Dere som har væ

[AnonymBruker]

Jeg har sett farmor dø på sykehuset. Det var i fjor vår. Vi satt alle rundt senga og det var veldig stille og fredelig. Jeg er faktisk glad jeg fikk oppleve det og vi nærmeste var sammen. Savner henne fælt, men hun var gammel og syk. 

Har du sett noen dø?

Anonymkode: 6b19d...506

[Djungelvrål]

Ja mange, mange ganger fordi jeg jobber innen helse.  Men jeg tror du må gjøre noe med overskriften din, Væ?

[AnonymBruker]

Laget du ikke akkurat samme tråd for et par uker siden? 

Anonymkode: ba416...3dd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, DreamOn skrev:

Ja mange, mange ganger fordi jeg jobber innen helse.  Men jeg tror du må gjøre noe med overskriften din, Væ?

Hvordan opplever du det? Er det trist? Tror du på et liv etter døden? Tror du folk er klar over at de dør? 

Anonymkode: d55c3...71a

[Berentsens]

Ja, har sett en del dø. 

[Djungelvrål]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan opplever du det? Er det trist? Tror du på et liv etter døden? Tror du folk er klar over at de dør? 

Anonymkode: d55c3...71a

Det er trist men samtidig fint på en måte...noen ganger trist hvis de er unge men noen ganger godt hvis de har lidd og blitt holdt kunstig i live uten å kunne ha medvirken selv om når dette skulle avslutte.  Ja jeg tror de vet at de skal dø.... Nei jeg tror ikke på et liv etter døden. Men jeg håper det finnes noe, kanskje en ny tilstand.  Jeg er ateist. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg har sett en besteforelder død i kisten. Det er et par år siden, og jeg er ikke sikker på om jeg ønsker å se noen død igjen. Jeg var ikke veldig nær denne besteforelderen, men vi hadde jo et godt forhold de gangene vi møttes, og jeg brast ut i gråt da jeg så det. Det kom etter lang tids sykdom og personen var gammel, så det var nok "riktig tid" - om en kan si det sånn. Men død er uansett årsak og alder noe som for meg oppleves som veldig trist. Jeg hadde nok reagert på akkurat samme måte om jeg ikke kjente personen.

Det blir vel naturlig å si farvel til foreldrene mine den dagen det kommer, men jeg tror i utgangspunktet det vil gjøre mer vondt enn godt. De ser så voksaktige der de ligger, minner kommer tilbake og man innser at man mest sannsynlig aldri vil se de igjen.

For å svare på spørsmålene stilt over her, så er jeg agnostiker og håper på liv etter døden eller at alle møtes igjen på et vis.. En kan jo ikke vite helt sikkert hva som skjer. Per nå tror jeg ikke på det, men jeg håper det såklart. Føles så meningsløst at vi skal leve lange liv sammen fylt av gleder, sorg og kjærlighet, også er det bare slutt. Tenker og filosoferer mye over livet, men kommer ikke lange veien med det..  Hvorfor og ikke minst hvordan ble vi og verden til? Når startet det hele? Finnes evigheten? Hvordan kan evigheten finnes? Hvis det er en skaper - hvordan ble skaperen til? Det må jo ha startet et sted? Men hvordan og hvorfor startet det? Hodet mitt blir kjempeforvirret av å tenke på det.   

Anonymkode: 2fe02...821

[EvaLena]

Nei, jeg har aldri vært tilstede da noen døde. Det nærmeste var fra jeg så vedkommende og 10 min etterpå så var det over. Jeg jobbet da på sykehjem og gråt i bøtter og spann da vedkommende endelig fikk slippe. Det er noe av det verste jeg har sett og jeg har vel aldri ønsket då sterkt at en person skal få slippe som da. Vedkommende var bare vennligheten selv og selv nå etter 20 år siden denne opplevelsen så husker jeg alt som on det var i går. 

Håper aldri jeg opplever det heller. Høres helt sikkert dumt ut, men døde mennesker skremmer meg veldig. Til tross for dette har jeg sittet mors på sykehjem og vært med på noen stell. Dette var ikke noe for meg, så sluttet der etter 1 år. Nå idag fatter jeg ikke at jeg turte å gjøre noen av delene.

Min største redsel er å måtte oppleve dette med mine barn og foreldre. Det vet jeg ærlig talt ikke om jeg klarer.

Blir lei meg bare av å tenke på det 😢