Druid Skrevet 9. november 2016 #21 Skrevet 9. november 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Da får du nøye deg med å svare for deg selv og ikke menn generelt. Anonymkode: 16179...67d Beklager, men dette er fakta. Kvinner har egne hormonprogram for å stimulere dem til å bli gravid, som menn ikke har. Og det finnes ingen rasjonelle eller intelektuelle drivkrefter for menn for å få barn i den typen samfunn vi lever i. Så hvis menn vil ha barn, ligger det på ett emosjonelt nivå, enten i han eller i forhold til relasjonen. 2
AnonymBruker Skrevet 9. november 2016 #22 Skrevet 9. november 2016 Jeg er frivillig barnløs og jeg sleit med å finne menn som IKKE ønsket barn. Så vet ikke helt hvor du har det ifra. Men jeg tror menn foretrekker å vente en god del lengre enn det kvinner gjør. Mange føler seg ikke helt voksne i en alder av 26 og enda mindre føle seg kapabel til å ta seg av ett annet menneske på fulltid. Nesten alle par jeg kjenner hvor de har fått barn mens dama er i 20 årene så er mannen en god del eldre. Parene jeg kjenner hvor begge er i 20 årene har enda ikke fått barn. Med unntak av to par hvor de fikk barn ved "uhell"... man tenker jo i sitt stille sinn at dama kanskje ikke var heeelt uskyldig. Anonymkode: 6bbfd...093 2
Gjest Eugene Onegin Skrevet 9. november 2016 #23 Skrevet 9. november 2016 Det er menn som vil ha barn, Det er menn som ikke vil ha barn Det er kvinner som vil ha barn, Det er kvinner som ikke vil ha barn. Mer har jeg ikke å si.
Perelandra Skrevet 9. november 2016 #24 Skrevet 9. november 2016 2 minutter siden, The Archbishop skrev: Det er menn som vil ha barn, Det er menn som ikke vil ha barn Det er kvinner som vil ha barn, Det er kvinner som ikke vil ha barn. Mer har jeg ikke å si. Helt sant! Det er slettes ikke alle kvinner som ønsker barn. Selv har jeg aldri hatt noe ønske om å bli mor. De gangene jeg har drømt om barn, har det vært mareritt om at jeg var gravid eller skulle føde. Nå er jeg uansett for gammel til å få barn.
Nappetass1 Skrevet 9. november 2016 #25 Skrevet 9. november 2016 Du virker ørlitegrann desp som har så dårlig tid. Sikkert også turnoff for ham at du rakker ned på ham for hva han ønsker. Men nei, verden er jo kun skapt for deg og dine behov, ikke sant? Det finnes menn som vil ha barn. Det finnes også kvinner som ikke vil ha barn. Du må nesten vente da, eller finne deg noen andre som er like desperate etter å formere seg akkurat nå.
AnonymBruker Skrevet 9. november 2016 #26 Skrevet 9. november 2016 Damer er som melk, menn som kaffe Anonymkode: 80352...63b
Gjest Gallagher Skrevet 9. november 2016 #27 Skrevet 9. november 2016 Klart han ikke vil ha barn. Da må han dele deg med barnet, du er jo praktisk talt mammaen hans som diller og styrer for han, han smører ikke matpakka si sjøl engang. Fin ordning på ting... At du tar ALT av husarbeid? Jada, kast pillene og få unger, surv etterpå om hvor hardt det er å ha en mann som aldri hjelper til, ikke gidder stå opp med ungene, bade, legging, for det er vel du som kommer til å gjøre det også. Finn deg en fyr som tar ansvar og ser for seg å bli pappa eller legg planene på is. Å håpe at han forandrer seg under en evt graviditet, det er en stor risk. Nei, la nå for guds skyld barnet bli møtt av foreldre som har ønsket seg det. Guri malla så trist.
AnonymBruker Skrevet 9. november 2016 #28 Skrevet 9. november 2016 Her i huset er det jeg som ønsker å vente med barn mens mannen min drømmer om en skokk med unger, gleder seg til å melde seg som frivillig fotballtrener og vil helst ha hus på landet med stakittgjerde. Han gleder seg til en evt pappaperm, mens jeg ser for meg at jeg kommer til å gå på veggen om jeg i ett år skal trille turer og sitte på café og snakke om bæsj (satt på spissen). Vi har snakket om temaet flere ganger, og kommet frem til noe som fungerer for oss begge. Kommunikasjon er tingen, TS, det å sutre og hinte hjelper ingenting. Anonymkode: c31b5...46e
AnonymBruker Skrevet 9. november 2016 #29 Skrevet 9. november 2016 TS her: Ja jeg forstår at for enkelte her vil jeg oppleves som sutrete. Og jeg maser ikke på han. Men hver gang jeg ser en banan gløder jeg opp, og da er han rask å påminne meg om at sånn skal ikke vi ha ennå. Jeg kan ikke nå for at jeg blir overlykkelig av barn. Og når det har gått to år med denne følelsen, men han ennå står på sitt, vet jeg ikke mine arme råd. Jeg er revet mellom to sider: mannen jeg elsker og ønsket om barn før det er for sent. Jeg kan ikke se for meg livet uten han, men også ikke livet uten barn. Jeg blir fortvilet. Sda min venninne at menn må lures, fordi de ikke ønsker seg barn på den måten vi gjør. Ønsket eller gleden for menn kommer når de får barna sine... og da lurer jeg på om de kan stemme. Han blir snart 26-år og ingenting bedrer seg. Jeg kommer fra en svær barneflokk. Jeg har flere brødre i min søskenflokk, og ingen av dem fikk barn før de nermer seg 40år og beskrev ikke barna som planlagt, men elsker dem nå. Så kanskje jern må lure han? Samtidig føles det veldig feil og uetisk . Kanskje jeg bare får gi opp drømmen min og dø alene når jeg blir gammrl Anonymkode: 6f7ff...1b3
Jegern Puahate Skrevet 9. november 2016 #30 Skrevet 9. november 2016 Menn drømmer da om barn, mareritt kalles det. 1
Gjest skjære Skrevet 9. november 2016 #31 Skrevet 9. november 2016 Mange menn drømmer om barn, og for noen menn blir den drømmen aldri oppfylt. Men det er nok ikke helt stuerent for en mann å si at han drømmer om barn og familieliv i alle miljøer. En ting er kanskje at det er begrenset til hvem og i hvilke situasjoner man snakker om barn uavhengig av om man er mann eller kvinne, men jeg tror nok det er litt flere fordommer mot menn som drømmer om barn enda. Menn skal fortsatt være litt røffe, ikke drømme om å leke hus og familie. Uansett så er det kanskje bare ikke noe menn snakker så mye om eller blir spurt om heller.
AnonymBruker Skrevet 9. november 2016 #32 Skrevet 9. november 2016 34 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS her: Ja jeg forstår at for enkelte her vil jeg oppleves som sutrete. Og jeg maser ikke på han. Men hver gang jeg ser en banan gløder jeg opp, og da er han rask å påminne meg om at sånn skal ikke vi ha ennå. Jeg kan ikke nå for at jeg blir overlykkelig av barn. Og når det har gått to år med denne følelsen, men han ennå står på sitt, vet jeg ikke mine arme råd. Jeg er revet mellom to sider: mannen jeg elsker og ønsket om barn før det er for sent. Jeg kan ikke se for meg livet uten han, men også ikke livet uten barn. Jeg blir fortvilet. Sda min venninne at menn må lures, fordi de ikke ønsker seg barn på den måten vi gjør. Ønsket eller gleden for menn kommer når de får barna sine... og da lurer jeg på om de kan stemme. Han blir snart 26-år og ingenting bedrer seg. Jeg kommer fra en svær barneflokk. Jeg har flere brødre i min søskenflokk, og ingen av dem fikk barn før de nermer seg 40år og beskrev ikke barna som planlagt, men elsker dem nå. Så kanskje jern må lure han? Samtidig føles det veldig feil og uetisk . Kanskje jeg bare får gi opp drømmen min og dø alene når jeg blir gammrl Anonymkode: 6f7ff...1b3 Nei, nei, nei! Du kan ikke lure mannen til å få barn med deg! At noen i det hele tatt kan tenke noe sånt. Det er en fare for at det der vil bite deg i rumpa. Jeg ble selv uplanlagt gravid, og valgte å beholde (jeg gikk på prevensjon, men den svikta tydeligvis). Min daværende kjæreste var helt fra seg, og ville absolutt ikke at jeg skulle beholde. Jeg forstår han kjempe godt, og jeg kan forstå de som mener at det var dårlig gjort å beholde et barn som ikke var ønsket av faren. Men jeg fikk bare ikke meg selv til å ta abort. Uansett, det er ikke en veldig god situasjon å få barn i. Og heller ikke noe bra for forholdet. Han ble naturligvis bitter på meg, og følte jeg sviktet han. Vi prøvde å få det til å funke, men det endte opp med at han var utro mens jeg gikk gravid (tror panikken og det fikk han til å "miste hodet" litt). Det fungerer fint i dag. Vi har et barn vi begge to elsker like høyt, og han ville ikke vært foruten barnet. Men forholdet vårt gikk rett i dass. Samarbeidet går fint, men vi er som sagt ingen familie. Uansett, du lurer ikke bevisst en mann til å bli far. Som du ser kan en uventet og uønsket graviditet få veldig dårlige konsekvenser for et forhold. Du skal ikke se bort fra at han freaker ut og går fra deg. Ta en prat med han. Spør han om han er usikker på om han noen gang vil ha barn, eller om han er helt sikker på at han en eller annen gang ønsker barn (men ikke nå). Spør han evt om når han kan tenke seg barn dersom han vil ha det en gang. Så må du bare ta stilling til forholdet deres ut fra det han svarer. Er han usikker på om han noen gang vil ha barn, og du har et så sterkt ønske (og muligens vil slite med å bli gravid), så er kanskje det beste å gå videre? Dersom han sier om fem år og du synes dette er alt for lenge, så kan du kanskje foreslå et kompromiss? Forklare han at du er redd for at det skal bli vanskelig å bli gravid, og at du for eksempel ikke har lyst til å starte prøvingen noe senere enn om x antall år for eksempel. Poenget er uansett at dette er noe dere burde bli enige om. Og kan dere ikke det, så sier det seg vel selv at dere ikke har noen framtid sammen. Anonymkode: 987f2...c5d 1
AnonymBruker Skrevet 9. november 2016 #33 Skrevet 9. november 2016 Jeg er temmelig sikker på at det er lettere å finne en ny mann som vil ha barn med deg enn som vil ha deg hvis du allerede har barn. Det er stor sjanse for at du havner i den siste kategorien hvis du får barn mot hans vilje. Anonymkode: 4a65f...54e 2
Gjest Tsunade Skrevet 9. november 2016 #34 Skrevet 9. november 2016 57 minutter siden, Gallagher skrev: Klart han ikke vil ha barn. Da må han dele deg med barnet, du er jo praktisk talt mammaen hans som diller og styrer for han, han smører ikke matpakka si sjøl engang. Fin ordning på ting... At du tar ALT av husarbeid? Jada, kast pillene og få unger, surv etterpå om hvor hardt det er å ha en mann som aldri hjelper til, ikke gidder stå opp med ungene, bade, legging, for det er vel du som kommer til å gjøre det også. Finn deg en fyr som tar ansvar og ser for seg å bli pappa eller legg planene på is. Å håpe at han forandrer seg under en evt graviditet, det er en stor risk. Nei, la nå for guds skyld barnet bli møtt av foreldre som har ønsket seg det. Guri malla så trist. Bedre kan det neppe sies, tenker jeg. 2 timer siden, Druid skrev: Beklager, men dette er fakta. Kvinner har egne hormonprogram for å stimulere dem til å bli gravid, som menn ikke har. Og det finnes ingen rasjonelle eller intelektuelle drivkrefter for menn for å få barn i den typen samfunn vi lever i. Så hvis menn vil ha barn, ligger det på ett emosjonelt nivå, enten i han eller i forhold til relasjonen. Har du hørt om seksualdrift, Druid? Jeg våger påstanden om at du har ihvertfall noe erfaring med fenomenet. Da bør du være klar over at seksualdriftens primære oppgave er å lage avkom - seksuell nytelse er lokkemiddel og premie for å gjøre dette.Men det virker som du tror at seksualdrift hos menn kun har nytelse som oppgave, og at konsekvensene - altså barn - ikke ligger i "programmeringen" hos menn. Hvorfor sier du ikke bare at du ihvertfall ikke vil ha barn, framfor å skylde på manglende hormonprogram, rasjonalitet eller intellektualitet? Kan du ikke bare stå for ditt individuelle valg av dine individuelle årsaker?
Katana Skrevet 10. november 2016 #35 Skrevet 10. november 2016 12 timer siden, Tsunade skrev: Hvorfor sier du ikke bare at du ihvertfall ikke vil ha barn, framfor å skylde på manglende hormonprogram, rasjonalitet eller intellektualitet? Kan du ikke bare stå for ditt individuelle valg av dine individuelle årsaker? Nettopp. Dette forumet er fullt av utsagn type "alle menn mener at" i stedet for at hver enkelt snakker for seg selv.
AnonymBruker Skrevet 10. november 2016 #36 Skrevet 10. november 2016 20 timer siden, AnonymBruker skrev: TS her: Ja jeg forstår at for enkelte her vil jeg oppleves som sutrete. Og jeg maser ikke på han. Men hver gang jeg ser en banan gløder jeg opp, og da er han rask å påminne meg om at sånn skal ikke vi ha ennå. Jeg kan ikke nå for at jeg blir overlykkelig av barn. Og når det har gått to år med denne følelsen, men han ennå står på sitt, vet jeg ikke mine arme råd. Jeg er revet mellom to sider: mannen jeg elsker og ønsket om barn før det er for sent. Jeg kan ikke se for meg livet uten han, men også ikke livet uten barn. Jeg blir fortvilet. Sda min venninne at menn må lures, fordi de ikke ønsker seg barn på den måten vi gjør. Ønsket eller gleden for menn kommer når de får barna sine... og da lurer jeg på om de kan stemme. Han blir snart 26-år og ingenting bedrer seg. Jeg kommer fra en svær barneflokk. Jeg har flere brødre i min søskenflokk, og ingen av dem fikk barn før de nermer seg 40år og beskrev ikke barna som planlagt, men elsker dem nå. Så kanskje jern må lure han? Samtidig føles det veldig feil og uetisk . Kanskje jeg bare får gi opp drømmen min og dø alene når jeg blir gammrl Anonymkode: 6f7ff...1b3 Hehe - Jeg ble gravid ved et uhell og typen gikk fra å IKKE ville ha barn til å være verdens beste pappa som han er i dag. Han ble rett og slett et lykkeligere menneske av å få barn. Men dette kan slå begge veier og er litt skummel taktikk. Du har ikke all verden med cyster og det hele så forstår godt at du vil begynne med prøvingen nå. Lei situasjon. Anonymkode: 7b479...b6d
AnonymBruker Skrevet 10. november 2016 #37 Skrevet 10. november 2016 8 timer siden, Katana skrev: Nettopp. Dette forumet er fullt av utsagn type "alle menn mener at" i stedet for at hver enkelt snakker for seg selv. Ja, det er dessverre mange sånne; for ikke å snakke om massevis av generaliserende utsagn om kvinner. Vi e aill sammen inndivida! Anonymkode: f07b0...c28
Aamu Skrevet 10. november 2016 #38 Skrevet 10. november 2016 På 9.11.2016 den 9.56, Druid skrev: Kvinner blir fysiologisk verpesyk på ett annet nivå enn menn, så menn vil aldri være istand til å bli motivert til barn på samme nivå som kvinner. Og siden barn generelt er ett enormt ansvar, som krever ekstremt mye, så vil enhver mann som er på en trygg plattform i livet, velge det bort. Trikset er å velge en tanketom usikker mann som partner. Det er ikke sant. Mange menn har like mye lyst på egen familie som det kvinner har.
Druid Skrevet 10. november 2016 #39 Skrevet 10. november 2016 12 minutter siden, Aamu skrev: Det er ikke sant. Mange menn har like mye lyst på egen familie som det kvinner har. Jepp, men disse lystene er ikke basert på fysiologi, eller rasjonalitet. Det er som regel menn som har emosjonelle følelser for barn og familie og er ukjent med hva konsekvensene er, eller er villig til å investere i en emosjonell verdi. Rasjonelt sett skulle ingen kvinner ha flere enn ett barn, og flesteparten skulle krevd keisersnitt i dag. Det faktum at svært mange er motivert for sekundær fødsel og at vi ser psykiske reaksjoner på keisersnitt, sier en del om hvor basal kvinners verpesyke er. Disse hormonforskjellene er viktig, det er faktisk noe av grunnen til at far har en funksjon. Men det betyr at menn vil tenke helt anderledes rundt barn enn det kvinner generelt vil. Og det var denne forskjellen jeg ville synliggjøre.
Druid Skrevet 10. november 2016 #40 Skrevet 10. november 2016 21 timer siden, Tsunade skrev: Bedre kan det neppe sies, tenker jeg. Har du hørt om seksualdrift, Druid? Jeg våger påstanden om at du har ihvertfall noe erfaring med fenomenet. Da bør du være klar over at seksualdriftens primære oppgave er å lage avkom - seksuell nytelse er lokkemiddel og premie for å gjøre dette.Men det virker som du tror at seksualdrift hos menn kun har nytelse som oppgave, og at konsekvensene - altså barn - ikke ligger i "programmeringen" hos menn. Hvorfor sier du ikke bare at du ihvertfall ikke vil ha barn, framfor å skylde på manglende hormonprogram, rasjonalitet eller intellektualitet? Kan du ikke bare stå for ditt individuelle valg av dine individuelle årsaker? Fordi dette er forsket på og forklarer en god del av hvordan vi utvikler oss som art? Vår individualitet er sterkt overdrevet, forskjellene som er basert på vår individuelle personlige valg er ubetydelige i forhold til vår arts utvikling og vår samfunnsutvikling. Der er markante forskjeller i kvinner og menn på fysiologisk nivå som har betydning på bevegrunnen for våre valg: kvinner som vil ha barn har ett helt annet beslutningsgrunnlag enn menn. Noen er like: vi er begge programmert til å ta vare på barn pga hodeformen, men kvinner opplever ytterligere påvirkning av lukten av barn. Det stemmer at sexualdriftens primæroppgave er å føre til formering, men den er ikke motivert av konsekvensen. En mann lukter ikke på ett barn og kommer til den konsekvens at han skal lage en slik, men dette er beviselig noe mange kvinner opplever. Så når en verpesyk kvinne ikke skjønner hvorfor mannen ikke er på samme sted som henne, er det greit å forklare henne hvorfor hennes og hans perspektiv ikke nødvendigvis er samlet selv om forholdet ellers virker normalt. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå