Kvalm og urolig hele tiden...

[AnonymBruker]

Jeg går rundt og er kvalm og urolig hele tiden; Spesielt på søndager.

Jeg vet jeg er slik fordi jeg tenker mye på skole og videre utdanning. Jeg er så lei og det påvirker livskvaliteten min veldig mye.

.Jeg har en prøve i morgen som egentlig er ganske lett, men det virker som om jeg ikke får noe inn i det jævla hodet mitt og jeg er så redd for å få under 5 i karakter. Jeg sitter her og prøver å øve og notere, men jeg klarer bare ikke. Jeg går vg3 og helt avhengig av bra karakterer dette siste året hvis jeg vil komme inn på bra studie, ettersom at jeg i vg1 og vg2 har slitt mye med meg selv.

Jeg har gått gjennom mye med meg selv uten å snakke med noen om det. Jeg vet det egentlig ikke er en unnskyldning for dårlig prestasjon på skolen, så jeg har bestemt meg for å ta meg sammen og skjerpe meg, men det virker som om uansett hva jeg gjør så er det helt feil. Og da snakker jeg både om skole, fremtiden, venner og familie, men spesielt skole og fremtiden...

Jeg vet egentlig ikke hva jeg ville med dette. Måtte bare få det ut. Jeg er så utrolig lei av å være urolig og bekymre meg hele tiden, men jeg klarer søren meg ikke ta meg sammen selvom jeg prøver. Venninna mi har sett rett gjennom meg og sa i forrige uke at grunnen til at jeg ikke har startet på bil lappen enda, til tross for at jeg er 18 år, er fordi jeg er redd for å feile og skuffe meg selv og da isteden ikke prøver hardt nok i tilfelle mitt beste ikke er bra nok (Ga det mening?), og hun har helt rett. Jeg er redd for å feile og da prøver jeg ikke mitt beste, for hva om mitt beste virkelig ikke er bra nok? Da vil jeg jo føle meg helt forferdelig...?

Anonymkode: d846d...26a

[AnonymBruker]

Har du tenkt tanken på å få hjelp med dette av en psykiater/psykolog?

Anonymkode: 205a0...691

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt tanken på å få hjelp med dette av en psykiater/psykolog?

Anonymkode: 205a0...691

Jeg har tenkt tanken, men det frister ikke fordi jeg er så redd for hvordan ting blir videre... Dessuten er alt kaos og jeg aner ikke hvordan jeg skal åpne meg for en psykolog... Jeg har blitt så vant til dette at når jeg føler meg bra så syns jeg nesten det blir ubehagelig fordi jeg føler noe er feil...

Anonymkode: d846d...26a