Barn med voldsomt temperament

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har et barn på 16 mnd som har et forferdelig temperament. Han kan være i strålende humør og verdens herligste gutt i det ene øyeblikket, men så skal det så utrolig lite til før han bare klikker helt. Alt ifra påkledning til at storebroren hans på 6 år kommer i nærheten av han. Om han må inn i bilen eller om jeg løfter han bort fra noe han ikke får lov til (om han klatrer oppetter ting) hyler han og kaster seg i "bro". Det er som om han har en bryter mellom å være i ekstase til å bli regelrett forbanna. Brødrene er veldig glade i hverandre og leker fint ilag ellers, men plutselig kan han hyle til og nærmest gå til angrep på broren sin ved å rive han i håret / bite / knipe. Dette gjør han med meg også, men sjeldent så ille med pappaen sin. Er det noe som går liiitt imot han eller at jeg sier nei til noe, så hyler han til. Sånn går det hele dagene, hyling og skriking og at han uttrykker sinnet sitt fysisk. Det er så ille at jeg ikke kan forstå at dette er normalt? Jeg er så utmattet nå og jeg har konstant hodepine av den intense "sinnehylinga" som oppstår hele dagen. Opplevde aldri noe slikt med min eldste sønn. 

Noen som har samme erfaring? 

Anonymkode: 09dd3...65a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg har et barn på 16 mnd som har et forferdelig temperament. Han kan være i strålende humør og verdens herligste gutt i det ene øyeblikket, men så skal det så utrolig lite til før han bare klikker helt. Alt ifra påkledning til at storebroren hans på 6 år kommer i nærheten av han. Om han må inn i bilen eller om jeg løfter han bort fra noe han ikke får lov til (om han klatrer oppetter ting) hyler han og kaster seg i "bro". Det er som om han har en bryter mellom å være i ekstase til å bli regelrett forbanna. Brødrene er veldig glade i hverandre og leker fint ilag ellers, men plutselig kan han hyle til og nærmest gå til angrep på broren sin ved å rive han i håret / bite / knipe. Dette gjør han med meg også, men sjeldent så ille med pappaen sin. Er det noe som går liiitt imot han eller at jeg sier nei til noe, så hyler han til. Sånn går det hele dagene, hyling og skriking og at han uttrykker sinnet sitt fysisk. Det er så ille at jeg ikke kan forstå at dette er normalt? Jeg er så utmattet nå og jeg har konstant hodepine av den intense "sinnehylinga" som oppstår hele dagen. Opplevde aldri noe slikt med min eldste sønn. 

Noen som har samme erfaring? 

Anonymkode: 09dd3...65a

Du må være hard og veldig på en periode. Dvs streng grensesetting samtidig som om du lærer ham å kontrollere egne følelser.

Anonymkode: 99e23...81e

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg har et barn på 16 mnd som har et forferdelig temperament. Han kan være i strålende humør og verdens herligste gutt i det ene øyeblikket, men så skal det så utrolig lite til før han bare klikker helt. Alt ifra påkledning til at storebroren hans på 6 år kommer i nærheten av han. Om han må inn i bilen eller om jeg løfter han bort fra noe han ikke får lov til (om han klatrer oppetter ting) hyler han og kaster seg i "bro". Det er som om han har en bryter mellom å være i ekstase til å bli regelrett forbanna. Brødrene er veldig glade i hverandre og leker fint ilag ellers, men plutselig kan han hyle til og nærmest gå til angrep på broren sin ved å rive han i håret / bite / knipe. Dette gjør han med meg også, men sjeldent så ille med pappaen sin. Er det noe som går liiitt imot han eller at jeg sier nei til noe, så hyler han til. Sånn går det hele dagene, hyling og skriking og at han uttrykker sinnet sitt fysisk. Det er så ille at jeg ikke kan forstå at dette er normalt? Jeg er så utmattet nå og jeg har konstant hodepine av den intense "sinnehylinga" som oppstår hele dagen. Opplevde aldri noe slikt med min eldste sønn. 

Noen som har samme erfaring? 

Anonymkode: 09dd3...65a

Det høres veldig frustrerende ut! Hva gjør og sier du når han blir sint? Holder du fast bed nei når du først har sagt nei? Går han i barnehage? 

Anonymkode: 6bbb5...67a

[AnonymBruker]

Når han blir sint så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre og blir superstressa. Jeg skal innrømme at jeg kanskje tidligere har latt han få viljen sin innimellom bare for å holde "fred". Men etter jeg ble bevisst på det så har jeg sluttet med det og gir meg ikke når jeg sier nei. Da eksploderer han totalt. Han begynte i barnehagen for ca 2 uker siden, der viser han ikke denne oppførselen som han har hjemme og koser seg veldig. Begynner å føle at det er jeg som er problemet  men samtidig hadde jeg aldri dette problemet med min første. Men da var jeg ikke alene da.

Ts

Anonymkode: 09dd3...65a