Hvorfor fikk du barn?

[AnonymBruker]

Blei uplanlagt gravid og hadde ikke noen 'gyldige' grunner for abort.

Vil gjerne ha flere, men mangler en partner. Blir nok ikke flere, for partnere er det langt mellom og trives veldig godt uten.

 

Anonymkode: 544b7...0b1

[Stella-]

Fordi vi ønsket oss en familie og alt hva det innebærer.

[AnonymBruker]

Mitt første barn fikk vi nok mest fordi vennene våre fikk barn, forholdene lå til rette, og det var liksom det neste i utviklingen av forholdet. Ting gikk ikke helt etter planen, og jeg ble alene før barnet ble født. (lang historie jeg ikke vil dele her, det var ikke en pappa som stakk).

Mitt andre barn var veldig ønsket, fordi jeg ville så gjerne gi min nye mann et biologisk barn. Det er nok veldig naturlig å ønske seg barn i et forhold hvor den ene allerede har barn. Familielivet er liksom allerede etablert.

Mitt tredje barn var vel mest motivert av at jeg ikke ønsket to barn med forskjellige fedre, og da passet det fint med 1+2.

Siden jeg ble alene med mitt første barn, så gikk det ganske mange år til nummer to og tre. Det plager meg nok mer enn at jeg i det hele tatt fikk barn. Jeg skulle ønske at jeg fikk alle tre før jeg var 25. Nå har jeg liksom "alltid" hatt små barn, og det begynner jeg å merke GODT! Jeg ser veldig frem til at minste blir mer selvstendig og jeg igjen kan få tid til egne interesser.

Så jeg angrer ikke på at jeg fikk barn, men jeg angrer på at jeg fikk barn etter at jeg passerte 35 år.

Når du nå tenker at du villig ville ofret far og barn, dersom barnet er allergisk for hund, så tenker jeg at du har omsorgsevnen i deg, og at du kan bli en god mor. For når du først har fått barn, så er det lite sannsynlig at hunden prioriteres foran barnet, men du viser at du er villig til å ofre for de du bryr deg mest om  

 

Anonymkode: 48784...51c

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er smart å ha når de blir voksne.

Anonymkode: d8dab...908

Tror ikke du skal ta det for gitt.

Anonymkode: 02f9c...2d6

[AnonymBruker]

Fordi jeg var i et godt, stabilt og etablert forhold med mannen i mitt liv og vi begge ønsket det. Vi var over 30, og det var ingen grunner til at et barn ikke skulle få det godt hos oss, eller at livet vårt ikke skulle berikes ved det. Da jeg var 25 tenkte jeg ikke tanken en gang, verken for eller i mot. Jeg har heller aldri tenkt at å få barn er noe jeg gjør for å ikke bli ensom når jeg blir eldre! Tvert i mot, skulle jeg bli gammel og alene, først da ser jeg verdien i å ha en hund. Jeg syns ikke det høres ut som du har noen gode grunner til å få barn nå. Mange får barn de må passe på og følge opp resten av livet, det blir aldri omvendt. Det må man ta høyde for. Hvis ikke du kan unnvære en hund en gang.... Vent med barn minst til nåværende hund er død, og til du har lyst på det her og nå i livet ditt, ikke fordi det kan være hyggelig om 40 år.

Anonymkode: 68cee...532

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg ble gravid

Anonymkode: f395f...4c7

Samme her 

Anonymkode: a7cbc...a49

[AnonymBruker]

Hadde aldri noe sånn kjempeønske om å bli mamma. Men vi brukte ikke prevensjon, så det var på en måte "planlagt". Men trodde ikke det skulle gå så fort 😁 Men da jeg ble gravid (26 år), så var det liksom helt naturlig. Det var aldri snakk om annet enn glede og det gikk sakte men sikkert opp for meg. Fra å være mer eller mindre festløve hver eneste helg, så ble jeg mamma. Passet meg igrunn helt utmerket. Forholdet mellom meg og samboer ble mer stabilt og vi gikk fra å være umodne drittunger (ja, faktisk), til å bli voksen. Nå er vi over 30 og har 2 stk og kunne aldri tenkt meg noe annet. Og da hadde jeg som 25 åring ALDRI sett for meg at jeg skulle stifte familie 😊 

Slitsomt er det, og man får aldri hentet seg inn. Men man merker det liksom ikke. Rart hele greia 😊

Anonymkode: ffbba...22c

[AnonymBruker]

Jeg ville overhodet ikke ha barn hvis ikke forholdene var lagt til rette for det, men (eks)samboer var uenig og greide å bli gravid alikevel. Er uendelig glad i gutten og etter årevis med press har hun gitt opp og blitt den som står på "utsiden", jeg har han hos meg fulltid. Anser henne et onde som gutten min bør beskyttes fra.

Moralen er: Vil du ha barn, sørg for at dere er to som er enige om det.

Anonymkode: 7d243...ef2