AnonymBruker Skrevet 15. november 2016 #1 Skrevet 15. november 2016 Vær så snill å ikke steng tråden. Jeg har ingen planer om å gjøre noe, jeg er bare nysgjerrig. Psykisk helse er fortsatt tabu her i landet og hvor mange blir ikke fanget opp? Jeg har aldri snakket med noen som har selvmordstanker, ingen har noen gang nevnt det for meg. Er det fordi det er skambelagt? Eller har jeg aldri møtt noen med selvmordstanker? Hvor vanlig er det egentlig? Jeg er veldig klar over at det er stor forskjell på selvmordstanker og planer. Man behøver absolutt ikke ha planer selv om man har tanker. Men når man sliter psykisk og ikke ønsker å prate med noen og alle tråder om dette blir stengt, hvor skal disse menneskene da få ut sin frustrasjon og tanker? Det å få vite at man ikke er alene er jo utrolig støttende, ihvertfall synes jeg det. Anonymkode: 77abf...6e1
AnonymBruker Skrevet 15. november 2016 #2 Skrevet 15. november 2016 Jeg er av den oppfatning at det er veldig vanlig blant deprimerte å tenke slike tanker uten å av den grunn mene at det er en god idé eller planlegge å gjøre noe med det. Jeg lider av depresjon i perioder og tenker masse slike tanker, ville aldri ha gjort noe med det da for jeg vet det finnes hjelp å få selv når alt kjennes håpløst. Anonymkode: 0519b...82f
AnonymBruker Skrevet 15. november 2016 #3 Skrevet 15. november 2016 Her kan du diskutere disse tingene litt mer fritt: http://www.sidetmedord.no/Forum Anonymkode: 0519b...82f
AnonymBruker Skrevet 15. november 2016 #4 Skrevet 15. november 2016 Jeg tror det er er mer vanlig en man tror. Tror hovedgrunnen til at mange er redd for å prate om det er at om man nevner sånt til ikke-profesjonelle risikerer man reaksjoner som kan være på sin plass/ eller voldsomt overdrevent. Tvangsinnleggelse/tvungen legeundersøkelse. Det kan kan være utrolig traumatiserende og et voldsomt tillitsbrudd hvis man bare trengte å prate med noen om tunge tanker i en vanskelig tid der man betror seg til noen og neste sekund er lagt i jern av politiet og sendt til legevakten på tvungen legeundersøkelse i neste fordi folk ikke ville høre at en ikke har det bra.. Anonymkode: 96253...f96 2
Gjest Vevila Skrevet 15. november 2016 #5 Skrevet 15. november 2016 Tror det er ganske vanlig, og noen er nok mer tilbøyelige til å få selvmordstanker enn andre uavhengig av depresjon.
Gjest Hold the door Skrevet 15. november 2016 #6 Skrevet 15. november 2016 (endret) Jeg tror det er vanligere enn man kanskje tror, med selvmordstanker. Eller i alle fall tanker om selvmord. Er det noen forskjell, forresten? (Denne tråden blir nok stengt.) Endret 15. november 2016 av Hold the door Jeg omformulerte meg.
AnonymBruker Skrevet 15. november 2016 #7 Skrevet 15. november 2016 Jeg sliter veldig med slike tanker, men er deprimert da. Vil ikke gjennomføre noe, men slike tanker oppstår fordi man har det vondt inni seg. Helt jævlig å ha det slik. Anonymkode: 1411d...d4c
Sulosi Skrevet 16. november 2016 #8 Skrevet 16. november 2016 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å tabubelegge dette temaet, men faktum er at vi forholder oss til virkelige mennesker og følelser så er å stenge tråden og henvise er den eneste løsningen vi har. Tråden er blitt forsøkt holdt åpen men når selvmordstanker og metoder blir delt må vi stenge den. Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene dere vil få. Les mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 16117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Sulosi, mod.
Fremhevede innlegg