Singel til evig tid?

[AnonymBruker]

Jeg er ei 25 år gammel jente som aldri har vært i et forhold. Og jeg klarer ikke helt heller å se for meg hvordan jeg skulle klare å fungere i et forhold. Jeg har store vanskeligheter med å slippe folk innpå meg, og det er egentlig ikke så mange som virkelig kjenner meg.

Men jeg har jo egentlig en drøm om å få meg mann og barn en dag. Men i det siste har jeg begynt å tenke at jeg bare må innfinne meg at det aldri kommer til å skje, og da blir jeg veldig lei meg, må jeg leve hele livet mitt alene? Jeg ser på venninner rundt meg som begynner å etablere seg, søskene mine er etablerte, det er egentlig bare jeg som er alene.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal akseptere at jeg kanskje må leve livet mitt alene. Jeg savner nærhet, men samtidig er jeg livredd for det.

Uttad virker jeg kanskje veldig selvstendig, en som trives godt i sitt eget selskap (det gjør jeg jo også forsåvidt), men jeg vil gjerne oppleve kjærlighet (jeg har aldri vært forelsket). Jeg kan framstå som følelsesløs, men jeg er egentlig veldig følsom, jeg er bare ikke vant med å vise følelser blant andre. Jeg gråter aldri foran andre mennesker, men gråter en del når jeg er alene.

Jeg vet jeg er ung og at ting fortsatt kan endre seg, men føler at det er en del personlighetstrekk ved meg som er litt fastlåst, så vet ikke helt hvordan jeg skal klare å endre på det. Det å være i et forhold skremmer meg veldig, men det er jo det jeg til syvende og sist vil.

Hadde du klart å leve et helt liv uten et eneste kjæresteforhold? Er det feil av meg å bli lei meg fordi jeg tror jeg aldri kommer til å oppleve det?

Anonymkode: 57839...ef0

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som fikk sin første kjæreste da hun var 25. To år etter giftet hun seg. Nå er hun gravid. En annen venninne var aldri var i noe forhold eller virket spesielt interessert i gutter. Hun fikk seg kjæreste da hun var 27. Dette forholdet har nå vart i to år. Jeg har også en bror på 31 år som aldri har hattkjæreste. Jeg liker å tro at han kommer til å finne en plutselig!

Anonymkode: ab7ba...055

[Gjest Benja Golden]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du klart å leve et helt liv uten et eneste kjæresteforhold? 

Anonymkode: 57839...ef0

 

Selvsagt hadde jeg det. Det er på tide at folk slutter å tro at man må være sammen med noen for å leve et fullverdig liv. Man kan leve et like fullverdig liv som singel og aldri ha vært i forhold som det man kan når man lever i forhold.

 

[Nøste~]

Nei jeg er også sånn.

[Doge]

Det der var som å lese om meg selv, bare at jeg ikke er jente. Håper det er håp for oss  

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne som fikk sin første kjæreste da hun var 25. To år etter giftet hun seg. Nå er hun gravid. En annen venninne var aldri var i noe forhold eller virket spesielt interessert i gutter. Hun fikk seg kjæreste da hun var 27. Dette forholdet har nå vart i to år. Jeg har også en bror på 31 år som aldri har hattkjæreste. Jeg liker å tro at han kommer til å finne en plutselig!

Anonymkode: ab7ba...055

Dette. Det er poster som dette som får meg til å tenke at kanskje det er håp.  

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

....klippe....

Hadde du klart å leve et helt liv uten et eneste kjæresteforhold? Er det feil av meg å bli lei meg fordi jeg tror jeg aldri kommer til å oppleve det?

Anonymkode: 57839...ef0

Jeg prøver å tenke at man ikke skal la seg definere ut i fra om man har kjæreste eller ikke men det er ikke alltid lett når samfunnet er som det er. Jeg har også dager hvor jeg føler at den delen av livet er håpløs. Men så prøver jeg å tenke at hvis de fyrene jeg har møtt ikke liker meg for den jeg er så er det like greit, fordi jeg kan ikke være noen andre enn den jeg er. Og det å skulle ende opp i et forhold basert på at jeg latet som at jeg var noe jeg ikke er, er egentlig enda værre for min del. Men når det er sagt så forstår jeg deg godt. Jeg savner også det å ha noen å dele livet mitt med. Men ingen av oss er veldig gamle enda og det burde være noen der ute som kan ende opp med falle for oss for de vi er. Vi må bare være åpne for det og være villige til å gå utenfor vår komfortsone. Men hva med å fokusere på å prøve å åpne deg mer opp for et par av dine venner og slippe venner litt mer innpå deg først? Det vil jo være fin trening? Hvis du sliter veldig med det så kan det jo være en ide å ta kontakt med en psykolog og kanskje få noen råd og verktøy for å bedre situasjonen din og også få et annet perspektiv på ting? Bare husk at du er ikke alene om å være redd for å ende opp alene. Det dukker stadig opp emner her om det, så det er flere som har det på samme måte. Ikke at det kanskje er noen trøst i seg selv, men tanken på at man ikke er alene om å slite med problemstillingen er jo noe. Om enn hvor magert det noe er.  

Anonymkode: 478da...7e6

[AnonymBruker]

Ingen krise om man er 25 og ikke har hatt forhold/intime relasjoner (tenker da ikke bare på sex, men det følelsesmessige rundt det å ha en partner), samtidig mener jeg det er viktig å komme i gang med dating/flørting - om ikke annet bare for å få erfaring. Det er nok litt letter for kvinner da dere ikke foreventes å ta initiativet i like stor grad, men litt erfaring er alltid godt å ha i posen. 

Grunnen til at jeg mener det er viktig er at årene går fort - plutselig er man 35-40 og da er langt flere - om ikke de fleste - opptatte. Det er ikke morsomt å falle utenfor, og selv om jeg har hatt forhold før, er jeg nå 35 og fungerer nå som arbeidsdrone i hverdagen, men skulle nok ha prioritert mer dating og kjærlighet i livet tidligere. Og selv om jeg rent personlig ikke har behov for å ha en partner til enhver tid, så vil det dessverre virke særere og særere etterhvert som man blir eldre, man kan dessverre ikke styre andres oppfatning. 

Så mitt råd, kom i gang med det - ikke neste år, ikke i morgen, men nå. Var en slektning som fortalte meg at man ikke burde vente med å leve livet. Jeg skulle ønske jeg tok det til etterretning. 

Anonymkode: a8706...077

[AnonymBruker]

Jeg er i 40 årene å aldri lyktes.. Eller falt for feil menn tydeligvis.

Anonymkode: 8a17f...b1b

[AnonymBruker]

Jeg er i 20 årene og alltid vært singel sånn går det når den såkalte sosiale statusen (for lite penger) ikke er høy nokk.

Anonymkode: 80127...7d0

[AnonymBruker]

Det er ikke artig å si at man er singel, folk ser rart på en, hva er galt med deg liksom? Jeg er 40, og hatt noen korte forhold bak meg. Jeg har alltid trivdes som singel, noe mange ikke forstår. For eneste riktige i livet er å finne en mann, få barn, kjøpe rekkehus, stasjonsvogn... Det at jeg aldri har higet etter det der gjør meg den rare. Vet ikke hvor mange middager jeg ikke har blitt invitert i fordi jeg er singel, alle andre er par. Blikkene jeg får når jeg sier jeg er singel hater jeg. Men får spørsmål som "men du har vært gift før da? Og barn har du vel? To-tre stykker?". Sukk... Er så lei av å være annenrangs fordi jeg ikke er et A4-menneske.

Anonymkode: d1f93...e60

[Smily :-*]

Er selv singel for øyeblikket men det er håp  har vært samboer men lever heller alene enn i et dårlig forhold. Har venninner som har familie og godt etablerte men jeg har vel ikke hatt den muligheten ennå i livet  

[Lee Jones]

3 timer siden, Smily :-* skrev:

Er selv singel for øyeblikket men det er håp  har vært samboer men lever heller alene enn i et dårlig forhold. Har venninner som har familie og godt etablerte men jeg har vel ikke hatt den muligheten ennå i livet  

Du har jo hatt muligheten med din ekssamboer.

[Smily :-*]

7 minutter siden, Lee Jones skrev:

Du har jo hatt muligheten med din ekssamboer.

Endret 6. oktober 2016 av Smily :-*

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Lee Jones skrev:

Du har jo hatt muligheten med din ekssamboer.

De fleste kvinner er stadig på jakt etter noe "bedre". Derfor ble det ikke noe mellom dem.

Anonymkode: a75d8...663

[Xcase33]

På 5.10.2016 den 16.51, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei 25 år gammel jente som aldri har vært i et forhold. Og jeg klarer ikke helt heller å se for meg hvordan jeg skulle klare å fungere i et forhold. Jeg har store vanskeligheter med å slippe folk innpå meg, og det er egentlig ikke så mange som virkelig kjenner meg.

Men jeg har jo egentlig en drøm om å få meg mann og barn en dag. Men i det siste har jeg begynt å tenke at jeg bare må innfinne meg at det aldri kommer til å skje, og da blir jeg veldig lei meg, må jeg leve hele livet mitt alene? Jeg ser på venninner rundt meg som begynner å etablere seg, søskene mine er etablerte, det er egentlig bare jeg som er alene.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal akseptere at jeg kanskje må leve livet mitt alene. Jeg savner nærhet, men samtidig er jeg livredd for det.

Uttad virker jeg kanskje veldig selvstendig, en som trives godt i sitt eget selskap (det gjør jeg jo også forsåvidt), men jeg vil gjerne oppleve kjærlighet (jeg har aldri vært forelsket). Jeg kan framstå som følelsesløs, men jeg er egentlig veldig følsom, jeg er bare ikke vant med å vise følelser blant andre. Jeg gråter aldri foran andre mennesker, men gråter en del når jeg er alene.

Jeg vet jeg er ung og at ting fortsatt kan endre seg, men føler at det er en del personlighetstrekk ved meg som er litt fastlåst, så vet ikke helt hvordan jeg skal klare å endre på det. Det å være i et forhold skremmer meg veldig, men det er jo det jeg til syvende og sist vil.

Hadde du klart å leve et helt liv uten et eneste kjæresteforhold? Er det feil av meg å bli lei meg fordi jeg tror jeg aldri kommer til å oppleve det?

Anonymkode: 57839...ef0

Det er nokså uvanlig for en jente på 25år å være der du er. Med mindre du er svært kresen hva mannfolk angår ?
For en mann så er det egentlig ganske vanlig. 

Menn legger an på kvinnfolk i øst og vest uten at dere trenger ta noe særlig aktivt initiativ. Spesielt mtp alle de sosiale mediumene en har idag. 

Derfor synes jeg det er rart du drar den konklusjonen... ?

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Xcase33 skrev:

Det er nokså uvanlig for en jente på 25år å være der du er. Med mindre du er svært kresen hva mannfolk angår ?
For en mann så er det egentlig ganske vanlig. 

Menn legger an på kvinnfolk i øst og vest uten at dere trenger ta noe særlig aktivt initiativ. Spesielt mtp alle de sosiale mediumene en har idag. 

Derfor synes jeg det er rart du drar den konklusjonen... ?

Jeg skjønner ikke helt hva du mener?
Jeg er ikke svært kresen, men jeg er veldig tilbaketrukket.

Anonymkode: 57839...ef0

[Yuriko]

Jeg er 28 år (blir 29 om to uker) som kun har hatt noen korte forhold bak meg. Kjenner meg igjen på flere av områdene som blir tatt opp. Jeg har ikke veldig mange venner, selvom jeg er sosial og utadvendt på jobb og i andre typer fritidssysler. Jeg tenker ofte på det å være singel og bor alene, og det ikke er andre folk hjemme når du kommer hjem fra jobb. Det er tøft, slitsomt og ensomt. Av og til blir jeg veldig lei meg og gråter. Det å være i et forhold skremmer meg egentlig ikke, det er bare at jeg kanskje ikke møter den rette typen eller har helt den rette kjemien med personen jeg liker. Ofte ender vi bare opp med å være venner.

Egentlig helt destruktivt å tenke at det er noe feil eller mangler ved deg selv som gjør at du ikke får deg kjæreste, så det er viktig å jobbe med å få bort den negative tanken.  Jeg håper jo en dag å være sammen med en person som jeg liker, stoler på og som akseptere meg for den jeg er, men enn så lenge er jeg fornøyd med å være singel og blir gjerne det en stund fortsatt..

[Xcase33]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva du mener?
Jeg er ikke svært kresen, men jeg er veldig tilbaketrukket.

Anonymkode: 57839...ef0

Mener ikke så mye mer enn hva jeg sa .. .? 

Ærlig som jeg er .) 

 

[Gjest Jacklost]

Jeg kjenner meg igjen, jeg blir 25 om et par uker og jeg har aldri hatt en kjæreste. Det er vel bare noen som er ment til å være singel for alltid

[AnonymBruker]

Jeg er 30, ti år siden jeg hadde et forhold. Heldigvis kom det barn ut av det, så jeg slipper liksom det stresset. Men klart, jeg har levd alene i hele 20-årene mine, og man blir jo bare særere og særere. Jeg har ikke noe håp om å finne noen igjen, men jeg har en drøm om det. Drømmer er lov å ha  

Anonymkode: 3bdc2...11e