Stebarn: Bruk av ordet "hjem".

[AnonymBruker]

Er det noen stebarn som kan hjelpe meg litt? 

Da stebarnet var mindre og vi hadde vanlig samvær forklarte vi at h*n har 2 hjem. Pga avstand og andre årsaker (ikke noen konflikter mellom foreldra) er det nå samvær ca.4-6 ganger i året. 

For min del kan vi godt si "hjem", det er absolutt mest inkluderende! Vil bare høre hva dere som er stebarn mener. Følte dere at dere hadde 2 hjem, eller var dere mer på besøk hos den ene av foreldrene og syntes det var rart og unaturlig å kalle det også for hjem? Tror dere at å ha "2 hjem" eller å "være på besøk" påvirket dere ift hvilke forventninger dere hadde under samvær? F.eks hos den dere var minst hos: forventet dere å ha eget rom, sykkel og skiutstyr der? Forventninger om å aldri kjede seg men gjøre "ferieaktiviteter" hele tiden? Si gjerne om hvor mye samvær det var snakk om, har kanskje noe å si for hvordan dere opplevde det.

Anonymkode: 46f2a...b2c

[AnonymBruker]

Hjemme er der man skal sove til natten, eller pt har sine ting. Er en på reise så er overnattinsstedet hjemme. Å forklare et lite barn at han har to hjem er vel mer forvirrende enn forklarende? Hjem til pappa og hjem til mamma/hjem til oss, er langt lettere å forstå for de fleste barn?

Anonymkode: 0c6a0...6fb

[AnonymBruker]

Jeg hadde mange ulike samværsordninger som barn, men jeg hadde bare et hjem. Mamma beholdt huset etter bruddet og dette var mitt hjem. Det har ingenting med foreldre å gjøre. Bare bosted.

Anonymkode: 18d7c...317

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om jeg skjønner spørsmålet, det kommer jo an på settingen. Er familien et sted sammen og skal hjem, så er det jo naturlig å inkludere alle i "nå skal vi hjem", ikke "nå skal vi hjem til oss" for å liksom understreke at det ikke er alles hjem. Det er også naturlig å si "Kom hjem senest klokken fem" hvis stebarnet skal ut og må komme hjem til middag.

Det er derimot ikke naturlig å si "Vi gleder oss til du kommer hjem til helgen" hvis stebarnet er mest hos den andre forelderen. Men jeg synes det blir feil å si på besøk også, man kan jo bare si "Vi gleder oss til du kommer til helgen". F.eks.

Anonymkode: 44c21...70b

[AnonymBruker]

Enig i at det kan være forvirrende å si to hjem, og vi sier jo stort sett bare "når du kommer til oss". Samme med de andre eksemplene, vi sier jo "nå skal vi hjem" når barnet er hos oss.

Tror jeg tenker over dette fordi felles barn på 2år har godt språk og spør hvor store* er. Vi forklarer da at h*n er hjemme hos mammaen sin, og sier nok (uheldigvis?😱) uten å tenke oss om at store* snart kommer snart på besøk. Kunne nok heller sagt hit, for tenker at småen plutselig begynner å si "på besøk" foran store* og at det kan være sårende.

Anonymkode: 46f2a...b2c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig i at det kan være forvirrende å si to hjem, og vi sier jo stort sett bare "når du kommer til oss". Samme med de andre eksemplene, vi sier jo "nå skal vi hjem" når barnet er hos oss.

Tror jeg tenker over dette fordi felles barn på 2år har godt språk og spør hvor store* er. Vi forklarer da at h*n er hjemme hos mammaen sin, og sier nok (uheldigvis?😱) uten å tenke oss om at store* snart kommer snart på besøk. Kunne nok heller sagt hit, for tenker at småen plutselig begynner å si "på besøk" foran store* og at det kan være sårende.

Anonymkode: 46f2a...b2c

Ts forresten😉

Anonymkode: 46f2a...b2c

[Apple-]

Det ene barnet mitt bor mest hos oss. Annen hver helg er han hos pappaen sin fra fredag til søndag. Jeg har aldri sagt at barnet har to hjem, men sier enten at han skal til pappa eller hjem til pappa. Han har småsøsken hos pappa, og i det siste har det kommet fram at de sier at han kommer på besøk. Sønnen min føler også at han er på besøk, og opplever ikke det som noe positivt! Han har ikke eget rom hos faren, ingen egne ting, kun noen klær.

Jeg kan ikke skjønne at noen vil oppfatte det som positivt at de blir omtalt som at de er på besøk. En som er på besøk er jo en som ikke normalt hører til der! Jeg syns det er fint at du tenker på dette, og syns du skal passe på at stebarnet ditt føler seg hjemme hos dere. Jeg hadde gjort alt for at barnet skal ha eget rom, en egen plass eller noe som føles som sitt eget sted mens det er hos dere. Mest av alt tenker jeg at det er viktig at barnet føler seg hjemme, føler seg velkommen og at det hører til hos dere.

[AnonymBruker]

Blir det ikke feil å si at hjem er til bostedsforelder? Barn skal føle at de skal hjem til pappa, og hjem til mamma. Tror det betyr mye for tilknytningen.

Steforeldre kan gjøre mye her. Bare ved å si at dette er ditt rom, hjemme hos oss. Har sett mange eksempler på at unger ikke har et hjem hos besøksforelder. Å si, besøke pappa eller mamma. Da vil du være gjest. Mine barns far ordnet aldri et hjem for sine barn. Noe forholdet preges av i dag. De er gjester når de sjeldent er der. 

Anonymkode: dfb2e...fdd

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen stebarn som kan hjelpe meg litt? 

Da stebarnet var mindre og vi hadde vanlig samvær forklarte vi at h*n har 2 hjem. Pga avstand og andre årsaker (ikke noen konflikter mellom foreldra) er det nå samvær ca.4-6 ganger i året. 

For min del kan vi godt si "hjem", det er absolutt mest inkluderende! Vil bare høre hva dere som er stebarn mener. Følte dere at dere hadde 2 hjem, eller var dere mer på besøk hos den ene av foreldrene og syntes det var rart og unaturlig å kalle det også for hjem? Tror dere at å ha "2 hjem" eller å "være på besøk" påvirket dere ift hvilke forventninger dere hadde under samvær? F.eks hos den dere var minst hos: forventet dere å ha eget rom, sykkel og skiutstyr der? Forventninger om å aldri kjede seg men gjøre "ferieaktiviteter" hele tiden? Si gjerne om hvor mye samvær det var snakk om, har kanskje noe å si for hvordan dere opplevde det.

Anonymkode: 46f2a...b2c

Vi hadde 50/50, mor og far lot ingen andre få bo i "mine" to hjem - og det var en selvfølge for meg på eget initiativ å selvsagt omtale hjem som mors bolig og fars bolig, som var i samme nabolag. Fungerte perfekt:)

Mor og far brøt opp parforholdet da jeg var 2 år, de hadde vært sammen først i 5 år og begge ville ha barn.

De hadde sikkert noen kjærester/affærer nå og da men de ble holdt unna meg og jeg fikk ha hjemmene "mine" med mine kjære to foreldre i ro og fred.

All skryt til de! De beholdt vennskapet

Anonymkode: d829b...92e

[AnonymBruker]

Jeg var på besøk hos pappa annenhver helg. Men sa nok at jeg skulle "komme hjem kl ... " når jeg var på besøk hos noen under samvær. 

Jeg forventet ikke underholdning, men jeg hadde halvsøsken jeg lekte med der. Jeg hadde også egen sykkel, ski, slalåmski, akebrett etc. Men ingen klær. De hadde jeg med fra mamma. Jeg hadde eget rom en stund, og senere delte jeg rom med søsken, slik som alle søsknene gjorde der.

Jeg følte vel ikke at jeg hadde to hjem, men hjemme ble jo litt der rumpa var etterhvert.

Anonymkode: 15a79...fd0

[annebanane]

Jeg skulle "hjem til mamma/til mamma" når vi var der annenhver helg. Hadde eget rom og det meste jeg trengte av saker der, men det var jo alikevel ikke 100% mitt hjem da det ikke var stedet jeg tilbragte mest tid på.

Hadde nok litt ferieforventninger - noe mamma har sagt hun også følte presset på. Samtidig prøvde hun skape så normale rutiner som mulig. Det er jeg glad for. 

Endret 5. oktober 2016 av Moonwalker

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme hos mamma, og på besøk hos pappa og kjæresten hans. Det var sånn jeg så det. 

Anonymkode: f3563...f69

[Zienna]

Mitt eldste barnebarn har levd 50/50 i 10 år.  Hun sier at hun skal hjem til mamma, og hjem til pappa.  Det viktigste for henne har aldri vært hvor hun bor, men at hun føler seg hjemme og er en del av familien på begge steder.  Jeg spurte, og det var svaret hennes.  Hun er 14 år. 
 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Zienna skrev:

Mitt eldste barnebarn har levd 50/50 i 10 år.  Hun sier at hun skal hjem til mamma, og hjem til pappa.  Det viktigste for henne har aldri vært hvor hun bor, men at hun føler seg hjemme og er en del av familien på begge steder.  Jeg spurte, og det var svaret hennes.  Hun er 14 år. 
 

Dette er også min erfaring. De er ansvarlige og bevisste, de foreldre som har avtalt 50/50: begge to svært dedikerte og nært knyttet til barnet. Da er det ikke noe å lure på, hva som er "hjem": da blir det helt naturlig at "hjem" er både mor og far som bor i gangavstand fra hverandre uten nye partnere. Noe annet er utenkelig.

Anonymkode: d829b...92e

[Biloba]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde 50/50, mor og far lot ingen andre få bo i "mine" to hjem - og det var en selvfølge for meg på eget initiativ å selvsagt omtale hjem som mors bolig og fars bolig, som var i samme nabolag. Fungerte perfekt:)

Mor og far brøt opp parforholdet da jeg var 2 år, de hadde vært sammen først i 5 år og begge ville ha barn.

De hadde sikkert noen kjærester/affærer nå og da men de ble holdt unna meg og jeg fikk ha hjemmene "mine" med mine kjære to foreldre i ro og fred.

All skryt til de! De beholdt vennskapet

Anonymkode: d829b...92e

 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde 50/50, mor og far lot ingen andre få bo i "mine" to hjem - og det var en selvfølge for meg på eget initiativ å selvsagt omtale hjem som mors bolig og fars bolig, som var i samme nabolag. Fungerte perfekt:)

Mor og far brøt opp parforholdet da jeg var 2 år, de hadde vært sammen først i 5 år og begge ville ha barn.

De hadde sikkert noen kjærester/affærer nå og da men de ble holdt unna meg og jeg fikk ha hjemmene "mine" med mine kjære to foreldre i ro og fred.

All skryt til de! De beholdt vennskapet

Anonymkode: d829b...92e

Er du fortsatt så egosentrert at du ikke ser noen nedside med at dine foreldre har vært alene i alle disse årene?

[AnonymBruker]

For meg så har mamma alltid vært "hjemme". Jeg har aldri følt meg som "på besøk" hos pappa (50/50, så annenhver helg etter fylte 12år), men jeg fant det heller ikke naturlig å si "hjem til pappa". Jeg skulle derfor "til pappa" og "hjem til mamma". Det har sikkert sammenheng med at mamma alltid vært trygghetspersonen i livet mitt. 

Når han etterhvert ble helgepappa så forventet jeg ikke å ha ett sett av alt liggende hos han, så jeg pakket sekken med det jeg trengte den helgen. Rommet mitt hos han hadde jeg delt med søster fra jeg var 8-12år, så det rommet var liksom ikke mitt lengre uansett. 

Det er klart at det er mer hverdager og hverdagsaktiviteter når man er der 50/50, men jeg forventet ikke en tivolipappa når vi gikk over til helgesamvær. Jeg ønsket selvfølgelig at vi gjorde noe sammen (enten jeg og pappa, eller jeg og søsken) og ikke bare satt og så på TV (eller nettbrett hadde det vært i dag), men forventet aldri fest og kalas.

(kan nevnes at han ofte sa utenom samvær: "vil du komme på besøk og ..... på onsdag?", uten at jeg følte en sårhet rundt bruken av ordet besøk)

 

Anonymkode: f2b9d...4e8

[AnonymBruker]

3 timer siden, Biloba skrev:

 

Er du fortsatt så egosentrert at du ikke ser noen nedside med at dine foreldre har vært alene i alle disse årene?

De beholdt nært vennskap, er nesten naboer, hadde sikkert kjæreste nå og da, vi hadde familie (søskenbarn/tanter/onkler) og venner og med en mor og far som reiste en del og var ganske opptatt av meg og sine jobber - så trivdes vi alle tre med oss tre og to hjem.

Hvem er du til å kritisere mennesker du ikke kjenner? 

Har du spesielle problemer med at enkelte liker og trives med å bo alene? Mange liker det slik: man kan reise alene, bo alene, m.m

Man velger jo når en vil være sosial.

Anonymkode: d829b...92e

[AnonymBruker]

4 timer siden, Biloba skrev:

 

Er du fortsatt så egosentrert at du ikke ser noen nedside med at dine foreldre har vært alene i alle disse årene?

De beholdt nært vennskap, er nesten naboer, hadde sikkert kjæreste nå og da, vi hadde familie (søskenbarn/tanter/onkler) og venner og med en mor og far som reiste en del og var ganske opptatt av meg og sine jobber - så trivdes vi alle tre med oss tre og to hjem.

Hvem er du til å kritisere mennesker du ikke kjenner? 

Har du spesielle problemer med at enkelte liker og trives med å bo alene? Mange liker det slik: man kan reise alene, bo alene, m.m

Man velger jo når en vil være sosial.

Anonymkode: d829b...92e

[Biloba]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

De beholdt nært vennskap, er nesten naboer, hadde sikkert kjæreste nå og da, vi hadde familie (søskenbarn/tanter/onkler) og venner og med en mor og far som reiste en del og var ganske opptatt av meg og sine jobber - så trivdes vi alle tre med oss tre og to hjem.

Hvem er du til å kritisere mennesker du ikke kjenner? 

Har du spesielle problemer med at enkelte liker og trives med å bo alene? Mange liker det slik: man kan reise alene, bo alene, m.m

Man velger jo når en vil være sosial.

Anonymkode: d829b...92e

Jeg kritiserer ikke dem, jeg kritiserer deg.

Det kan godt hende at ingen av dine foreldre savnet å ha en livspartner, eller at de bare ikke ble forelsket i noen, men å fremholde det som et ideal for alle å forsake behovet for å ha en å elske og bli elsket av over så lang tid, virker usunt på meg. Og nei, det er ikke det samme med venner, naboer osv. Min manns barn var opptatt av det allerede som barn, at pappa ikke skulle være alene. Han har ivaretatt det å være en god forelder selv om han har vært i forhold.

[AnonymBruker]

Jeg er voksen, har egne barn og er ikke skilsmissebarn. Jeg sier "Vi skal hjem" når vi skal hjem til barndomshjemmet mitt på besøk. Og mens vi er der og pakker og skal tilbake så sier jeg "Vi skal hjem" da også. 

Hjem til [Barndomshjem] eller hjem til [bostedsby] er helt forståelig i mitt hode og begge deler føles som hjem. Men folk føler det sikkert forskjellig. Noen kan nok tenke hjem til mor, hjem til far. Mens andre føler ene stedet er mer hjemme enn det andre. 

Anonymkode: ee2e5...c06