Er tidligere narkomane varig skada?

[AnonymBruker]

Da tenker jeg følelsemessig. Min erfaring med tidligere rusmisbrukere er at det virker som flere av dem mangler sosiale antenner og empati. Selv om de er rusfrie så virker det som om noe varig har skjedd med hjernen og/eller personligheten? 

Anonymkode: 3b078...9c2

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske vanlig. Jeg er "bare" tidligere alkoholiker, og føler at utviklingen min ble satt på pause eller tilogmed gikk bakover de årene jeg drakk. Det har nok litt med påvirkningen rusmidlene har så hjernen, men også at man får et veldig snevert fokus. Alt av interesser utenom selve rusen og omstendighetene rundt mister sin betydning, og ofte har man heller ikke energi til å engasjere seg i andre ting. Det sosiale blir også veldig éndimensjonalt, og det blir lite variasjon, utfordringer og nye impulser.

Jeg snakker bare for meg selv, men kan forestille meg at dette kan gjelde andre tidligere misbrukere også. Det er kanskje ikke så rart når man tenker over det. I mitt tilfelle var jeg sjelden utenfor døren (fikk alkohol levert "på døren"), jeg så aldri på nyheter eller møtte mye mennesker (eller, møtte jo folk på fest, men de var ofte 50 år gamle alkoholikere, pillemisbrukere eller narkomane, og de var uansett glemt dagen etter.) Min største bekymring utenom hvordan jeg skulle skaffe mer drikke var ofte helsen og krangling med noen. Så aldri på nyheter eller gjorde noe fornuftig. 

Merket at vokabularet hadde krympet veldig etter at jeg sluttet å drikke, såpass at jeg hadde (og har) problemer med å gi utrykk for selv de enkleste ting. Angsten som gjorde sosial omgang vanskelig har blitt mye mindre, med jeg synes det er vanskelig å føre en normal samtale med vanlige mennesker. Jeg har glemt de sosiale kodene og synes det i det hele tatt er utrolig slitsomt å skulle "snakke vanlig". Det har litt lettere å skrive, men ofte er jeg på helt feil spor, og jeg har lett for å fornærme eller såre folk i forsøk på å være morsom og avslappet. Skulle helst bare holdt munn, men man blir jo ikke bedre hvis man ikke øver heller.

Beklager at det ble litt langt, og kanskje på siden av det du spør om:-) 

Anonymkode: cd75c...d2e

[I Grosny]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er ganske vanlig. Jeg er "bare" tidligere alkoholiker, og føler at utviklingen min ble satt på pause eller tilogmed gikk bakover de årene jeg drakk. Det har nok litt med påvirkningen rusmidlene har så hjernen, men også at man får et veldig snevert fokus. Alt av interesser utenom selve rusen og omstendighetene rundt mister sin betydning, og ofte har man heller ikke energi til å engasjere seg i andre ting. Det sosiale blir også veldig éndimensjonalt, og det blir lite variasjon, utfordringer og nye impulser.

Jeg snakker bare for meg selv, men kan forestille meg at dette kan gjelde andre tidligere misbrukere også. Det er kanskje ikke så rart når man tenker over det. I mitt tilfelle var jeg sjelden utenfor døren (fikk alkohol levert "på døren"), jeg så aldri på nyheter eller møtte mye mennesker (eller, møtte jo folk på fest, men de var ofte 50 år gamle alkoholikere, pillemisbrukere eller narkomane, og de var uansett glemt dagen etter.) Min største bekymring utenom hvordan jeg skulle skaffe mer drikke var ofte helsen og krangling med noen. Så aldri på nyheter eller gjorde noe fornuftig. 

Merket at vokabularet hadde krympet veldig etter at jeg sluttet å drikke, såpass at jeg hadde (og har) problemer med å gi utrykk for selv de enkleste ting. Angsten som gjorde sosial omgang vanskelig har blitt mye mindre, med jeg synes det er vanskelig å føre en normal samtale med vanlige mennesker. Jeg har glemt de sosiale kodene og synes det i det hele tatt er utrolig slitsomt å skulle "snakke vanlig". Det har litt lettere å skrive, men ofte er jeg på helt feil spor, og jeg har lett for å fornærme eller såre folk i forsøk på å være morsom og avslappet. Skulle helst bare holdt munn, men man blir jo ikke bedre hvis man ikke øver heller.

Beklager at det ble litt langt, og kanskje på siden av det du spør om:-) 

Anonymkode: cd75c...d2e

Veldig bra innlegg, og det var vel verdt sin lengde.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at alle de du mener er narkomane da.

Anonymkode: a9293...68d

[AnonymBruker]

Noen er. 

Anonymkode: d298b...42e

[lovedrug]

Nei,kjæresten min gikk på heroin,amfetamin og piller i mange år. Kan ikke se det eller merke det i dag. Er rusmisbruker selv,og er heller ikke helt ødelagt. Så klart har vi problemer ,men ikke så det går utover andre.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er ganske vanlig. Jeg er "bare" tidligere alkoholiker, og føler at utviklingen min ble satt på pause eller tilogmed gikk bakover de årene jeg drakk. Det har nok litt med påvirkningen rusmidlene har så hjernen, men også at man får et veldig snevert fokus. Alt av interesser utenom selve rusen og omstendighetene rundt mister sin betydning, og ofte har man heller ikke energi til å engasjere seg i andre ting. Det sosiale blir også veldig éndimensjonalt, og det blir lite variasjon, utfordringer og nye impulser.

Jeg snakker bare for meg selv, men kan forestille meg at dette kan gjelde andre tidligere misbrukere også. Det er kanskje ikke så rart når man tenker over det. I mitt tilfelle var jeg sjelden utenfor døren (fikk alkohol levert "på døren"), jeg så aldri på nyheter eller møtte mye mennesker (eller, møtte jo folk på fest, men de var ofte 50 år gamle alkoholikere, pillemisbrukere eller narkomane, og de var uansett glemt dagen etter.) Min største bekymring utenom hvordan jeg skulle skaffe mer drikke var ofte helsen og krangling med noen. Så aldri på nyheter eller gjorde noe fornuftig. 

Merket at vokabularet hadde krympet veldig etter at jeg sluttet å drikke, såpass at jeg hadde (og har) problemer med å gi utrykk for selv de enkleste ting. Angsten som gjorde sosial omgang vanskelig har blitt mye mindre, med jeg synes det er vanskelig å føre en normal samtale med vanlige mennesker. Jeg har glemt de sosiale kodene og synes det i det hele tatt er utrolig slitsomt å skulle "snakke vanlig". Det har litt lettere å skrive, men ofte er jeg på helt feil spor, og jeg har lett for å fornærme eller såre folk i forsøk på å være morsom og avslappet. Skulle helst bare holdt munn, men man blir jo ikke bedre hvis man ikke øver heller.

Beklager at det ble litt langt, og kanskje på siden av det du spør om:-) 

Anonymkode: cd75c...d2e

Dette var virkelig verdt å lese så ikke tenk på lengden. Syns du forklarte veldig bra hvordan du opplevde det, å jeg kan kjenne det igjen når jeg tenker på en bekjent av meg. Håper du har kommet deg langt fra alt dette og har et god liv i dag 💜 

Anonymkode: 16fe0...27d

[AnonymBruker]

Syns det kommer litt an på rusmiddel ofte. Syns de som har vært på amfetamin eller alkoholikere faktisk kan komme bedre ut av det når det kommer til sosiale antenner og empati senere, enn de som har røykt hasj daglig i noen årtier. Selv om det liksom er ett lett rusmiddel syns jeg faktisk de er minst like skadet som noen som har vært på heroin emosjonelt sett.

Anonymkode: 84b53...632

[AnonymBruker]

Det er jo lett å se. De går, snakker og tenker som zombier

Anonymkode: 6c9ef...ab2

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor lenge og hvor mye. Om det er en mindre periode av livet vil det ha mindre å si. Om det starter i tenårene og holder seg ut i 20-årene så tenker jeg at det vil ha mer å si da man tuklet med utviklingen av hjerne og kropp som skjer i den tiden

Anonymkode: 1bdd0...eee

[AnonymBruker]

Kriminalisering av narkotiske stoffer, er selvfølgelig ikke den riktige veien å gå. Det vil alltid være noen som trosser lovverket, og begynner å utforske forskjellige stoffer på egen hånd. Men de stoffene som finnes på markedet nå, er det jo umulig å vite renheten av. I tillegg kan det være varierende styrke på stoffene. Slik at folk risikerer  overdose-dødsfall, fordi de tror at stoffene er mye svakere enn det egentlig er. Enkelte slike stoffer bli jo injisert med sprøyter også. Dette gir jo også problemer, knyttet til renhet og infeksjoner fra sprøytene...

Lovlig produksjon (og kontroll) ville ha sikret renhet - og reduserer risikoen!

Anonymkode: 3c87e...c96

[AnonymBruker]

Nå må du jo også tenke på hva slags mennesker som blir rusavhengige i utgangspuntet. Jada, vet at det kan "skje alle", som folk liker å si. Men ofte er det jo pga. de sliter psykisk og kanskje har gjort det hele livet, pga. misbruk eller arv, og kanskje aldri ville blitt såkalt normale selv om de aldri hadde rørt rus.

Sier ikke at du tar helt feil altså. Men at det er så mye som spiller inn at det kan være fint umulig å si om en spesifikk person er skadet på grunn av avhengigheten, eller var avhengig fordi de er "skadet".

Anonymkode: 40c44...359