Dere som kan litt om depresjoner

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert og har nettopp begynt å gå til psykolog. Mine symptomer har vært lavt energinivå, søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, lavt selvbilde og negative tanker. Hvor lenge jeg har hatt det er vanskelig å si, men jeg har nok slitt moderat i en del år. De siste 2 årene har jeg hatt en del ustabilitet i livet mitt, og følt meg verre og verre.

Nå har jeg som sagt nettopp begynt å gå til psykolog, har funnet en jeg føler jeg kan snakke med. Men jeg har blitt litt redd for at jeg ikke selv ser hvor dårlig jeg er, at jeg f.eks presser meg for mye og prøver å late som jeg har det bedre enn jeg har det. Psykologen har ikke sagt hvor på skalaen han tror jeg er, men jeg begynner å føle at dette er mellom moderat og alvorlig, og at jeg selv nesten ikke helt tør å kjenne på hvor langt nede jeg er. 

Nå er jeg i full jobb, men det føler jeg kun er fordi jeg har en veldig høy viljestyrke. Jeg er egentlig konstant lei meg og urolig, og veldig sliten. 

Jeg går ikke på medisiner, og som sagt vet jeg ikke helt hvor alvorlig min psykolog føler dette er. Jeg kjenner jeg rett og slett kvier meg litt for å begynne å snakke om akkurat dette, at jeg kanskje har det enda verre enn jeg klarer å fremstille. 

Er det noen her som har slitt en del med depresjoner som kan gi noen råd? Jeg vil jo ikke late som at ting egentlig er bedre enn de er, da er jeg redd det bare vil bli enda bedre.

Anonymkode: 9a204...16a

[AnonymBruker]

Vær ærlig med behandleren din. Det er vel det beste rådet jeg kan gi. Du må ikke begynne på medisiner selv om du er deprimert. jeg har vært deprimert i årevis og har aldri tatt medisiner for det.

Anonymkode: 93b44...f43

[AnonymBruker]

Jeg slet veldig med det samme som deg. Løy til behandleren om at jeg var bedre enn jeg var. Det jeg gjorde var å forklare for psykologen at jeg kom til å lyve om det. Jeg sa at jeg kom til å komme inn å si at alt var bra når det ikke var det, og at h*n måtte presse meg litt mer på det. Det hjalp faktisk. Det var veldig tøft å si det, men det ble bedring etter det.

Anonymkode: 21482...fe3

[Leoria]

Jeg fortalte min psykolog at jeg er vandt til å alltid fremstille ting bedre enn de er, så det er vanskelig å "blotte seg" helt, men at du prøver å være ærlig .. da kan han|hun hvertfall ha i bakhodet at ting kanskje er litt verre enn det du sier. 

Når psykologen alltid Spørr meg " hvordan går det med deg ?" Så klarer jeg ikke å si " dårlig" men isteden for å si " det går bra" så sier jeg " det går greit, helt ok, det går"  psykologen min vet hva det betyr.. men gjelder å være ærlig om at ting kan være vanskelig og at mer kan komme frem etterhvert.. det er veldig viktig for at du skal få den hjelpen som du trenger . Lykke til  

[AnonymBruker]

Takk for gode svar dere. Jeg har nettopp begynt å gå til psykologen, så det tar vel litt tid å "kartlegge meg". 

Er også litt dumt at det er privat (fikk ikke henvisning av fastlege, klarte nok ikke å få frem hvor ille det føles), for jeg føler det er så mye å ta tak i, og jeg kvier meg for å bruke så mye penger. Men det er jo tydelig at jeg trenger dette.

Anonymkode: 9a204...16a

[MajorasMaske]

Psykologer er vandt til at folk underdriver så hvis du er ærlig med dem kan du forvente deg at psykologen misforstår deg.

[AnonymBruker]

Depresjon har også en fysisk komponent: https://soundcloud.com/medicalmedium/heal-depression-naturally

 

Anonymkode: 56f0d...eab

[AnonymBruker]

En god psykolog skal jo kunne vurdere deg utifra flere faktorer også, som kroppsspråk og mimikk. Men det tar jo sikkert tid for dem å lære pasientene å kjenne også. Det er naturlig å pynte litt på sannheten, men prøv å være ærlig likevel. Du trenger heller ikke overdramatisere (ikke at det virker som du gjør det altså). 

Depresjon er tungt å komme seg ut av, det er et tålmodighetsarbeid, men det nytter! For min del har jeg innsett at det ikke finnes én vidunderkur, men jeg må alltid passe på flere ting, som å sove og hvile nok, spise bra (det er faktisk viktig å få i seg nok proteiner, så om du spiser lite av det, kan det være lurt å tenke på), trene regelmessig, gjøre ting du syns er gøy og som gir deg påfyll, om det er å gå på kino eller å ordne i blomsterbedet er ikke så nøye, bare det er noe du virkelig liker. Jeg har hatt veldig god erfaring med å gå til psykolog, i flere omganger, men det er viktig å vite at du også kan gjøre mye selv.

Hvis du har slitt lenge, så husk at det tar tid å bli bra! Selv om det går framover, så vil det komme nedturer, så ikke bli skuffet over deg selv. Lykke til videre, sender deg en klem

Anonymkode: 4c585...f03

[AnonymBruker]

Tusen takk for så fine svar. Prøver å være bevisst på dette med nok søvn og hvile, samtidig som man kommer seg ut og gjør hyggelige ting. Tror jeg har blitt bedre til det de seneste ukene. 

Uroer meg litt over at jeg tror jeg genrelt er en ganske negativ person, altså at et er en del av personligheten min. Tror det kanskje kan gjøre jobben litt tyngre, men jeg vil virkelig ha det bedre, så er innstilt på å jobbe for det.

Anonymkode: 9a204...16a