Hjelpes

[AnonymBruker]

Jeg gir opp meg selv. 

Jeg er så redd for å havne i et forhold at jeg saboterer alt som kan bli bra. Opplevd for mye vondt fra menn. 

Men det er ikke det jeg er redd for. Jeg er rett og slett redd for ikke å være bra nok for en bra mann. Fordi jeg ikke var bra nok for ekser, som så lett var utro og som for lett trykket meg ned. 

Hvordan gå ut av dette mønsteret? 

Truffet en supersnill fyr som jeg vet virkelig liker meg. Samtidig har jeg en annen som sier rett ut at jeg er hans drømmedame. Men ikke faen om de får lov å nærme seg meg. Jeg har derfor klart og tydelig plassert de i vennesonen. Jeg vil ikke miste de. Gir jeg etter så vet jeg jo at den fine relasjonen forsvinner og det blir såra følelser hos begge partert. Det er jo ikke verdt det. 

Så da drar jeg heller med meg en ubrukelig "kjekkas" hjem i ny og ne bare for å bruke han og så kaste han ut. Det er jo ingen god ting å gjøre. 

Anonymkode: d4284...b88