Jeg er paranoid

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har lenge slitt med forskjellige ting som angst, depresjon og selvbilde. Men nå tror jeg at jeg har funnet ut hvorfor alt er som det er og hvorfor jeg sliter. Jeg er rett og slett paranoid. Det føles helt forferdelig. Jeg føler meg gal, jeg føler dette er en diagnose gale folk får? Dette er nok et ord, en diagnose jeg har missforstått, men det er skummelt. Hvordan blir jeg kvitt alle disse tankene jeg har om at folk er ute etter meg, at jeg legger skylden på andre, sinne, kritikk osv. Nå forstår jeg hvorfor exen min fikk nok. Det var ikke mest han, det var nok mye meg. Jeg trodde jeg var så god... jeg er en snill og god person, men jeg fikk nok mye av skylden og min usikkerhet til å gå over på han, stakkar. Dette er forferdelig vondt.

 

Er det flere her inne som har erfaring med paranoid tankegang eller kjenner noen som er det?

Har du noen tips?

Anonymkode: 30ee8...62d

[AnonymBruker]

Er rimelig paranoid selv. For paranoid til at det har vært aktuelt å ha kjæreste da, så har ikke noe erfaring å komme med der... Tror at "alle" ser på meg, følger med på meg, snakker om meg, prøver å lure meg eller utnytte meg. Merker at det er noe galt med meg straks de ser meg, tenker stygt og ler av meg bak ryggen min. Er helt ødelagt i lang tid hvis jeg overhører noen snakke om meg, det bekrefter liksom alt jeg allerede visste... 

Ville bare si at du ikke er alene ihvertfall. Veksler mellom å føle meg klin gærn, og fryktelig smart som gjennomskuer disse onde menneskene.

Anonymkode: f93ea...eaa

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er rimelig paranoid selv. For paranoid til at det har vært aktuelt å ha kjæreste da, så har ikke noe erfaring å komme med der... Tror at "alle" ser på meg, følger med på meg, snakker om meg, prøver å lure meg eller utnytte meg. Merker at det er noe galt med meg straks de ser meg, tenker stygt og ler av meg bak ryggen min. Er helt ødelagt i lang tid hvis jeg overhører noen snakke om meg, det bekrefter liksom alt jeg allerede visste... 

Ville bare si at du ikke er alene ihvertfall. Veksler mellom å føle meg klin gærn, og fryktelig smart som gjennomskuer disse onde menneskene.

Anonymkode: f93ea...eaa

Jeg har følt det på samme måte som deg. Jeg var mye verre før, men jeg har lært meg at hvis jeg overser de paranoide tankene og bytter de ut med positive tanker over lenge tid og prøver alt jeg kan å ikke fortsette på en vond tanke, men tvinge meg selv til å tenke på noe annet... så stoppet det etter litt tid. Ca en måned. Jeg er ikke så paranoid som jeg en gang var lengere kun pga dette...

Anonymkode: 30ee8...62d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har følt det på samme måte som deg. Jeg var mye verre før, men jeg har lært meg at hvis jeg overser de paranoide tankene og bytter de ut med positive tanker over lenge tid og prøver alt jeg kan å ikke fortsette på en vond tanke, men tvinge meg selv til å tenke på noe annet... så stoppet det etter litt tid. Ca en måned. Jeg er ikke så paranoid som jeg en gang var lengere kun pga dette...

Anonymkode: 30ee8...62d

Takk for rådet.

Skal prøve, men det virker så vanskelig. Trenger kanskje profesjonell hjelp sånn egentlig... Får så mye rare utfall når jeg prøver å ignorere tankene. 

Anonymkode: f93ea...eaa

[fuglekvitter__]

Det er sikkert normalt i perioder - det kommer jo helt an på hvorfor man er det. Du selv sier at du har oppført deg grusomt mot kjæresten din og at det er derfor du er paranoid. Eller misforstår jeg? Har du forsøkt å være vennlig mot folk for å se om galskapen og paranoiaen går over?
Hvis det er et stort problem så kan du forsøke å gå til psykolog hvis du bare føler deg gal og paranoiaen tar overhånd. Det hørtes ikke noe gøy ut. Lykke til.

[AnonymBruker]

er paranoid i perioder selv men ikke diagnoser men merka de sjøl xD

Anonymkode: 45eff...cf7

[AnonymBruker]

På ‎26‎.‎10‎.‎2016 den 21.58, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg har lenge slitt med forskjellige ting som angst, depresjon og selvbilde. Men nå tror jeg at jeg har funnet ut hvorfor alt er som det er og hvorfor jeg sliter. Jeg er rett og slett paranoid. Det føles helt forferdelig. Jeg føler meg gal, jeg føler dette er en diagnose gale folk får? Dette er nok et ord, en diagnose jeg har missforstått, men det er skummelt. Hvordan blir jeg kvitt alle disse tankene jeg har om at folk er ute etter meg, at jeg legger skylden på andre, sinne, kritikk osv. Nå forstår jeg hvorfor exen min fikk nok. Det var ikke mest han, det var nok mye meg. Jeg trodde jeg var så god... jeg er en snill og god person, men jeg fikk nok mye av skylden og min usikkerhet til å gå over på han, stakkar. Dette er forferdelig vondt.

 

Er det flere her inne som har erfaring med paranoid tankegang eller kjenner noen som er det?

Har du noen tips?

Anonymkode: 30ee8...62d

Jeg har en venninne som er det, men hun merker jeg det vel mest på fordi hun i blant har en tendens til å lage positive urealistiske og intrikate teorier om hva andre driver med (som gjerne handler om at andre er svært opptatt av henne fordi hun har skilt seg ut positivt eller er forelsket i henne) og fordi hun vet mer om sin (ekte eller påståtte) langvarige stalker enn det han kan vite om henne. Har ikke merket mer enn litt mistillit og negativ paranoia hos henne, selv om hun har fortalt at hun sliter med dette også og det tror jeg må være vondt.

For at det skal være paranoia og ikke frykt, så må den være sterk, ubegrunnet, irrasjonell og gjelde på ulike områder. En kvinne som har opplevd at ektemannen bedrar henne og etterpå får en kraftig oppheng i og frykt for utroskap, er for eksempel noe annet. 

Hva er det som gjør at du tenker at du er det TS?

En god klem til deg

 

Anonymkode: bae6d...b8c

[AnonymBruker]

Blåser liv i denne tråden da jeg har det på samme måte selv. Det virker som jeg ikke "vil" ha det bra, og at jeg bytter ut ett problem med en annen. Har ting løst seg på jobb? Det var nok en ekkel grunn til at dere sluttet å date...

Er ofte redd for at folk har sagt x og y om meg. 

Anonymkode: 8a4f5...936

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blåser liv i denne tråden da jeg har det på samme måte selv. Det virker som jeg ikke "vil" ha det bra, og at jeg bytter ut ett problem med en annen. Har ting løst seg på jobb? Det var nok en ekkel grunn til at dere sluttet å date...

Er ofte redd for at folk har sagt x og y om meg. 

Anonymkode: 8a4f5...936

Eksen min var sånn, og når han opplevde stress eller press ble han grisesint, og da fikk vi så øra flagra hele gjengen. Kritisk til alle, og alle var i perioder idioter, inkludert hans nærmeste venner. 

Det ble slutt og nå er jeg en av hans "gærne" ekser, som han gjør til slitsom, enda vi har hatt minimal kontakt. Alt vokser seg så digert i hans verden. Bortsett fra det som er bra. Det reduserer han. 

Han husker også dårlig og det jeg syntes var verst var dobbeltkommunikasjonen og vekslinga mellom å være varm og omsorgsfull og kald og kynisk. 

Anonymkode: b08d8...fad