Sosial angst og sameiemøter

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg eier en leilighet og har bodd der i fem år, men jeg har aldri vært på et eneste sameiemøte rett og slett fordi jeg ikke tør  Synes jo selfølgelig dette er veldig flaut og føler meg uansvarlig, jeg er jo en voksen dame. Og jeg merker at jeg synes det er vanskelig å fortelle det til styre fordi de er et par som er yngre enn meg og de virker så kjekke og ordentlige. Hva ville dere her inne gjort hvis dere var meg? Skal jeg sende dem en mail og forklare, eller er jeg nødt til å gå? Jeg vet ikke en gang hvor viktig det er å gå på sameiemøter, fordi jeg aldri har vært på et.. Setter stor pris på svar og råd, og gjerne også erfaringer fra andre med sosial angst!

 

Anonymkode: 3bae1...6de

[AnonymBruker]

Du trenger ikke fortelle dette til styret, de har ingenting med det. Hvis du vil unngå sladder i sameiet så sier du ingenting. Du er ikke nødt å gå men er jo greit å få med seg hva som skjer. Du kan jo få noen til og ta med evnt fullmakt hvis det er avstemning. Hos oss er det mange som ikke går og styret har ingen rett og vite hvorfor. Jeg satt i styret i mange år i mitt borettslag og mange har ikke fått med seg at når det gjelder avstemning på vedtak, f.eks store vedlikeholdprosjekter, så har man ingenting man kan si i ettertid såframt man ikke har levert en fullmakt. Hos oss kommer ca 1/3 av beboerne og mange klager i etterkant når det er vedtatt vedlikehold på generalforsamlingen at dette vil de ikke. Spesielt da vi måtte foreta en total renovering av en del blokker.  Men da er det for seint. Forstår at du har angst og det er vanskelig har du ingen du kan alliere deg med ang fullmakten?  du skal selvsagt ikke presse deg til noe du ikke vil. Men ville bare poengtere hvor viktig det er og følge med det som foregår i et sameie/borettslag. 

Anonymkode: f71b4...67a

[AnonymBruker]

Er det ingen av naboene dine du kjenner litt? Du må jo ikke si noe selv om du er med på møte. Å dra på sånne ting er god øving for å bli bedre. Og jeg er sikker på at du klarer det helt fint.  

Anonymkode: 1dfc7...f81

[AnonymBruker]

Bruk dette som en anledning til å trene på å utfordre deg selv. For meg hjelper det på angsten om jeg vet at jeg har en utvei. Om du kan ha i bakhånd at det er noe du har glemt/noe du må hente når angsten tar over, så vet du at du kan gå. Det er ingen som tvinger deg til å være der. Eller se for deg de kjekke naboene, og at det kommer til å gå fint! Planlegg noe kjekt du skal gjøre etterpå for å feire at du klarte det. Finn slike små "dytt" eller belønninger som øker sjansen for at du lykkes. 

Vil også si at du er ikke uansvarlig og du har ingen grunn til å være flau, selv om jeg skjønner at du føler det slik. Det er mange som dropper denne typen møter uten å ofre det en tanke. Det at du spør her inne tyder på at du tar ansvar og at du tar vare på deg selv.

Anonymkode: b1730...512

[lillesky]

Tråden er ryddet for personangrep.
/lillesky (mod)

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst og kastet meg rett ut i det når jeg kjøpte min første leilighet i vinter. Sitter i styret til og med.. det skal bli artig på neste sameiemøte gitt.. 

Men jeg ville veldig gjerne være med og vite hva som skjer. Jeg liker å ha oversikt og kontroll. Det gjør hverdagen min lettere. Så jeg kastet meg ut i det.. 

Anonymkode: 4c462...353