Barna stresser meg...

[Oppgitt78]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er faktisk i all hovedsak den yngste som trigger meg, fordi det er egentlig kun han som driver med de høyfrekvente hylene. Og siden han som sagt er en drama queen uten like går det sjelden lang tid mellom hyl og skrik og bråk. Den eldste krangler også masse, og kan gjøre meg frustrert, men med han er det likevel mye lettere å bevare roen og tålmodigheten med.

Haha nei, får kanskje vurdere valium  Mine blir hentet ganske tidlig i bhg, rett etter at de har spist ettermiddagsmaten, så de er uansett ikke sultne igjen før etter noen timer. Jeg tror dermed neppe at det er sult som er årsaken til at de er så "slitsomme"..

Anonymkode: f7106...6aa

Her spiller det liten rolle om de kommer rett fra matbordet i bhg.. Tok sin tid før vi fant ut av det, men nå går ettermiddagene mye triveligere for seg. 

[Hactar]

Hva med å prøve gjøre middagslagingen til frisone? At den stunden skal barna være hver for seg? Du vet best hvordan det kan fungere, men jeg tenker at her er alt lov. Om de må sitte foran hver sin skjerm på hvert sitt rom den tiden, så er det kanskje verdt det for å få 20 minutter fred på en slitsom tid av dagen?

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Hactar skrev:

Hva med å prøve gjøre middagslagingen til frisone? At den stunden skal barna være hver for seg? Du vet best hvordan det kan fungere, men jeg tenker at her er alt lov. Om de må sitte foran hver sin skjerm på hvert sitt rom den tiden, så er det kanskje verdt det for å få 20 minutter fred på en slitsom tid av dagen?

Ja, jo, kanskje.. Men for det første sitter det ganske langt inne hos meg å la de drive med noe på skjerm (du mener sikkert nettbrett?!) Toåringen har aldri fått drive med ipad'en i det hele tatt, og fireåringen får i utgangspunktet bare lov til det i spesielle situasjoner (på flyturer o.l) . For det andre vet jeg egentlig ikke om det vil hjelpe så mye. For kranglingen foregår uansett hele ettermiddagen, både før middagen lages, mens middagen spises(!) og etter middagen. De krangler og bråker stort sett hele dagen i helgene også, men da er vi stort sett to voksne til stede. Da er det litt enklere å skille dem, at en tar med den ene ut, mens en annen blir inne og maler med den andre osv.

Anonymkode: f7106...6aa

[AnonymBruker]

2 timer siden, Lykkehjerte skrev:

Om barn oppfører seg voldsomt, så forstår de mer voldsomme reaksjoner? Og til opplysning: klyping er også vold, og det kan ikke, bør ikke, skal ikke forsvares på noen måte. Det er dessuten helt feil å bruke ironi (halv eller hel) i samtale/irettesetting av så små barn!

Herreguuud 

Anonymkode: fe079...b95

[Lykkehjerte]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Herreguuud 

Anonymkode: fe079...b95

"Herreguuud" fordi? Fordi jeg reagerer på at noen syns at det er ok med voldsomme reaksjoner mot barn? Eller var det fordi jeg er i mot vold mot barn, og opplyser til personen som tilsynelatende syns det er ok med klyping, om at klyping også regnes som vold? Eller kom ditt utbrudd pga jeg skriver at så små barn som det er snakk om her i tråden, ikke forstår for ironi? Må tilføye at jeg forstår at innlegget ble skrevet som anonym!  

[Lykkehjerte]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, føler meg som en elendig mamma nå, men mine to søte små på 2 og 4 år går meg så ofte på nervene... De krangler voldsomt mye (hvert 5.-10. minutt er det en av dem (eller begge) som skriker opp og hyler ut over noe urett som han mener den andre har begått. Den yngste er i tillegg generelt litt av en drama queen, så der skal det aldri mye til før det er stortuting og nærmest verdens undergang...

Vi er selvsagt to foreldre, men jeg er en del alene med dem pga mannen har en jobb som krever mye av ham. Noen ganger blir jeg så sliten av det evinnelige maset og hylingen at jeg kan si (eller strengt tatt rope...) ting som "ååååhhhh hold nå fred da, dere!!!" eller "Nå kutter dere ut før jeg blir sprø!!!" Føler meg skikkelig fæl etterpå (og sier selvsagt unnskyld til dem for at jeg ble så sint), men det er jo selvfølgelig ikke greit at jeg ikke greier å beherske meg..  

Jeg blir bare så vanvittig stresset og regelrett sinna av sutrete, kranglende og hylende barn, at jeg formelig kan kjenne hvordan stressnivået stiger i kroppen min.. Og jo mer stresset jeg blir, jo kortere blir lunta mi  Noen andre småbarnsforeldre som kjenner på de samme følelsene? Og kanskje noen har noen tips til hvordan jeg kan klare å bevare roen når jeg står med to hylende barn i bena mine mens jeg prøver å lage middag etter en lang jobbedag?

Anonymkode: f7106...6aa

Først av alt, du er ingen dårlig mamma fordi du blir sliten av søskenkranglingen og svært høye lyder!  Høres ut som en helt vanlig situasjon! De er tette i alder, samtidig som det er et stort sprang mellom de på det meste. Du er en del alene med de, som øker stressnivået i seg selv, så er ikke rart du kan bli oppgitt på hektiske ettermiddager! Ganske sikker på at de fleste småbarnsforeldre har kjent på akkurat det samme som du. Du har dårlig samvittighet for å ha ropt til dem at de skal holde fred. Du har pratet med de om det etterpå og sagt unnskyld. Det er det som er det viktige her, hvordan du tar det i etterkant, barna tar ikke skade av at du sier i fra til de (tar utgangspunkt i at det ikke er normalen for deg å rope til de) Du spør om lage-middag-situasjon. Vet ikke hva slags mat dere bruker å lage, men sånt som grønnsaker og poteter kan klargjøres kvelden før, eks grønnsaker kan kuttes opp og oppbevares i kjøleskap i matposer/bokser. Når du skal koke disse tingene, er det raskt å koke opp vann i vannkoker først, før du heller vannet i kjele, dette forkorter tiden veldig. Damper du grønnsakene, er det jo omtrent ferdig på null og niks, og potetene får kortere koketid, dvs at oppkokingstiden forkortes svært mye, og da sparer du mye tid. Det er viktig å møte barna der de er, og se de hver for seg og ikke bare sammen, noe jeg tenker at du vet. Tenker også at i bord-dekke-situasjonen er det kanskje ikke vits å markere dette så veldig, dersom yngste slår seg vrang ofte da, de er slitne etter barnehage og du er sliten etter jobb. Prat med de i forkant om hva som skal skje, og begge kan dekke bordet, med like ting. To tallerkener hver, to glass hver, to gafler hver osv. Ofte kan barnehagebarn av praktiske grunner, gå fra inne i barnehagen til inne hjemme. Har du anledning, så gjerne bruk litt tid med de ute, før dere går inn, om det lar seg gjøre. Ikke snakk om lange turer eller så, men har dere hage, eller lekeplass i nærheten? Sett at du skriver at du er mye med barna, noe som er kjempe fint, og at dere deler barna når dere er to osv. Det er også fint, samtidig husk at ute blir som oftest dynamikken annerledes, også mellom to små kranglete søsken, så ville brukt tid ute for alt det var verdt, pga verdifull tid, som de får knyttet et annen type bånd i friluft. Du har kanskje prøvd det, og vet at plikter kaller innendørs også. Skal ikke så mye til ute, som noen minutter der dere triller ball til hverandre. Her kan også barnet på 4 "lære" opp 2åringen, da får det litt sin dose med å se opp til å gjøre som den eldre, og den eldste får dekket litt behov om å mestre og lede osv. Det er utrolig på hvor mye en slik liten greie, kan ha innvirkning på dynamikken barna i mellom inne etterpå!  Holder også på den at det er lurt å fortelle slike selvfølgelige ting (for oss), trinn for trinn, behøver ikke være tidkrevende det heller, men da får begge plassert situasjonen i hodet sitt, og da er det lettere dvs større sjans for at det blir slik også. I barnehagen er det vant til slike samtaler, møter og samlingsstunder, der de får info og kan delta aktivt i samtalen. Dette kan du bringe inn i ditt hjem, ofte blir barna stolte av dette, og føler ekstra tilhørighet, at de har en stemme, og resulterer i mer harmoni, at de blir roligere. Ikke mye som skal til for at det blir spennende for de små. Et liten "samlingsstund" rundt kjøkkenbordet, der de må rekke opp hånden for å si noe. Og nei, mener ikke noe slavisk streng opplegg, at du skal lage barnehage hjemme! Mer slik at de kan vise deg hvordan det foregår i barnehagen, de fleste små og store vil med stolthet vise hva de har lært i slike situasjoner. Har også sett dette virke godt i praksis i private hjem. Skal de leke og er uenige og vil ha samme tingen, la de ha 5minutter hver, sett på alarm, og la de styre det, når alarmen ringer, så bytter de, for eksempel. Det kan være en fin måte å avlede på og samtidig gjøre de tilfredse. Det er noe med stoltheten av å føle at de styrer dette selv, selv om det bare er ved å eks bytte leker når alarmen går!  Jeg er også enig i at du bør styre unna skjerm som avledning på de små! Ellers er jo situasjonen du beskriver sikkert veldig slitsom, men ikke noe uvanlig i den, verken med barna eller slik du føler det!    Svært typiske utfordringer for barnas alder i seg selv, tenker jeg, og de er tette i alder, samt søskenrivalisering, og er det mye drama utover det, er det sikkert enda tydeligere grenser som må til, selv om det er nok lettere sagt enn gjort noen ganger! Syns du høres ut som en god mamma for dine små, som prøver å gjøre det beste ut av situasjonen!  Dette går seg nok til snart, trøst deg med det i de heftigste situasjonene!  

[Hactar]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jo, kanskje.. Men for det første sitter det ganske langt inne hos meg å la de drive med noe på skjerm (du mener sikkert nettbrett?!) Toåringen har aldri fått drive med ipad'en i det hele tatt, og fireåringen får i utgangspunktet bare lov til det i spesielle situasjoner (på flyturer o.l) . For det andre vet jeg egentlig ikke om det vil hjelpe så mye. For kranglingen foregår uansett hele ettermiddagen, både før middagen lages, mens middagen spises(!) og etter middagen. De krangler og bråker stort sett hele dagen i helgene også, men da er vi stort sett to voksne til stede. Da er det litt enklere å skille dem, at en tar med den ene ut, mens en annen blir inne og maler med den andre osv.

Anonymkode: f7106...6aa

Ja, eller TV. Jeg tenker barna har godt av litt tid hver for seg, men vet ikke hvor lett det er å få til når du er alene med dem. Her er fireåringen sliten når han kommer fra barnehagen og pleier sette seg i ro og fred og bygge lego. Hadde lillebror eglet på ham da, tror jeg det hadde blitt bråk. Her er lillebroren bare halvannet, så de krangler ikke stort ennå, men likevel trenger særlig største fri fra minste.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Lykkehjerte skrev:

Først av alt, du er ingen dårlig mamma fordi du blir sliten av søskenkranglingen og svært høye lyder!  Høres ut som en helt vanlig situasjon! De er tette i alder, samtidig som det er et stort sprang mellom de på det meste. Du er en del alene med de, som øker stressnivået i seg selv, så er ikke rart du kan bli oppgitt på hektiske ettermiddager! Ganske sikker på at de fleste småbarnsforeldre har kjent på akkurat det samme som du. Du har dårlig samvittighet for å ha ropt til dem at de skal holde fred. Du har pratet med de om det etterpå og sagt unnskyld. Det er det som er det viktige her, hvordan du tar det i etterkant, barna tar ikke skade av at du sier i fra til de (tar utgangspunkt i at det ikke er normalen for deg å rope til de) Du spør om lage-middag-situasjon. Vet ikke hva slags mat dere bruker å lage, men sånt som grønnsaker og poteter kan klargjøres kvelden før, eks grønnsaker kan kuttes opp og oppbevares i kjøleskap i matposer/bokser. Når du skal koke disse tingene, er det raskt å koke opp vann i vannkoker først, før du heller vannet i kjele, dette forkorter tiden veldig. Damper du grønnsakene, er det jo omtrent ferdig på null og niks, og potetene får kortere koketid, dvs at oppkokingstiden forkortes svært mye, og da sparer du mye tid. Det er viktig å møte barna der de er, og se de hver for seg og ikke bare sammen, noe jeg tenker at du vet. Tenker også at i bord-dekke-situasjonen er det kanskje ikke vits å markere dette så veldig, dersom yngste slår seg vrang ofte da, de er slitne etter barnehage og du er sliten etter jobb. Prat med de i forkant om hva som skal skje, og begge kan dekke bordet, med like ting. To tallerkener hver, to glass hver, to gafler hver osv. Ofte kan barnehagebarn av praktiske grunner, gå fra inne i barnehagen til inne hjemme. Har du anledning, så gjerne bruk litt tid med de ute, før dere går inn, om det lar seg gjøre. Ikke snakk om lange turer eller så, men har dere hage, eller lekeplass i nærheten? Sett at du skriver at du er mye med barna, noe som er kjempe fint, og at dere deler barna når dere er to osv. Det er også fint, samtidig husk at ute blir som oftest dynamikken annerledes, også mellom to små kranglete søsken, så ville brukt tid ute for alt det var verdt, pga verdifull tid, som de får knyttet et annen type bånd i friluft. Du har kanskje prøvd det, og vet at plikter kaller innendørs også. Skal ikke så mye til ute, som noen minutter der dere triller ball til hverandre. Her kan også barnet på 4 "lære" opp 2åringen, da får det litt sin dose med å se opp til å gjøre som den eldre, og den eldste får dekket litt behov om å mestre og lede osv. Det er utrolig på hvor mye en slik liten greie, kan ha innvirkning på dynamikken barna i mellom inne etterpå!  Holder også på den at det er lurt å fortelle slike selvfølgelige ting (for oss), trinn for trinn, behøver ikke være tidkrevende det heller, men da får begge plassert situasjonen i hodet sitt, og da er det lettere dvs større sjans for at det blir slik også. I barnehagen er det vant til slike samtaler, møter og samlingsstunder, der de får info og kan delta aktivt i samtalen. Dette kan du bringe inn i ditt hjem, ofte blir barna stolte av dette, og føler ekstra tilhørighet, at de har en stemme, og resulterer i mer harmoni, at de blir roligere. Ikke mye som skal til for at det blir spennende for de små. Et liten "samlingsstund" rundt kjøkkenbordet, der de må rekke opp hånden for å si noe. Og nei, mener ikke noe slavisk streng opplegg, at du skal lage barnehage hjemme! Mer slik at de kan vise deg hvordan det foregår i barnehagen, de fleste små og store vil med stolthet vise hva de har lært i slike situasjoner. Har også sett dette virke godt i praksis i private hjem. Skal de leke og er uenige og vil ha samme tingen, la de ha 5minutter hver, sett på alarm, og la de styre det, når alarmen ringer, så bytter de, for eksempel. Det kan være en fin måte å avlede på og samtidig gjøre de tilfredse. Det er noe med stoltheten av å føle at de styrer dette selv, selv om det bare er ved å eks bytte leker når alarmen går!  Jeg er også enig i at du bør styre unna skjerm som avledning på de små! Ellers er jo situasjonen du beskriver sikkert veldig slitsom, men ikke noe uvanlig i den, verken med barna eller slik du føler det!    Svært typiske utfordringer for barnas alder i seg selv, tenker jeg, og de er tette i alder, samt søskenrivalisering, og er det mye drama utover det, er det sikkert enda tydeligere grenser som må til, selv om det er nok lettere sagt enn gjort noen ganger! Syns du høres ut som en god mamma for dine små, som prøver å gjøre det beste ut av situasjonen!  Dette går seg nok til snart, trøst deg med det i de heftigste situasjonene!  

Hørt om avsnitt?

Anonymkode: 3f797...7a7

[Sushi]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja, jeg ber de også noen ganger om å ordne opp selv. Men synes egentlig ikke det hjelper så veldig mye.. Må kanskje gå enda mer "ut" av situasjonen hvis de dytter, klyper eller gjør hverandre vondt, ja. Tar ofte bort (eller truer om det) leker de krangler mye om også ja, men da finner de stort sett uansett umiddelbart noe nytt å krangle om  

I forhold til det med matlagingen, så blir som sagt toåringen utrolig sur hvis han ikke får gjøre eksakt det samme som storebror. Han skal ikke bli avspist med å dekke på bestikk eller barnetallerkner hvis storebror får gjøre noe annet, nei! Og dersom begge skal dekke på blir det massiv krangel om DET også.. "Nei! Jeg ville dekke på glassene!!" eller "dumming, den tallerkenen skal til pappa!!"

Anonymkode: f7106...6aa

Jeg tenkte mest på å ta med kun toåringen på middagslaging, mens fireåringen leker i fred? 

Skriver også under på at det er lurt å være mest mulig ute. Kanskje dere kan bruke helgene mer ute alle sammen, i stedet for å skille dem? De trenger jo å øve på å leke fint sammen.

Forklarer du hvordan de skal være med hverandre og hva den andre føler når en av de tar fra en leke osv? Og at det ikke er greit å kalle noen dumming? (Regner med du gjør det, altså.)

Høres fryktelig slitsomt ut. Mine er to og fem og krangler nok mye mindre enn dine. Eldste er veldig vant til å ta hensyn og det er lett å skille dem ved å bare sende eldste til et annet rom hvis de ikke holder fred.

[AnonymBruker]

Føler for deg - har 2 tenåringer som gjør dette fortsatt.  Nå vet jeg hvorfor mange foreldre drikker alcohol hver dag. 

Anonymkode: 1357f...87e

[AnonymBruker]

Vær i forkant!  Lag faste plasser de sitter på.  Hver sin gang å hjelpe med å dekke bordet /eventuelt begge hjelper til med å dekke på, men minsten bærer ting som ikke knuses.  

Sett på en halvtimes tv til de. Gjerne faste plasser her og. 

Gjør dagen forutsigbar for alle,  og minn dem på "reglene" underveis.  For eksempel "husk at dette er fia sin plass, du mia sitter her på denne koselige plassen med dette gode teppet" . Eller : "Du mia bærer ketchupflaska, fia bærer dressingen."  

Med litt styring og kontroll kan man ihvertfall minimere krangling og konflikter, men litt "søskenkjærlighet" kommer du nok ikke utenom 😉" 

Anonymkode: a3776...c2e

[Hactar]

Slik jeg leser det, er det kanskje toåringen som er den største utfordringen for øyeblikket siden han hyler så høyt? Kan det være at hvis han roer seg ned, så roer fireåringen seg også? Det er sikkert ikke bare du som får fnatt av smertefulle hyl etter en lang dag.

Jeg tror, som sagt, det vil være godt for dem å ikke være sammen hele ettermiddagen, for de går hverandre tydeligvis ganske mye på nervene. Har de aktiviteter de liker å holde på med hver for seg? Kan lillebror leke med plastelina på kjøkkenet mens storebror bygger lego på stua, eller blir det bare bråk?

Du skriver du bruker mye tid sammen med dem, og det er supert, men det virker som en god del av den tiden blir brukt til rivalisering og samværet blir mer krigssone enn kvalitetstid. Må begge være sammen med deg hele tiden? Kan dere øve på at de er sammen med deg hver sin gang? Er de i stand til å leke alene, altså hver for seg uten voksne? Det høres ut som dere er dedikerte og tilgjengelige foreldre, men kanskje det kan være lurt å øve på å leke alene i blant, selv om dere selvsagt ønsker tid med ungene.

Vi hadde allverdens tid til vår eldste og han kunne hatt foreldrekontakt hele tiden, men vi la likevel ned ganske mye innsats i å lære ham å underholde seg selv også. Jeg tenker det er en viktig evne å ta med seg for barnas egen del, og nå når vi har en til kommer det i tillegg godt med i hverdagslogistikken.

Ellers mener jeg fortsatt at det må være lov med en liten TV-stund om dagen om det kan roe gemyttene. Enhver kan få magesår av 4-5 timer krangling til dagen, også ungene.

[AnonymBruker]

23 timer siden, Mythic skrev:

Circle of security handler mye om å være en ladestasjon for barna. Når du har to skrikende barn ved bena mens du lager mat, sett maten på vent og gi barna noen minutter oppmerksomhet i stedet. Da får du muligens et annet resultat enn om du roper og blir oppgitt.

Hva er det de krangler mest om? Hvilke grep kan du gjøre for å redusere kranglingen? Kan du involvere dem i matlagingen? Kutte grønnsaker, røre i gryter, dekke på bordet osv? 4-åringen klarer mye hvis den får lov å delta. 
Gi dem gode tilbakemeldinger når de har positiv atferd. Hver gang de ikke krangler, så si: "Det er så hyggelig å se at dere leker fint sammen, da blir mamma glad". Det du løfter opp får du mer av. 

Jeg må le litt av dette, for det blir litt utopisk for min del ass.

Noen faser er slitsomme, noe kan sikkert bedres med bra teknikker- men dette er sånn idealgreier folk med enkle unger lirer av seg. 

Anonymkode: 3c982...5a8

[AnonymBruker]

Synes du bør få hjelp fra Barnevernet! Dette høres ikke bra ut...

Anonymkode: 4e918...b79