Hvorfor fikk du barn?

[AnonymBruker]

Jeg er straks 25 år og føler jeg begynner å bli gammel. Livet går fortere til eldre man blir.

jeg har vært veldig opp og ned om jeg vil ha barn. Men ender alltid opp med at jeg vil ikke sitte alene når/hvis jeg blir gammel. Men på noen grupper jeg følger med på virker det som barn er et stort ork. 

Jeg driver med hund og er livredd barnet blir allergisk da mange på farssiden er allergiske. Jeg har tullet med det at hvis det skjer så flytter jeg fra far og barn.  (Ser sikkert annerledes på det da man sitter i situasjonen).

Så spørsmålet mitt er; hvorfor fikk du barn? 

Andre tanker? 

Anonymkode: 3fce5...9dc

[AnonymBruker]

Ja, det lurer jeg også på. Hver dag! Men tiden kan dessverre ikke skrus tilbake. 

Anonymkode: 1f333...7a5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det lurer jeg også på. Hver dag! Men tiden kan dessverre ikke skrus tilbake. 

Anonymkode: 1f333...7a5

Hva mener du? Angrer du at du har fått barn? 

Anonymkode: 3fce5...9dc

[solitary shell]

Jeg fikk førstemann fordi jeg plutselig ble gravid. Jeg fikk andremann også fordi jeg plutselig ble gravid. Tredjemann var planlagt, og han fikk jeg som et hjerteplaster da mellomste døde 7 måneder gammel.

Jeg har ikke angret barna mine i ett sekund, og synes ikke det er et ork i det hele tatt. De har vært et positivt tilskudd i livet mitt, alle tre.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du? Angrer du at du har fått barn? 

Anonymkode: 3fce5...9dc

Ja!

Anonymkode: 1f333...7a5

[AnonymBruker]

Fordi jeg liker barn og ikke kunne tenke meg et liv uten. En del av det var også å kunne gi min samboer et biologisk avkom. Han er adoptert fra utlandet og har ingen andre i livet sitt enn sine barn som han har en biologisk forbindelse til.

Anonymkode: f16e0...9d8

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, men kjenner meg igjen i tankegangen din om å få barn. Jeg er noen år eldre enn deg, så du trenger ikke å føle deg gammel For meg er det viktig å ha dyr, det er nok noe jeg vil ha resten av livet. Det ville vært fullstendig krise om jeg fikk barn som ble allergiske mot feks. hund,  men di hadde nok måtte leve med det da jeg ikke ville kvittet meg med hunden på grunn av allergier. Dyr er jo familiemedlemmer. I tillegg ser jeg på barn som bare rot og bråk, men tenker som deg at det ville vært kjekt å ha noen som kunne ta vare på meg når jeg blir gammel. 

Anonymkode: f77d1...36c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja!

Anonymkode: 1f333...7a5

Kan du utdype litt? Hvor gammel er du og barnet? Hvorfor angrer du?

Anonymkode: 3fce5...9dc

[AnonymBruker]

Var redd for å angre om jeg ikke fikk. Hadde ikke lyst på, og har aldri vært spesielt begeistret for barn. Men det er smart å ha når de blir voksne.

Anonymkode: d8dab...908

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke barn, men kjenner meg igjen i tankegangen din om å få barn. Jeg er noen år eldre enn deg, så du trenger ikke å føle deg gammel For meg er det viktig å ha dyr, det er nok noe jeg vil ha resten av livet. Det ville vært fullstendig krise om jeg fikk barn som ble allergiske mot feks. hund,  men di hadde nok måtte leve med det da jeg ikke ville kvittet meg med hunden på grunn av allergier. Dyr er jo familiemedlemmer. I tillegg ser jeg på barn som bare rot og bråk, men tenker som deg at det ville vært kjekt å ha noen som kunne ta vare på meg når jeg blir gammel. 

Anonymkode: f77d1...36c

Men jeg tenker, hva om barnet blir kvalt av allergien så det blir umulig å bo med dyr 😮 man knapt jo ikke det heller

Anonymkode: 3fce5...9dc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg tenker, hva om barnet blir kvalt av allergien så det blir umulig å bo med dyr 😮 man knapt jo ikke det heller

Anonymkode: 3fce5...9dc

Man finner en løsning på alt. Er ikke sikkert hunden liker barnet heller, men kan jo ikke gi bort barnet forde. For meg blir det akkurat det samme. Et dyr er jo ingen gjenstand man bare kan gi bort eller selge videre. 

Anonymkode: f77d1...36c

[AnonymBruker]

Fordi jeg ble gravid

Anonymkode: f395f...4c7

[FantasDick]

Jeg var redd for å angre hvis jeg ikke fikk og så følte vi at det var på tide (vi er over 30). Jeg har alltid sagt jeg ikke vil ha barn, jeg liker ikke barn o.l men nå som jeg har min egen liten perfekte skatt (fnis) kan jeg ikke fatte at jeg tenkte jeg ikke ville ha barn! Er gravid med nummer to nå, og føler at det er helt riktig! 

[AnonymBruker]

Beklager for et rosenrødt og sukkersøtt klisjeinnlegg, men dette er slik det var for meg. Tror ikke dette nødvendigvis vil være likt for alle andre

Fikk barn fordilivet begynte å kjennes tomt ut, selv med god jobb, videreutdanning, trening, gode venner, reiser osv. For meg kjenntes der ut som om hver dag og hver helg var lik og litt uten mening. Det kjenntes ut som om jeg ikke hadde mer å utvikle i livet liksom. Jeg fikk et savn mot det nære hjemmelivet, med barn. Jeg kjennte at livet mitt med bare fokus på meg og mannen (selv om vi begge jobber i spennende yrker med mennesker og i hjelpeyrker) ikke lenger var nok. Barn ble bare helt naturlig. 

Jeg angra litt de første månedene, følte jeg mista meg selv og overgangen fra et så aktivt liv til et mer hjemmeværende blei større enn jeg hadde forventa. Men i dag elsker jeg å være mamma, selv om det er veldig slitsomt. Det er en enorm kjærlighet jeg er glad jeg slapp å leve for uten. For meg er dette definitivt meningen med livet, dagene hjemme når vi baker, pusler eller synger den samme sangen for gang nr 100. Å få barn for meg handla aldri om å ikke være alene som gammal, kanskje blir mine barn barneløse og flytter til andre siden av jorda. Å få barn handler om å se dem ha hjemmelaga elendige danseshow på stuegulvet, høre dem si med stor innlevelse "jeg elsker deg mamma", å se dem opptre på fritidsaktiviteter og å se på dem når de sover. Å ha barn handler om å få kjenne enorm glede sammen med litt fortvilelse og slitenhet hver eneste dag her og nå, og vite at man ikke noen gang ville endra på dette. Når barna blir voksne håper jeg jeg klarer for å finne nye veier, for jeg tenker drt blir vanskelig å skulle leve uten dette hver dag. 

Anonymkode: 2d8f2...8e0

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn fordi jeg følte at det var tid for det- kanskje litt fordi det var forventet. Jeg hadde vært sammen med mannen min i mange år, og vi var begge ferdig utdannet. Jeg fikk mitt første barn når jeg var 28 år. Jeg var ikke så veldig opptatt av barn- men selvsagt glad i mine nevøer og nieser. 

I dag er jeg 38 år og har tre barn som jeg er uendelig glad i. Jeg hadde ikke planer om flere barn enn to- men kjente at jeg ikke var ferdig når jeg hadde fått to.

Før jeg fikk barn tenkte jeg at det var mye slit og strev med å ha barn. Når jeg fikk nummer en ble jeg helt blåst overende over hvor fantastisk det var også. Jeg ble så utrolig "forelsket" i barnet mitt, og det var så mye bedre enn jeg trodde. Sikkert fordi jeg hadde fokusert så mye på det "negative" med barn. Jeg må innrømme at det er veldig tidkrevende å ha barn, og egne behov må vike ganske ofte. Det er egentlig noe jeg gjør med glede, fordi jeg er så glad i de. De gir oss så mye glede og kjærlighet at det er så verdt det. Du er jo åpenbart i stand til å ofre noe for hundene dine- og det er nok definitivt ikke vanskeligere å ofre noe for dine egne barn.

Når det er sagt så tror jeg jo man kan ha et rikt og fantastisk liv uten barn også. Men for meg var det en rett beslutning. 

Anonymkode: 48d8c...cab

[AnonymBruker]

12 minutter siden, FantasDick skrev:

Jeg var redd for å angre hvis jeg ikke fikk og så følte vi at det var på tide (vi er over 30). Jeg har alltid sagt jeg ikke vil ha barn, jeg liker ikke barn o.l men nå som jeg har min egen liten perfekte skatt (fnis) kan jeg ikke fatte at jeg tenkte jeg ikke ville ha barn! Er gravid med nummer to nå, og føler at det er helt riktig! 

Slik hadde jeg det også, bortsett fra at jeg ble uplanlagt gravid. Men når jeg først var det så føltes det så sinnsykt riktig! samboern har alltid hatt lyst på barn så han var i himmelen.

Baby er 9 mnd og det er både slitsomt og fantastisk fint. Og jeg gleder meg sånn til å se hvem babyen blir med årene. 

Jeg har også en katt som jeg elsker(og allergi i familien), og tullet med samboer at om babyen viste seg å bli allergisk så måtte vi bygge et eget tilbygg til huset hvor katten kan bo. Foreløbig ser det ut til å gå greit, men hvis allergien dukker opp så kommer vi til å gjøre alt for å kunne beholde katten.

Anonymkode: 92504...fc3

[AnonymBruker]

Fordi jeg ble gravid på prevensjon for andre gang. Første gang tok jeg abort, da jeg ikke ønsket meg barn. Så fikk vi ett barn til, for å gi det første barnet søsken. Nå ble jeg helt alene med mine da, så fikk jeg velge igjen, så hadde jeg ikke fått barn. Men jeg elsker barna mine, og gjør det beste jeg kan. Og angående allergi, har den ene forelderen allergi, så er det 50% sjanse, for at barnet får allergi.

Anonymkode: 1b81a...43f

[AnonymBruker]

Nå har du jo fått mange svar fra folk som har barn, men jeg håper det også er greit med litt tanker fra en som aldri kunne tenke seg barn også? På mange måter er det fortsatt tabu å ikke ville formere seg, selv i Norge, og jeg møter ofte på fordommer og merkelig logikk fra folk som nærmest blir provosert av mitt valg om å være barnefri.

 

For det første så er jo ikke barn en garanti for at man ikke blir sittende igjen alene når man blir gammel. Jeg vet om mange folk som ikke tåler foreldrene sine, og omvendt. Og er det ikke egentlig ganske så egoistisk å få barn hvis det kun er fordi du skal ha noen til å holde deg med selskap og hjelpe deg når du blir eldre?

Med dagens teknologiutvikling kommer det nok til å bli mye enklere for fremtidens eldre å holde kontakten med/finne nye venner og bekjente. Eldrekollektiv er også mer og mer populært. Det er hvertfall ikke noe jeg synes bør være en bekymring, og om man skal sette det litt på spissen får man mye god privat eldreomsorg om man heller sparer pengene et barn hadde kostet.

Barn ER nok et stort ork for de fleste, men jeg kan jo forstå at mange liker det allikevel. Selv om jeg personlig ikke er  glad i barn forstår jeg at det er mange som er det, og som blir flinke og lykkelige foreldre. Samtidig tror jeg veldig mange får barn bare fordi det er slik "man gjør", og fordi det er forventet av dem fra familie/venner/samfunn. Mange havner nok også i en situasjon der en graviditet oppstår selvom den egentlig ikke var særlig planlagt, og synes det er helt greit. Andre vil nok helt eller delvis angre, men de færreste tør å snakke om det. Man kan angre på at man ikke fikk barn, men man vil aldri kunne angre på at man fikk dem!

Samtidig er det ikke å komme bort ifra at du mister svært mye personlig og økonomisk frihet - i MANGE år fremover. Tenk på alle stedene man kunne reist, alle hobbyene og interessene man kunne dyrket, og ikke minst hvor mye søvn man kunne ha fått istedet for å formorere seg. Hensynet til barna kommer jo foran alt annet, og ditt eget eksempel med hundehold er jo dessverre noe som hender av og til. Søvn blir det uansett ikke så mye av de første årene, og jeg grøsser av å tekte på alle de skumle og jævlige fødselskomplikasjonene som kan oppstå - og som aldri blir snakket om.

Er du opptatt av miljøet bør du hvertfall ikke få egne barn. Da er adoptering et bedre valg, men uansett så vil du som forelder være et miljøsvin uten like i forhold til selv den mest reiseglade og biffslukende amcar-entusiast. Jeg må si jeg humrer litt for meg selv når jeg hører foreldrepar som misjonerer med veganismen sin hyle og skrike for at folk skal bry seg mer om miljøet.

Anonymkode: b974b...51f

[AnonymBruker]

Jeg følte en sterk biologisk trang til å bli gravid.

Jeg elsket å være barn selv. Var aldri særlig interessert i barn da jeg ble voksen, men når jeg fikk barn, var det utrolig morsomt å kunne være barnslig igjen! Så mye moro man kan gjøre med barn! 

Det har vært en spennende, utviklende og berikende tid som mamma. Skulle bare ønske jeg hadde vært flinkere! Men den sterke kjærligheten, all moroa, alle de sterke følelsene på godt og vondt - det er uneskrivelig.

Anonymkode: 36b8a...83e

[AnonymBruker]

-For å lære opp noen andre til å rømme oppvaskmaskinen.

Dyr oppvaskhjelp!

Anonymkode: 67f3d...4cb