Hva skal jeg gjøre..

[AnonymBruker]

Jeg er på et punkt hvor jeg virkelig er så frustrert og lei jobben. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Har jobbet på samme sted i 4 år, og jeg har mistrivdes siden start. Jeg har holdt ut fordi det er fast jobb. Nå har jeg mistet all gnist, motivasjon og engasjement i jobben, føler de har klart å bryte meg ned - noe som jeg har følt de har prøvd på også(gjennom utskjelling, baksnakking osv). Jeg har grått mye på jobb i det siste, skal ingenting til før jeg blir opprørt - en diskusjon med en kollega, slitsomme elever, mail fra rektor, eller lignende. Jeg er lærer, så dette er svært ubeleilig siden jeg må gå ut av timen for å "komme" meg igjen. Heldigvis har jeg assistent. I tillegg er jeg så irritabel at jeg blir redd meg selv. Humøret mitt er svært uforutsigbart og jeg kan være godt humør og tulle og le med elevene en time, men skjer det en liten konfrontasjon med en elev blir jeg irritert og satt ut, og lar det ødelegge for resten av elevene. Humøret mitt er altså svært varierende dag for dag og det må være vanskelig for eleven å foholde seg til meg. Er egentlig ikke de jeg er frustrert over, men skolen generelt og ledelsen. Jeg kan "klikke" på elevene for små ting, henge de ut, og noen har jeg vært fysiske med(tatt hardt i armen e.l). Jeg er ikke stolt av dette og blir redd meg selv.

Var hos legen for noen dager siden for å snakke om dette og hvor bekymret og trist jeg var over situasjonen, begynte å gråte. Hans tips til meg var at jeg skulle flytte til Nord-Norge... Har tidligere vært deprimert/er en person med nedstemt personlighet(om man kan si det) så synes det var litt merkelig at han ikke prøvde å gå litt mer inngående i sakens kjerne. Jeg sa ville ta noen blodprøver for å sjekke at det ikke var noe fysisk galt med meg mtp det med jobb, men også mitt generelle humør. Prøver ble tatt og ingenting galt ble visst funnet. Jeg måtte selv ringe for å høre om resultatet og har ikke hørt fra han i etterkant.

Hva skal jeg gjøre her? Trenger virkelig gode råd.

Anonymkode: d9491...7e2

[AnonymBruker]

Kanskje dette ikke er den riktige jobben for deg? Jeg sluttet i jobben min og skiftet beite og fikk det mye bedre mentalt.

Når man har en sårbarhet for psykiske lidelser så er en så stressende jobb en trigger.

Og hvorfor i all verden ville legen din at du skulle flytte til Nord-Norge? Det er jo større sannsynlighet for å bli deprimert der pga mørketiden. Eller så kanskje du trenger en sykemelding for å hente deg inn igjen?

 

Anonymkode: c7d69...a4d

[AnonymBruker]

Hva har hindret deg fra å søke deg vekk de siste tre årene?

At legen ikke forteller om resultatene er helt normalt så lenge det ikke er noe avvikende resultater... desverre er det slik.

 

Nord-Norge er bra det, men  hvorfor nevnte legen det for deg?

 

Du burde kanskje se om du kan sykemelde deg for en periode. Og ta kontakt med fagforeningen din for å komme i dialog med ledelsen og kollegane dine for å ordne opp i arbeidsmiljøet. Du er  definitivt ikke den eneste som føler det slik.

Anonymkode: f9198...750

[AnonymBruker]

Hvis du ikke liker jobben din så må du søke deg en annen jobb, enten som lærer eller som noe annet. Bare å sette i gang, bare tanken på at de tkan komme ny jobb i det fjerne gjør det lettere å holde ut. 

Anonymkode: 7fcc6...c7b

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje dette ikke er den riktige jobben for deg? Jeg sluttet i jobben min og skiftet beite og fikk det mye bedre mentalt.

Når man har en sårbarhet for psykiske lidelser så er en så stressende jobb en trigger.

Og hvorfor i all verden ville legen din at du skulle flytte til Nord-Norge? Det er jo større sannsynlighet for å bli deprimert der pga mørketiden. Eller så kanskje du trenger en sykemelding for å hente deg inn igjen?

 

Anonymkode: c7d69...a4d

Driver og ser etter jobber, men de yrkene jeg kunne tenke meg har jeg ikke kompetanse til. Og jeg har så lite energi etter jobb at jeg ikke orker tanken på å sette meg og skrive søknader Blir med surfingen og lagringen av annonsene, men får meg aldri til å skrive søknadene. Prøver å søke litt lærerjobber også, men lysten er absolutt ikke der.

Han mente jeg kunne trenge å komme meg bort fra det stressende bylivet. Og jeg må si jeg tenker det samme som deg - singel og deprimert i Nord-Norge med den mørketiden som er der - kjempegod kombinasjon, gitt Ble litt satt ut av rådet hans. 

Kan jeg be om det synes du? Føler liksom jeg ikke har krav på det, siden jeg ikke er utbrent eller noe. Fungerer jo OK i hverdagen, selv om jeg har perioder hvor jeg heller ikke fungerer etter jobb - enten bare sover eller ligger i senga helt til jeg skal legge meg.

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva har hindret deg fra å søke deg vekk de siste tre årene?

At legen ikke forteller om resultatene er helt normalt så lenge det ikke er noe avvikende resultater... desverre er det slik.

 

Nord-Norge er bra det, men  hvorfor nevnte legen det for deg? Svarte på det over her

 

Du burde kanskje se om du kan sykemelde deg for en periode. Og ta kontakt med fagforeningen din for å komme i dialog med ledelsen og kollegane dine for å ordne opp i arbeidsmiljøet. Du er  definitivt ikke den eneste som føler det slik.

Anonymkode: f9198...750

Det som har hindret meg er at det er fast jobb. Firkantet tankegang, jeg vet

Ja, synes det er veldig merkelig, spesielt også siden han sa at han ville se an blodprøvene først for å eventuelt luke ut fysiske symptomer.. Så jeg fikk inntrykk av at han skulle komme tilbake til meg for å gi meg hjelp uavhengig av resultatene.

Det er et veldig godt forslag, men dessverre kommer jeg ingen vei med det. Det har bare gått meg i mot og gjort at jeg har vært i mange konflikter med ledelsen og kolleger på ledelsen sin side. Jeg har vært i kontakt med UDF siden jeg startet for 4 år siden, ingenting blir gjort. Det er et ganske spesielt arbeidsmiljø der og ingen tør si noe. Ledelsen har mange på sin side pga av ledelsestilen til rektor(høyere lønn, bedre vilkår/timeplaner osv for å være på lag med rektor). I løpet av de 4 årene er det jeg og én annen som har prøvd å ordne opp/gjøre ting bedre - konsekvensen av dette er at vi har blitt kalt inn på teppet, blitt kastet ut av verv, blitt holdt utenfor av rektors "hjelpere" osv. Denne personen på "mitt" lag har han også kvittet seg med(han hadde ikke fast jobb). (U)Kulturen der er ganske innarbeidet og det er vanskelig for nye å gjøre noe med dette. Jeg tør ikke lenger si noe i frykt for at han blir sint, gir meg konsekvenser eller dårlig referanse(noe han sikkert gjør uansett).

 

Til begge to: Tusen takk for at dere virker så forståelsesfulle, kommer med gode tips og gode ord! Det varmer

 

Anonymkode: d9491...7e2

[Gjest kaninen]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan "klikke" på elevene for små ting, henge de ut, og noen har jeg vært fysiske med(tatt hardt i armen e.l). Jeg er ikke stolt av dette og blir redd meg selv.

Anonymkode: d9491...7e2

Wow. Jeg skjønner du har det tøft på jobben, men du bør da definitivt ikke jobbe som lærer om du henger ut elever og er fysiske med de. Uansett grunn. Det er jo helt uhørt at du faktisk får fortsette i jobben når du oppfører deg som dette. Du er jo rett og slett ikke skikket. Det hjelper ikke om du angrer, for slik du skriver virker det jo som det har skjedd flere ganger.

 

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, kaninen skrev:

Wow. Jeg skjønner du har det tøft på jobben, men du bør da definitivt ikke jobbe som lærer om du henger ut elever og er fysiske med de. Uansett grunn. Det er jo helt uhørt at du faktisk får fortsette i jobben når du oppfører deg som dette. Du er jo rett og slett ikke skikket. Det hjelper ikke om du angrer, for slik du skriver virker det jo som det har skjedd flere ganger.

 

 

Hva foreslår du at jeg skal gjøre? Hvis du setter alt det andre jeg har skrevet i sammenheng med dette. Selvfølgelig forstår jeg at dette er uhørt, derfor jeg spør etter hjelp. Fortalte dette til legen også.

Anonymkode: d9491...7e2

[AnonymBruker]

Jeg har hørt mye rare råd fra leger, men aldri at jeg skulle si opp jobben og flytte til Nord-Norge. Den var ny. Kanskje tid for fastlegebytte? 

 

Ellers tror jeg du trenger å bytte jobb, eventuelt få en gradert eller hel sykemelding fra den du er på nå. Men da kan det blinvanskelig å søke ny jobb. Det er bedre å gjøre det før man blir så syk at man trenger sykemelding. 

Anonymkode: 143e2...433

[Gjest kaninen]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva foreslår du at jeg skal gjøre? Hvis du setter alt det andre jeg har skrevet i sammenheng med dette. Selvfølgelig forstår jeg at dette er uhørt, derfor jeg spør etter hjelp. Fortalte dette til legen også.

Anonymkode: d9491...7e2

Bytte jobb! Arbeidsmiljøet er jo tydeligvis ikke bra for deg, men det unnskylder jo ikke at du oppfører deg upassende ovenfor elevene dine. Du skal ikke gå på jobb og ha det slik du har det, men elevene dine kan jo ikke risikere å bli hengt ut og tatt tak i fysisk fordi du har det tøft på jobb. Det er ikke riktig.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hørt mye rare råd fra leger, men aldri at jeg skulle si opp jobben og flytte til Nord-Norge. Den var ny. Kanskje tid for fastlegebytte? 

 

Ellers tror jeg du trenger å bytte jobb, eventuelt få en gradert eller hel sykemelding fra den du er på nå. Men da kan det blinvanskelig å søke ny jobb. Det er bedre å gjøre det før man blir så syk at man trenger sykemelding. 

Anonymkode: 143e2...433

Godt at flere reagerer på det, synes det var helt fjernt selv. Byttet faktisk her om dagen etter flere hendelser med som ikke har vært helt topp.

Ja, det som er dilemmaet her. Jeg vil bort fra jobben, men vet ikke hvor jeg vil eller om jeg i det hele tatt vil være lærer. Kan ikke bare bytte jobb for å bytte heller. Og som du sier, å være sykmeldt er ikke gull mens man søker jobb Men kan jo ikke fortsette i denne jobben heller, ikke holdbart ovenfor verken barna, foreldrene eller meg selv.

Vet heller ikke hvordan man går fram for å få sykmelding.. Kom gjerne med tips  

 

 

 

Anonymkode: d9491...7e2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kaninen skrev:

Bytte jobb! Arbeidsmiljøet er jo tydeligvis ikke bra for deg, men det unnskylder jo ikke at du oppfører deg upassende ovenfor elevene dine. Du skal ikke gå på jobb og ha det slik du har det, men elevene dine kan jo ikke risikere å bli hengt ut og tatt tak i fysisk fordi du har det tøft på jobb. Det er ikke riktig.

Er selvfølgelig helt enig med deg, men leser du de andre svarene mine ser du at det ikke er så lett som "bare" å søke...

Anonymkode: d9491...7e2

[AnonymBruker]

8 timer siden, kaninen skrev:

Wow. Jeg skjønner du har det tøft på jobben, men du bør da definitivt ikke jobbe som lærer om du henger ut elever og er fysiske med de. Uansett grunn. Det er jo helt uhørt at du faktisk får fortsette i jobben når du oppfører deg som dette. Du er jo rett og slett ikke skikket. Det hjelper ikke om du angrer, for slik du skriver virker det jo som det har skjedd flere ganger.

 

 

 

Dette er jeg helt enig med deg i. Når man jobber med barn/unge, ja mennesker generelt, skal man kunne beherske seg selv om man strever selv. Det er uhørt at din dårlige dag skal gå utover elevene dine. Hvilken rollemodell er du for de? De vil bli usikre på deg, for de vet jo aldri hvilket humør den læreren er i...

Jeg synes du skal bytte fastlege og fortelle alt til den nye hvordan det er. Ikke skjul en detalj. Om det er vanskelig å få sagt alt, kan du enten ha med en lapp med stikkord eller skrive et skriv som du leverer legen.

Anonymkode: d081b...7c2