opp, for så å ikke gjøre det. Si at man skal komme og så ikke komme etc. Det er mange måter å skade barnet sitt på. TS Anonymkode: 9b561...677 1
AnonymBruker Skrevet 22. november 2016 #27 Skrevet 22. november 2016 16 timer siden, Peter007 skrev: Jeg ser du skriver far ikke har foreldreansvar nå. Er det noen spesiell grunn til dette? Jeg fikk det automatisk og flyttet til utlandet ganske rett etter fødsel. Det hadde jeg all rett til. TS Anonymkode: 9b561...677 1
AnonymBruker Skrevet 22. november 2016 #28 Skrevet 22. november 2016 7 timer siden, Chroma skrev: Kan du ikke snakke med faren og fortelle tankene dine? Høre om han er intr i regelmessig samvær hvis dere flytter tilbake og evt hvor mye? Si at du er skuffet over at han har vist lite intr og at du derfor er usikker. Han sier at an vil ha samvær ja, men han kommer ikke å besøker oss, og vil ikke besøke barnet sitt når vi har vært hjemme i Norge. Han er sur fordi jeg sa at jeg måtte være med på møtet hvis han skal møte barnet. Han skjønner ikke at man ikke bare kan overlate en baby til en "fremmed." Han er jo faren så han må få lov til å ta med sitt barn alene. 0 forståelse for barnets behov. Vi greir ikke å snakke sammen så det har vi sluttet med. TS Anonymkode: 9b561...677 2
AnonymBruker Skrevet 22. november 2016 #29 Skrevet 22. november 2016 5 timer siden, regine skrev: TS - det du må tenke på er din og barnets livssituasjon og helheten i dette. Det er, tro det eller ei, ikke slik at barnets beste er at dere SKAL og MÅ leve der og på en slik måte som en fraværende far ønsker. Du skriver at far ikke har vist interesse for å være sammen med barnet når dere er i Norge. For meg er det et tydelig tegn på at han er lite interessert i å gjøre sitt for å få til en fungerende relasjon med barnet. Det er nemlig ikke slik flere her hevder at det er DITT og kun DITT ansvar at barnet får en relasjon til sin far. Han er et voksent menneske som krever rettigheter. Rettigheter går alltid sammen med plikter - og her er fars plikt å både vise interesse og ta imot din utstrakte hånd, for eksempel når du tilbyr samvær under deres Norgesbesøk. Han kan ikke bare sitte på ræva å klage over at "mor er vanskelig" når han ikke viser noen interesse for samvær eller kontakt. En voksen mann har nemlig selv ansvar for sine relasjoner til andre mennesker og dette gjelder også relasjonen til sine egne barn (selv om flere her inne tydeligvis mener at det har han ikke, det er det kun mor som har). Samtidig er det superviktig at du aldri snakker stygt om far og at du - i den grad far strekker ut en hånd og ønsker kontakt, tilrettelegger for dette. Men far har altså selv et ansvar for sin relasjon til sitt barn. Det er i siste instans kun du som vet hva far har gjort/vært villig til å gjøre for å få til en relasjon til sitt barn. Du må ta ansvar for at du ikke legger kjepper i hjulene for dette, men samtidig skal du ikke gå på akkord med ditt liv for at far skal få det som han vil. Hvis du mener at din og barnets helhetssituasjon blir best ved å bli der dere er, så gjør du det. Det er nemlig svært viktig for barnet at du - som hovedomsorgsperson og den med det daglige ansvaret, har det bra. Du kan da tilby far å komme på besøk når han ønsker det og du fortsetter å tilby samvær når dere er i Norge. Det er for øvrig BARNET som har rett på samvær og kontakt ikke far. Det er også viktig å huske på. Han preges veldig av sinne og "jeg har rett på"/ "jeg kan kreve at." Han er illsinnt på meg fordi jeg har gjort det jeg har gjort, samtidig så virker han uinteressert i å ha samvær med barnet med mindre det skjer 100% på hans premisser. Jeg skal ikke være til stede under samvær (barnet kjenner han ikke og jeg ammet enda på det tidspunktet). Nei han skulle ta med seg barnet helt alene hjem til sin mor etc. Han mangler total forståelse for barnets behov. Jeg må innrømme at jeg ikke ønsker at barnet skal ha kontakt med far for jeg syntes han er et rottent menneske. Samtidig hadde jeg ikke stukket kjepper i hjulene for han hvis han hadde vist en evne og en vilje til å imøtekomme meg og sette barnets behov først. Han oppfører seg som en trassig unge og ethvert forsøk på å snakke med han ender med at han brøler og kaster ting. TS Anonymkode: 9b561...677 1
Peter007 Skrevet 22. november 2016 #30 Skrevet 22. november 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg fikk det automatisk og flyttet til utlandet ganske rett etter fødsel. Det hadde jeg all rett til. TS Anonymkode: 9b561...677 Ja hvis far ikke har foreldreansvar kunne du gjøre det lovlig. Men det er nye opplysninger ut fra hovedinnlegget ditt. Far rekker ikke stevne sak med en gang. Der forklarer noe . Men hvordan vet du at far er en dårlig far som det skrives ? Jeg finner det merkelig for mannen kan umulig ha fått bevist at han opptrer som en far skal før du flyttet . Er du utenlandsk statsborger ? Flyttet du til familie I utlandet ?
AnonymBruker Skrevet 22. november 2016 #31 Skrevet 22. november 2016 12 minutter siden, Peter007 skrev: Ja hvis far ikke har foreldreansvar kunne du gjøre det lovlig. Men det er nye opplysninger ut fra hovedinnlegget ditt. Far rekker ikke stevne sak med en gang. Der forklarer noe . Men hvordan vet du at far er en dårlig far som det skrives ? Jeg finner det merkelig for mannen kan umulig ha fått bevist at han opptrer som en far skal før du flyttet . Er du utenlandsk statsborger ? Flyttet du til familie I utlandet ? Jeg tok det som en selvfølge at folk antok at jeg hadde foreldreansvaret. Det er jo det som er mest vanlig når mor og far ikke bor sammen ved fødsel, hvis ikke hadde jeg jo kidnappet mitt eget barn. Hele svangerskapet oppførte han seg som en drittsekk. Han beviser at han er umoden og en dårlig far hver gang vi har kontakt. Jeg er 100% norsk, men har bodd mye i dette landet og foreldrene mine eier en ferieleilighet her. Jeg har stor tilknytning og nettverk her jeg bor... ts Anonymkode: 9b561...677 2
Peter007 Skrevet 22. november 2016 #32 Skrevet 22. november 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg tok det som en selvfølge at folk antok at jeg hadde foreldreansvaret. Det er jo det som er mest vanlig når mor og far ikke bor sammen ved fødsel, hvis ikke hadde jeg jo kidnappet mitt eget barn. Hele svangerskapet oppførte han seg som en drittsekk. Han beviser at han er umoden og en dårlig far hver gang vi har kontakt. Jeg er 100% norsk, men har bodd mye i dette landet og foreldrene mine eier en ferieleilighet her. Jeg har stor tilknytning og nettverk her jeg bor... ts Anonymkode: 9b561...677 Nå kan jeg vel ikke se at det bosted før du reiste ikke er anført hovedinnlegget ditt. Nå er det forsatt mest vanlig at over 80% av foreldrene bor sammen når barna blir født . Når du stakk kom frem - like etter fødselen. Da kunne du bodd med far når over 80% gjør dette .
AnonymBruker Skrevet 22. november 2016 #33 Skrevet 22. november 2016 Etter de opplysningene som har kommet frem syns jeg du gjør rett I å bli der du er . tilby han og møte dere når dere er i Norge. Vil han ikke så sier det seg selv at han er mer opptatt av å vinne over deg enn å faktisk ha kontakt med sitt eget barn. Hadde han vært det hadde han svelgt 1000 kameler om han så måtte bare han fikk se barnet og han her svelger ikke en flue engang. . Anonymkode: f9a85...6d3 3
AnonymBruker Skrevet 22. november 2016 #34 Skrevet 22. november 2016 50 minutter siden, Peter007 skrev: Nå kan jeg vel ikke se at det bosted før du reiste ikke er anført hovedinnlegget ditt. Nå er det forsatt mest vanlig at over 80% av foreldrene bor sammen når barna blir født . Når du stakk kom frem - like etter fødselen. Da kunne du bodd med far når over 80% gjør dette . Så du gikk ut fra at jeg kidnappet barnet mitt isteden... jaja... ts Anonymkode: 9b561...677 2
Peter007 Skrevet 22. november 2016 #35 Skrevet 22. november 2016 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så du gikk ut fra at jeg kidnappet barnet mitt isteden... jaja... ts Anonymkode: 9b561...677 Nå henger du ikke med på hva som er kidnapping. At forelder reiser ut med barnet er ikke kidnapping . Det brudd på Barnelova når også den andre forelderen har foreldreansvar .Ellers er det ikke ulovlig .
Bachata Skrevet 23. november 2016 #36 Skrevet 23. november 2016 19 timer siden, AnonymBruker skrev: En dårlig far vil unektelig skade barnet sitt. Det å for eksempel si at man skal møte opp, for så å ikke gjøre det. Si at man skal komme og så ikke komme etc. Det er mange måter å skade barnet sitt på. TS Anonymkode: 9b561...677 Já, men å ikke ha en far i livet skader unektelig barn også, så det er ikke den typen skading jeg tenker på. Jeg forstår godt at du ikke ville han skulle ha babyen alene, og han bør ikke ha barnet alene nå heller siden han ikke kjenner barnet. Men dette bør dere få hjelp med. Søk familievernkontoret om hjelp? Dersom dere får mekling så vil dere begge få en utenforstående som kjenner barns beste til å snakke med dere, sammen eller hver for dere. At han er sint skjønner jeg på en måte. Hvis noen hadde tatt barnet mitt og flyttet til utlandet, med retten på sin side! Og jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt om saken, hadde jeg jammen hatet den personen! For selv om du har rett til det, fratar du en forelder samvær med sitt barn, til å engang få se det. Tror du far vil slå eller være like mye ass mot barnet ved evt fremtidig samvær? hvordan er familien hans? Du hindrer jo også barnet kontakt med hele den siden av familien. Kan du kontakte noen av besteforeldrene for eksempel?
AnonymBruker Skrevet 23. november 2016 #37 Skrevet 23. november 2016 2 timer siden, Bachata skrev: Já, men å ikke ha en far i livet skader unektelig barn også, så det er ikke den typen skading jeg tenker på. Jeg forstår godt at du ikke ville han skulle ha babyen alene, og han bør ikke ha barnet alene nå heller siden han ikke kjenner barnet. Men dette bør dere få hjelp med. Søk familievernkontoret om hjelp? Dersom dere får mekling så vil dere begge få en utenforstående som kjenner barns beste til å snakke med dere, sammen eller hver for dere. At han er sint skjønner jeg på en måte. Hvis noen hadde tatt barnet mitt og flyttet til utlandet, med retten på sin side! Og jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt om saken, hadde jeg jammen hatet den personen! For selv om du har rett til det, fratar du en forelder samvær med sitt barn, til å engang få se det. Tror du far vil slå eller være like mye ass mot barnet ved evt fremtidig samvær? hvordan er familien hans? Du hindrer jo også barnet kontakt med hele den siden av familien. Kan du kontakte noen av besteforeldrene for eksempel? Jeg risikerer mekling hvis jeg flytter hjem ja, og utfallet at det er uvisst. Akkurat nå er det jeg som har bukta og begge endene, og det er en risiko og skulle blande inn familievernkontoret. Samtidig så tror jeg det er ganske ubestridt at jeg er den mest skikkede forelderen, men med en gang han får noen rettigheter så blir jeg låst her, og det skal vel godt gjøres at han ender opp med absolutt 0 rettigheter. Jeg må rett og slett vurdere hva som er best for barnet. Frykten er jo også litt den at jeg flytter hjem til norge og da blir nektet å flytte ut igjen. TS Anonymkode: 9b561...677
AnonymBruker Skrevet 23. november 2016 #38 Skrevet 23. november 2016 1. Foreldreansvar har ingenting med samvær å gjøre. 2. Barnet har rettigheter. Ikke far eller mor. Barnet har rett på å ha samvær med begge sine foreldre. Barnet har rett på å vite om sine foreldre +++ 3. Uansett hvor bedriten faren er. Ved å bo langt unna far fratar du barnet ditt muligheten til å bli kjent med sin far. Jeg har vært i den situasjonen der far var ca 0 interessert. Alikevel gjorde jeg mye for å prøve å få far til å møte barnet sitt. Jeg la til rette for det ved å la far bo hos oss når han kom på besøk (måtte nesten presse han til å komme hit) og jeg reiste til han mens barnet var 6uker (jeg bor helt i sør, han bor helt i nord) for å gi han og familien mulighet til å møte barnet. (Før noen kommenterer avstanden kan det sies at far flyttet fra oss mens jeg var gravid, ikke motsatt). Far møtte da barnet 3 ganger første 6mnd av barnets liv. Etter dette lot jeg initiativet være opp til far. At far ikke var interessert er en sak. Jeg har iallefall god samvittighet ovenfor barnet. Jeg gjorde iallefall et godt forsøk. jeg hadde hatt ekstremt dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt den dagen spørsmålene kom om hvorfor pappa ikke vil være med hn, hvis jeg hadde holdt far og barn fra hverandre med vilje. Anonymkode: f505c...60b 1
Peter007 Skrevet 23. november 2016 #39 Skrevet 23. november 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg risikerer mekling hvis jeg flytter hjem ja, og utfallet at det er uvisst. Akkurat nå er det jeg som har bukta og begge endene, og det er en risiko og skulle blande inn familievernkontoret. Samtidig så tror jeg det er ganske ubestridt at jeg er den mest skikkede forelderen, men med en gang han får noen rettigheter så blir jeg låst her, og det skal vel godt gjøres at han ender opp med absolutt 0 rettigheter. Jeg må rett og slett vurdere hva som er best for barnet. Frykten er jo også litt den at jeg flytter hjem til norge og da blir nektet å flytte ut igjen. TS Anonymkode: 9b561...677 Vedrørende foreldreansvae far kan bringe saken for en domstol selv om du og barnet oppholder deg i utlandet. Du er norsk statsborger , det samme er barnet . For en sak som dette er det av ingen betydning hvor I verden du og barnet oppholder dere Du har ikke plikt å møte til mekling så lenge far ikke har foreldreansvar. Det er nettopp derfor far må få foreldreansvar for å utløse at du TS . får plikter ovenfor far . Denne plikten kan en domstol gi deg om du ikke gjør det frivillig . Nekter du sammarbeid med far I forbindelsemed barnets kontakt når far har fått foreldre ansvar er det ulovlig . Du plikter da legge tilrette for samvær blant annet . Kunne det ikke være en ide og sammarbeide med far ? Detvksn tenkes det ikke blir sak om foreldreansvar ? Jeg får et inntrykk av at det var feil for seg å få barn med denne mannen . Så du ikke det selv når dere ikke bodde sammen ? Du kan ikke bare legge skylden på far . Dere er to om dette . Kanskje du med skulle se deg selv I speilet ? Spør deg selv , hva holder jeg på med . At far er irritert på deg slik du fremstår er ikke så rart . Han er sikkert langt fra perfekt men da burde du være det . Du virker kunne tirre en gråstein .
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå