AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2016 #1 Del Skrevet 18. oktober 2016 Jeg mistet pappa for 4 år siden. Han døde av kreft. Jeg var bare 16 år og det var veldig tøft. Han ble svakere og svakere veldig fort. På slutten var han ikke til å kjenne igjen. Han døde kun 4 måneder etter han fikk vite han hadde kreft. Begravelsen var veldig fin. Nå 4 år senere savner jeg han like mye og går ikke en dag hvor jeg ikke tenker på han. Det er rart å ikke ha en pappa. Nærmest jeg kommer er vel kjæresten til mamma, men jeg og mamma kommer dårlig overens. Synes det er ufattelig urettferdig dette her. Han var bare 43 da han døde og jeg måtte droppe ut av skolen pga det var så tøft. Jeg gikk til psykolog før, men ikke nå. Jeg gråter mye og skulle så ønske han var her. Dere som har mistet en av deres nærmeste, hva holder dere oppe? Hvordan klarer dere å takle sorgen? Takker på forhånd. Anonymkode: a5f58...9f7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dr. A. Kula Skrevet 18. oktober 2016 #2 Del Skrevet 18. oktober 2016 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2016 #3 Del Skrevet 19. oktober 2016 Det blir lettere med tid. ❤️ Anonymkode: 44bfc...559 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest star123 Skrevet 29. oktober 2016 #4 Del Skrevet 29. oktober 2016 Misten pappaen min for 10 år siden er nå 35. men har i det siste tenkt mye på han. mye har skjedd i livet mitt som jeg gjerne skulle ha delt med han. spesielt når jeg ser på sønnen min som aldri fikk møte han. merker tårene triller litt her nå. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2016 #5 Del Skrevet 31. oktober 2016 Faren min lever, men han har vært en ekstremt dårlig far. Oppveksten min var preget av konflikter mellom han og mamma, å bli slått, kjeftet på, og at han ble alkoholiker. Jeg skulle girt hva som helst for å ha hatt en god, omsorgsfull pappa å savne ❤️ Ikke at det er enkelt å miste noen, men jeg tar meg selv i å synes at personer som har opplevd gode foreldre er heldige, uansett hvor lenge det varte. Anonymkode: 2a5f2...a42 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2016 #6 Del Skrevet 31. oktober 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Faren min lever, men han har vært en ekstremt dårlig far. Oppveksten min var preget av konflikter mellom han og mamma, å bli slått, kjeftet på, og at han ble alkoholiker. Jeg skulle girt hva som helst for å ha hatt en god, omsorgsfull pappa å savne ❤️ Ikke at det er enkelt å miste noen, men jeg tar meg selv i å synes at personer som har opplevd gode foreldre er heldige, uansett hvor lenge det varte. Anonymkode: 2a5f2...a42 Lei meg for at du har hatt en dårlig oppvekst, men det å oppleve sorg over en tapt forelder er en helt ny opplevelse i livet og kan absolutt ikke sammenlignes med sorgen man har når man mister sin forelder. Det å si at "man er heldig som har hatt en god mor selv om man har mistet henne" er rett og slett skikkelig klossete å si når noen sørger. Det er ikke hyggelig å si når du selv ikke har opplevd å miste en forelder på samme måte. Anonymkode: 44bfc...559 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2016 #7 Del Skrevet 31. oktober 2016 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Faren min lever, men han har vært en ekstremt dårlig far. Oppveksten min var preget av konflikter mellom han og mamma, å bli slått, kjeftet på, og at han ble alkoholiker. Jeg skulle girt hva som helst for å ha hatt en god, omsorgsfull pappa å savne ❤️ Ikke at det er enkelt å miste noen, men jeg tar meg selv i å synes at personer som har opplevd gode foreldre er heldige, uansett hvor lenge det varte. Anonymkode: 2a5f2...a42 Jeg kan godt forstå deg. Men å miste noen man er gladi ved dødsfall er en forferdelig stor smerte. Det vet jeg for Jeg har mistet begge mine foreldre og min lille bror. Min mor og bror døde av kreft og min far døde med hjerte. Det er et stort sjokk når de du er glad i blir borte. Og du blir alene.Selv om de var syke så var troen på at de fikk leve større enn tanken på døden...Men slik gikk det ikke. Sorgen rammer deg og den blir en del av livet ditt. Men man lærer seg å leve med sorgen og savnet. Etterhvert blir den intense sorg smerten lettere men sorgen og savnet vil alltid være der. Anonymkode: 858eb...005 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. november 2016 #8 Del Skrevet 4. november 2016 På 31. oktober 2016 den 9.39, AnonymBruker skrev: Lei meg for at du har hatt en dårlig oppvekst, men det å oppleve sorg over en tapt forelder er en helt ny opplevelse i livet og kan absolutt ikke sammenlignes med sorgen man har når man mister sin forelder. Det å si at "man er heldig som har hatt en god mor selv om man har mistet henne" er rett og slett skikkelig klossete å si når noen sørger. Det er ikke hyggelig å si når du selv ikke har opplevd å miste en forelder på samme måte. Anonymkode: 44bfc...559 Det var virkelig ikke meningen å sammenlikne dette, bare et forsøk på å trøste og se at man har vært så glad i noen at det gjør ufattelig vondt å miste dem. Jeg tror ikke noen som sørger ville vært foruten den de mistet for å slippe sorgen, selv om det kjennes uutholdelig til tider. Anonymkode: 2a5f2...a42 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå