Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Det er stor forskjell fra bransje til bransje når det gjelder hvordan eldre nyutdannede blir møtt.

Hvis TS skal bli lege er 34 år helt uten betydning.

Anonymkode: 26576...435

Videoannonse
Annonse
Skrevet
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tenker alt for sot hvit. Hvis alle skulle tenkte som deg, skulle alle bare gitt opp å søke jobb nå vi passerer 40?

Jeg er ikke enig i den trenden du henviser til. Vi blir alle eldre, folk lever mye lenger enn tidligere, pensjonsalderen går stadig opp, man snakker om å slutte med å ha en fast pensjonsalder, men se an individene, da vi alle eldes så forskjellig.

Alder er ikke lener så sort hvit som det var tidligere der man var voksen når man var konformert ( på mine besteforelsdres tid ). Der en ugift jkvinne kunne bare glemme det når hun hadde passert 30. Osv.

Idag er det mange som kaster deg ut i utdannelser når de er godt voksne. Noen tar etterutdanning, mens anre tar en helt ny vei.

Hvordan man tenker rundt ting er veldig viktig. Hvis man tenker at : nei, jeg får sikkert ikke jobb, fordi hun eller han på min alder ikke fikk jobb, evt av å bare lese statistikker, får man ikke jobb. Manmå ha en vilje og et ønske om å gjennomføre noe, først da kan ting skje! Det er mange flere som tilpasser deg forandringer nå enn tidligere. Og det vil alltid være bruk for eldre folk i arbeidslivet. Hvis alle innen helsevesenet skulle være under 30, hvilket samfunn hadde det blitt? De fleste steder trenger man eldre arbeidstakere, da man trenegr variasjon i samfunnet. Samfunnet er endel av alle, den tilhører ikke bare en bestemt aldersgruppe. 

Anonymkode: d56c2...475

Om du tror det bare er jeg som tenker på dette, så får du tro om igjen. Det finnes folk som forsker på dette som trekker de samme konklusjonene og det har blitt gjort undersøkelser om disse forholdene. Det handler ikke om at det i teorien er helt umulig, det jeg sier er at man må regne med å slite en del mer enn yngre arbeidstakere man kan konkurrere med. Man må gjerne tenke at dette ikke er noe problem i det hele tatt, men man er i så fall ufattelig naiv, for det er svært viktig å være realistisk når man tenker på å bytte beite når man ikke er helt ung lenger. og For en som er 35 - 45 når h*n er ferdig med den nye utdannelsen kan det faktisk være helt avgjørende å tenke på disse forholdene, fordi man har forpliktelser som familie, hus og andre ting som innebærer økonomisk forpliktelse. 

En litt eldre artikkel om en som syntes dette var vanskelig kan man f. eks. finne her:

http://www.dn.no/karriere/2012/11/28/-med-en-gang-du-er-over-45-er-det-ingen-som-vil-ha-deg

Her kan vi jo også gjøre oss noen betraktninger om at denne artikkelen attpåtil er fra 2012 - riktignok med etterdønninger fra finanskrisen, men poenget er at situasjonen nå sannsynligvis er ennå hardere på grunn av oljeprisen. I 2012 hadde ikke oljeprisen begynt sitt fall ennå og automatiseringen av arbeidslivet heller ikke kommet like langt. Arbeidstakere i samme situasjon som hun i artikkelen over vil sannsynligvis oppleve det som ennå vanskeligere nå. Og jeg har flere andre tilsvarende historier fra min egen omgangskrets, så hvem er det som tenker sort/hvitt sa du?

Jeg forstår helt klart at det for noen er helt nødvendig å finne seg nytt beite når man er godt voksen. Men man skal ikke bare hoppe ut i det uten å være helt klar over utfordringer/konsekvenser også. Det å være naiv kan straffe seg. 

Anonymkode: 678ee...460

Skrevet
15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du tror det bare er jeg som tenker på dette, så får du tro om igjen. Det finnes folk som forsker på dette som trekker de samme konklusjonene og det har blitt gjort undersøkelser om disse forholdene. Det handler ikke om at det i teorien er helt umulig, det jeg sier er at man må regne med å slite en del mer enn yngre arbeidstakere man kan konkurrere med. Man må gjerne tenke at dette ikke er noe problem i det hele tatt, men man er i så fall ufattelig naiv, for det er svært viktig å være realistisk når man tenker på å bytte beite når man ikke er helt ung lenger. og For en som er 35 - 45 når h*n er ferdig med den nye utdannelsen kan det faktisk være helt avgjørende å tenke på disse forholdene, fordi man har forpliktelser som familie, hus og andre ting som innebærer økonomisk forpliktelse. 

En litt eldre artikkel om en som syntes dette var vanskelig kan man f. eks. finne her:

http://www.dn.no/karriere/2012/11/28/-med-en-gang-du-er-over-45-er-det-ingen-som-vil-ha-deg

Her kan vi jo også gjøre oss noen betraktninger om at denne artikkelen attpåtil er fra 2012 - riktignok med etterdønninger fra finanskrisen, men poenget er at situasjonen nå sannsynligvis er ennå hardere på grunn av oljeprisen. I 2012 hadde ikke oljeprisen begynt sitt fall ennå og automatiseringen av arbeidslivet heller ikke kommet like langt. Arbeidstakere i samme situasjon som hun i artikkelen over vil sannsynligvis oppleve det som ennå vanskeligere nå. Og jeg har flere andre tilsvarende historier fra min egen omgangskrets, så hvem er det som tenker sort/hvitt sa du?

Jeg forstår helt klart at det for noen er helt nødvendig å finne seg nytt beite når man er godt voksen. Men man skal ikke bare hoppe ut i det uten å være helt klar over utfordringer/konsekvenser også. Det å være naiv kan straffe seg. 

Anonymkode: 678ee...460

Det er sikkert sånn noen steder, i visse områder innen teknologi og finans der de ønsker seg unge og ambisiøse som de kan forme. Men det er langt fra slik overalt. Jeg har jobbet med litt av hvert, blant annet i barnehage, kundeservice, som sekretær og sykepleier. Og jeg har da flere ganger opplevd å få nyansatte kolleger godt oppi årene, dvs slutten av 40-beg av 50 årene. Min mann jobber i et typisk finansmiljø og har selv måttet skifte jobb da jobben gikk konkurs- sammen med mange "eldre" kolleger. Han fikk seg lett ny jobb, men det gjorde også hans godt vokse kolleger, flere faktisk raskere enn han pga kontakter og anseelse. Som andre her påpeker så er det jo absolutt i 40 årene mange har størst kapasitet til å jobbe pga man ikke har små barn lenger. På min jobb (kontor) er det de "eldre" i 50 årene som drar lasset, da mange av oss yngre har endel fravær pga graviditeter og syke barn.

 

Anonymkode: 6adf7...8f7

  • Liker 1
Skrevet

Mener dere da at det blir vanskelig for meg som enslig og barneløs å søke jobb i 35 årene for arbeidsgiver vil annta at jeg snart skal ha familie?

TS

Anonymkode: 963a5...dd4

Skrevet

Jeg er 34 og begynte å studere i høst, og jeg er ikke den eldste på mitt studie.

Tenker at det er bedre å ha en utdannelse man vil trives med enn å ikke ha det. Det å fortsette i den skitjobben jeg hadde var ikke et alternativ. Jeg kommer til å være 37 når jeg er ferdig, og nå er det jo mange som tar ny utdanning eller skifter utdanning. Ikke alle finner ut av hva de vil når de er 20 år.

Selvsagt burde man vel tenke over hvilken bransje man skal inn i, men om man tenker negativt før man i det hele tatt har begynt så er det ikke noe poeng å starte.  Jeg mener, enten så kan man satse eller så kan man la være. Mener ikke at man skal utdanne seg til hva som helst, men jeg ser i hvert fall at jeg er mer sikker på at dette er det jeg vil enn de som er veldig unge på mitt studie.

Anonymkode: 12bc3...755

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...