psykologistudenter her??

[Gjest frustrert]

Uff..nå føler jeg at jeg virkelig har bæsja på leggen mht. studiene mine.

Jeg begynte på psykologistudiet i høst, med ex.phil. og tre psykologiemner jeg skulle ta eksamen i nå i desember. Men jeg har slitt med en tung depresjon siden august, vel, har egentlig hatt det vondt i flere år nå, men trodde at jeg skulle klare å komme meg igjennom studiene alikevel. Måtte dog bite i det sure eplet og annulere tre eksamensmeldinger da jeg knapt har orket å åpne bøkene i høst. Skal bare ta eksamen i psy. hist. dette semesteret. 1 av 4 altså.. Dette er et stort nederlag for meg.

Håpet mitt er at ting skal gå litt enklere ila. vårsemesteret (jeg kan jo ikke gi opp..), slik at jeg fullfører de fire nye emnene som vi begynner på i januar..

Spørsmålet mitt er om noen vet om det er mulig å melde seg opp til de 3 emnene jeg mangler ifbm. høstsemesteret (det er snakk om ex.phil, kognitiv psykologi og metode) ved et annet universitet (jeg "studerer" i Trondheim nå). Ser at UiO og UiT har enkeltemnene jeg mangler og at det holdes eksamen i disse også nå til våren.. Øyner et lite håp her. Dersom jeg tar disse emnene som privatist, er det likevel mulig for meg å søke profesjonsstudiet ved de ulike universitetene? Tenker på det med at emnene kanskje er ulikt satt sammen osv og at de ulike lærestedene har ulike kriterier for opptak.. Ved NTNU gir emnene 7.5 poeng hver for seg, mens ved UiO gir de 10 poeng. Så ved UiO er de altså mer omfattende..

Det er vel ikke slik at for å søke profesjonsstudiet ved NTNU eller Oslo så er det en forutsetning at man har avlagt eksamen i alle emnene ved det aktuelle lærested man søker seg til? Mener å ha hørt om folk som har tatt introduksjonsstudet ved UiO, men begynt på profesjon ved NTNU osv..

[Samantha]

Eg har absolutt ikkje fasitsvaret altså. Men eg har og høyrt om folk som har tatt første året ved UiO, så tatt resten i Trondheim.

Reknar med det ikkje er noko problem om du tar enkeltemna ved UiO. Så lenge du har dei faga som må til for å ha fullført 1.året er det vel ingen som kan stoppe deg? :-)

Men meinar du at du skal ta dei 3 emna du ikkje fikk tatt no PLUSS 4 nye emne i vårsemesteret? Det høyrest utrulig tungt ut... Men viss du har bestemt deg, så klarer du det nok!

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Hei trådstartet.

Ingen psy student, men startet å studere i høst i tillegg til ex.phil. Sliter selv med depresjoner og klarer ikke helt å fokusere.

Hvis du vil dele tanker, så si gjerne i fra

[Gjest Anonymous]

Takk for svar Samantha, høres oppmuntrende ut. Jeg tror også at NTNU godtar emnene kognitiv psykologi , metode og ex.phil som er tatt ved et annet universitet her i landet, når man skal søke seg inn på profesjon. Men, vil gjerne ha en bekreftelse fra noen som vet.

Ja, 7 emner er mye, men jeg føler at jeg har kapasitet til det, bare depresjonen slipper taket. Skal begynne med grupperterapi osv etter jul, og vil antakeligvis ikke isolere meg så mye utover våren, slik jeg har gjort nå i høst. Har stort sett bare gravd meg ned i vonde tanker. Jeg kan vel metode sånn halvveis allerede, men trenger jo A over hele fjøla for å nå målet om profesjon. Resten av metode, samt kognitiv og ex.phil. skal jeg pløye meg igjennom i desember og fram til midten av januar. Føler meg motivert til det, så lenge jeg vet at jeg har en sjanse mht. godkjennelse av å ta emner fra ulike læresteder..

Hei Gjest Hadde vært fint å snakket med deg om dette. Hvis du vil kikke innom tråden her imorgen, så skal jeg ha registrert meg, så kan du sende meg en personlig melding? (hvis du er registrert du også). Jeg skal lese et par timer nå.. :-?

[Gjest gjesten]

Et lite tips som kanskje kan være en hjelp selv om det er litt på siden av det du spør om. Dersom du kan få en legemelding for depresjonen så er det mulig å flytte eksamnene nå til andre siden av jul.Det eneste du må passe på er at sykemeldingen varer over eksamensdagene.

Slet skikkelig for to år siden selv i høstsemesteret og fikk en sykemelding. Eksamen ble da flyttet til februar når "alle" andre som hadde vært syke etc tok sine utsatte eksamener. Utrolig hvor mye tre måneder hadde å si. I tillegg unngikk jeg å bli forsinket i studieprogresjonen og Lånekassa. Dette var ved Uio.

[Gjest Anonymous]

Takk for tips. Vet du om det er noen frister for dette med å søke om utsatt eksamen? Tenker at det kanskje kan være for sent i mitt tilfelle. Det er jo ikke slik at man alltid kan forutse sykdom, men mht. depresjon så er jo dette noe som har vedvart i hele høst, og jeg burde kanskje ha meldt fra om dette tidligere? Eller kan man levere legemelding på eksamensdatoen, og så behandler universitetet søknaden om utsettelse fra da av..?

Jeg har planer om å ta eksamen 1. desember (sitter og leser som en gal nå), og rakk heller ikke å melde meg av eksamen i metode den 6. desember (fristen for å trekke seg fra eksamen var 15.oktober., men jeg trakk meg bare fra ex.phil og kognitiv). Tenkte at jeg bare får unnlate å møte opp på metode-eksamenen..(får man stryk-karakter da forresten?).

Dersom jeg tar eksamen 1. desember, så blir det kanskje litt merkelig å få utsatt neste eksamen bare 5 dager senere pga. depresjon? Men..jeg har jo ikke hatt ork til å forberede meg til annet enn èn eksamen i høst. Hadde nok fått en A eller B på metode dersom jeg kunne tatt den i februar.. Så får jeg i det minste en eksamen mindre til våren.

Tusen takk for informasjon iallefall..

[Gjest Anonymous]

Kom til å tenke på om det kanskje er slik at dersom man stryker på eksamen, så har man også rett til utsatt prøve? Kan jo møte opp på eksamen i metode og stryke mer eller mindre med vilje..

[Gjest gjesten]

Jeg kan kun svare på hvordan ting forholdt seg for to år siden. Den gang var det ingen frist for å melde meg av eksamen siden jeg hadde en sykemelding. Men mine eksamener gikk etter at jeg fikk sykemeldingen, så det var ikke et relevant problem for meg. Ser nå at det gjelder deg også.

Det siste du skal gjøre er å bare unnlate å møte opp. Da har du brukt en av de tre gangene dine og du stryker på eksamen.

Det første jeg ville gjort er å ta kontakt med de på instituttet ditt for å høre hvordan reglene er angående eksamen og sykemelding. Så fort som mulig!!! Få så en sykemelding som strekker seg over alle eksamensdagene.

Instituttet ordnet alt angående eksamensdagen, og siden jeg fikk utsatt eksamen møtte jeg ikke opp på den opprinnelige ekamensdatoen.

Men du Må ta kontakt med instituttet NÅ, siden du har eksamen den 1. desember. Forklar situasjonen din for de og spør om det er mulig å gjøre noe med eksamnene dine.

[Gjest Anonymous]

Ok, men jeg må vente med å ringe instituttet til i morgen. Har ikke penger på mobilen nå, og orker ikke gå ut i snøværet for å kjøpe kontantkort..er så deppa.. Gjør det ikveld:(

Jeg lurer litt på om eksamensformen endres på utsatte eksamner, fra skriftlig til muntlig?Og oppgavene blir vel ikke de samme heller? (dersom det likevel blir skriftlig). Jeg tror kanskje jeg har en sjans til å få A i psy.historie..litt dumt å klusse til den A`en, når jeg vet at jeg sikkert ikke får A på muntlig (sliter med sosial angst på toppen av det hele..).

Tror jeg går i oppløsning snart, blir så tappet av krefter av å tenke på dette. Prøver å lete etter infor på nettet, men helt umulig å finne noe konkret.

[Gjest gjesten]

Selvsagt blir det en helt ny oppgavetekst/ problemstilling på den utsatte eksamen enn på den som går nå. Eksamensformen er den samme, oppgavene som skal besvares er hentet fra pensum etc. Oppgavene er ikke verre, lettere eller anderledes fordi en eksamen utsettes.

En liten ting til. Nå skal vi skille mellom Høyskole og Universitet. På Universitetet kan du ikke " konte" som på en Høyskole. "Konte" vil si at du kan gå opp til ny eksamen nesten umiddelbart etter at du fikk resultatet på eksamen (stryker). Umiddelbart (i mine øyne) vil si at du kan avlegge ny eksamen ca to måneder etterpå for så å ikke bli forsinket i studieprogresjonen. Ny "konte" eksamen avlegges før det nye semesteret er skikkelig i gang.

Dette vil du ikke ha muligheten til på Universitetet. Dersom du stryker eller ønsker å forbedre karakteren, vil du måtte vente ett semester for å avlegge eksamen på nytt (så stryke med vilje er ikke et smart alternativ). Ergo blir du ett semester forsinket. Det er derfor jeg mener det er viktig å se om du kan få en utsatt eksamen gjennom sykemelding.

[Gjest gjest1]

Du kan ta eksamener hvor du vil, og søke på alle universiteter.

Men jeg er redd du kanskje er litt sent ute med å søke på UiO. Tror fristen muligens var 16 nov. Men det er kanskje 1. des. Ring SV info-skranke imorgen!

(profesjonsstudie er gøy )

[Gjest Anonymous]

Tror fristen for å melse seg opp til eksamen i enkeltemner ved UiO faktisk er 15. februar.

[Gjest Anonymous]

Meg igjen.. SItter her og gråter og vet ikke hva jeg skal ta meg til. Leser på harde livet, men det er nær sagt ingenting som fester seg. Vanskelig å lese med selvmordstanker. Føler mest for å gi blanke i disse to eksamenene, men det blir jo et slit uten like å skulle ta 8 eksamener til våren.

Jeg har ingen fastlege her i Trondheim, men skal begynne i terapi etter jul pga. angsten og depresjonene mine. Har vært på utredningsmøte med psyk.sykepleier om behandlingsopplegget. Vet ikke om en lege kan få informasjon derfra om min situasjon? Tenkte å komme meg til en lege i morgen eller på mandag for å høre om det er grunnlag for sykemelding. Jeg føler jo at alt bare sklir unna og blir et eneste stort rot dersom jeg dropper og ta eksamenene nå. Men møter jeg opp vil jeg sikkert kollapse av utmattelse og angst, og få en elendig karakter, eller stryke fordi jeg må avbryte. Føler at dersom jeg ringer instituttet i morgen og spør om dette med utsettelse, så vil de sikkert bare gå ut ifra at jeg er en av de som utnytter systemet fordi jeg ikke har giddet å lese. Men vet jo at situasjonen min tilsier at jeg er syk nok. Eller hva tror dere, gis det i det hele tatt utsettelse ved eksamen pga. depresjon og angst?

[Gjest Anonymous]

Sykdom er sykdom. Jeg tror faktisk ikke de skriver på sykemeldingen hva som er din diagnose. Det gjør de jo ikke til arbeidsgiver ved sykemelding i arbeidslivet.

Men jeg hadde vurdert det der med 7 - 8 eksamener neste semester. Litt mye kanskje. Gruppeterapien krever vel også en del energi? Ta vare helsen.

[Gjest Calibra]

..Men er det lurt av deg å bli psykolog hvis du har nok å tenke på selv?

Jeg er ikke psykolog selv, men innbiller meg at det er mange problemer å ta med seg hjem, og at jobben krever mye overskudd for å takle folks problemer?

Du tror ikke at det blir trist å ha en jobb der du treffer mange som ser mørkt på livet? Er det ikke bedre å ha en jobb der folk backer deg opp, og du får treffe friske folk istedenfor?

Hvis jeg hadde hatt det vanskelig, så tror jeg ikke jeg hadde syntes det var mer oppløftende å jobbe med folk som også hadde problemer.

Hva tror dere som går på profesjonsstudiet, er det lett å bli utbrent i en slik jobb? Og hvordan lar man være å ta med seg jobben hjem?

[Gjest Anonymous]

Hei Calibra

Profesjonsstudiet i psykologi forløper over 5 år, så dersom man ikke er skikket til å praktisere som psykolog pga. evnt. personlige problemer, så vil man forhåpentligvis innse sine begrensninger ila. studietiden. Det er jo mye som kan skje på fem år. Jeg har jo ikke en personlighetsforstyrrelse. Har diagnosen sosial angst og depresjon, og dette er hovedsakelig et resultat av en isolert livsførsel med stadige negative tankemønstre. Begynner på medisinering neste uke og håper at det vil ha en god effekt. Ellers begynner jeg med gruppeterapi osv over jul. Så håper på en bedre vår rett og slett.. Ellers så tror jeg at det er en mye at man må være tipp-topp selv, mentalt sett, for å være en god psykolog og mestre arbeidsoppgavene sine. Vi er jo alle mennesker, vi har jo alle våre "issues". Vet iallefall at jeg aldri hadde maktet å gjennomføre et profesjonsstudie med en depresjon hengende over meg, slik som denne.. Men depresjon er en sykdom som kan heles, heldigvis.

Uansett, jeg ringe instituttet idag og fikk den nedslående beskjeden om at utsatt eksamen holdes ikke ift. emner på årsstudiet i psykologi. Men - NTNU holder eksamner i de fagene jeg ikke går opp i nå til jul, til våren. Så jeg har altså 8 eksamner foran meg i mai måned. Blir helt klart endel å holde styr på, men har ok oversikt over pensum i 4 av emnene slik ting er nå..skal lese jevnt og trutt i desember/januar.

Ønsker alle som skal ha eksamen lykke til Jeg skal prøve å ta vare på helsa mi og jage unna selvmordstanker. Gruer meg så utrolig til å komme hjem til foreldra mine til jul, se de inn i øynene og vite at de sikkert er skuffet over meg. De tenker dessverre så alt for mye sort-hvitt.

[Gjest Anonymous]

Hei, trådstarter.

Du skulle jo registrere deg,så vi kunne prate :-)

Huff sliter med det samme, 5 års proffesjonsstudie her også!!

Er registrert som: registrert gjest

sen gjerne en melding så vi kan oppmuntre og dele erfaring...

jager bort selvmordstankene selv

[deppa student]

Hei registrert gjest Nå har jeg regga meg, posta deg en melding. Håper du holder ut.. Jeg har iallefall forlatt eksamenståka for denne gang..blir som nevnt ingen eksamen på meg dette semesteret. :-?

[Gjest Anonymous]

Jeg er psykolog og vil gjerne kommentere spørsmålet om hvorvidt man ikke bør bli psykolog dersom man har store problemer selv. Personlig tror jeg det er vanskelig å gi noe fasitsvar på dette, men det man bør tenke på, er at man skal være profesjonell i situasjonen, og at man derfor bør ha avstand til egne problemer. Med dette mener jeg at man i en terapisituasjon skal kunne se pasientens situasjon nøytralt og i lys av forskning og ikke dra inn egne opplevelser og se på disse som "sannhet". Selvfølgelig vil man alltid til en viss grad dra nytte av egne erfaringer (mange vil f.eks vite hvordan det er å være litt langt nede), men man må kunne legge egne opplevelser litt til side og se at pasientens situasjon kan være annerledes ut fra det man vet fra forskningen om at depresjoner kan manifistere seg på ulike måter, for eksempel. Et bedre eksempel er kanskje det med å miste noen man er glad i. Folk reagerer veldig ulikt på dette, men dersom jeg selv har opplevd å miste en nær person, vil jeg kanskje lettere tenke og forvente at alle andre må sørge som meg istedenfor å tenke at folk reagerer forskjellig og se den andre personens reaksjon som det den er og ikke sammenligne den med min egen. Allikevel kan man bruke egne opplevelser til noe positivt f.eks når det gjelder empati.

Jeg vil også understreke at det å være psykolog er så mangt. Mange jobber med tearpi og med alvorlig syke mennesker, og det er klart dette kan være tøft til tider. allikevel er det også mange som jobber med helt andre ting, f.eks i organisasjoner med lederutvikling og rekruttering, med kursvirksomhet, forskning, forebygging av helseproblemer etc. Så valgene er mange!!

Å ha hatt eller ha egne problemer, utelukker slettes ikke at man kan jobbe som psykolog, men personlig tenker jeg at man da kan velge å jobbe med folk med andre problemer enn akkurat det en selv sliter med. I tillegg skal det vel også sies at psykiske problemer er så mangt, og som trådstarter indikerer, er det stor forskjell på en alvorlig personlighetsforstyrrelse (som nettopp betyr en vedvarende og stor forstyrrelse i forholdet til andre mennesker) og det å ha angst/depresjoner for eksempel...