Hadde du grepet inn/sagt noe?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være passivt og ignorant å ikke gripe inn, eller det kan være voksent og fornuftig. Dette er utrolig vanskelig terreng å navigere i når man ikke kjenner de involverte eller ser situasjonen med egne øyne, og det forundrer meg at flere svarer veldig skråsikkert.

Men siden du drar fram en litt irrelevant historie fra din egen krets, kan jo jeg gjøre det samme: min eldste sønn var en ganske engstelig type da han var liten, samtidig som han var en robust og kapabel type som mestret det meste. Et klassisk eksempel er da han ville hoppe fra tremeter'n. Han hadde bestemt seg mange dager i forveien, og snakket masse om det. Han kunne svømme godt, hadde sklidd i store vannsklier og brukt stupebrett mange ganger uten problemer. Dette med å ta tremeter'n var store saker for ham, og det eneste han hadde tenkt på i lang tid. 

Men da han sto på kanten, turte han ikke. Tilsvarende situasjoner hadde vi vært i hundre ganger før, og jeg visste at hvis han trakk seg, endte det uten unntak med gråt og tenners gnissel etterpå, og en selvfølelse som fikk enda en smell.

Hva folk trodde om meg, som sto der og forsøkte å overtale en åtteåring til å hoppe, og nærmest "tvang" ham til å gjøre det, tør jeg ikke tenke på ;) Du ville jo dømt meg nord og ned for å bedrive press, for eksempel. Men samma f hva utenforstående måtte mene på basis av to minutters observasjon, var det faktisk jeg som leste den situasjonen best. Det er poenget mitt. Det er ikke alt vi kan se utenifra.

Barnet i HI kan være:

- oppriktig redd og engstelig, og hatt best av å slippe

- ha problemer med å regulere trass og sinnereaksjoner, og det ville bære galt av sted for foreldrene å gi etter. Selv om det oppleves som ubehagelig for omgivelsene

- bruke lang tid på å venne seg til nye situasjoner, oppfatte instruksjoner og samspill tregere enn vanlig

- være slik som min sønn: redd der og da, men oppleve det som et kjempenederlag å gå

- kanskje ingen av delene, kanskje aktiviteten bare er helt feil for barnet og han bør få slutte

- kanskje foreldrene bare er hensynsløse idioter som tar hensyn til sitt eget eller and barn

- kanskje barnet har en diagnoseproblematikk som treneren vet om, og foreldrene til barnet vet at vil gå over etter hvert så det ikke plager resten av gruppa hele året.

 

Altså, hva vet vel vi??

 

Anonymkode: d1274...2ed

Eller det kan være unnskyldning på unnskyldning fra voksne som er for FEIGE til å gripe inn.

Du vet heller ingenting om hva jeg mener om ditt eksempel. Jeg er enig i at enkelte barn trenger å støttes og kanskje heies frem, men hadde barnet ditt hylt og skreket og vært redd så ville det å presse han til å hoppe vært feil uansett hvor lyst han hadde. Da måtte han i beste fall fått beskjed av deg om å vente til han var klar.

Anonymkode: 475e6...977

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så situasjonen din sånn ut utenfra?:

så hver eneste gang er det bråk og spetakkel, gråt, kjefting osv. Barnet legger seg ned på gulvet og skriker "vil ikke", mens foreldrene kjefter, forsøker å overtale og drar/bærer barnet med seg inn. Så må de ut igjen fordi barnet skriker og gråter sånn, og sånn er det helt til treningen er ferdig.

For viss ikke, så kan det vel ikke sammenlignes?

Anonymkode: b4e6e...d2b

Nemlig!

Anonymkode: 475e6...977

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så dere tenker at det hjelper å tvinge et barn til å delta på en aktivitet der han blir behandlet dårlig?

Om dere skal lære barnet å ikke gi opp, så er press og mas HELT FEIL måte å gjøre det på.

Anonymkode: b4e6e...d2b

Hvor skrev jeg at det var press og mas? Vi har bare bestemt at vi skulle gjennomføre noen ganger, og jeg syns det ville vært helt feil om han fikk slippe etter at han ikke likte seg første gangen. Jeg skrev at han begynte i høst, så han har bare vært der noen få ganger. Og nå vurderer vi å la ham slutte. Vi har snakket positivt om aktiviteten, og sagt at vi skal dra, og han har blitt med uten hyl og skrik. Det er ikke viktig for oss at han går, egentlig hadde vi tenkt å vente med organiserte aktiviteter (og det burde vi visst gjort, da han ikke var klar), men det blir helt feil å la barn slutte etter første gangen. Og han er som en annen forteller om sin sønn, en som er engstelig for å ikke klare en del ting, men som opplever stor mestring etterpå. Om vi ikke pushet han litt, ville det vært mange ting han ikke hadde turt å prøve. Som da han lærte seg å sykle, var han skeptisk til å prøve, fordi han trodde han ville falle. Det viste seg at han lærte det veldig raskt, fordi han har god kroppskontroll, men det er jo ikke noe han ville funnet ut av selv.

Anonymkode: 15ec8...e10

[Gjest Pepsimaxz]

Barnet kan jo mislike idretten fordi de andre barna ikke inkluderer han og det kan jo forsterke at de andre barna ikke inkluderer han når han lager et slikt spetakkel. Det kan hende at i utgangspunktet så har han lyst til å spille "fotball", men er sjenert eller ikke inkludert på laget? Dette er jo noe foreldrene ikke kan gjøre så mye med, det kan også hende at ikke de ser det  så godt som barnet gjør selv? Jeg vet ikke jeg men hvis det er derfor så kan jeg jo forstå frustrasjonen til foreldrene, men hvis det rett og slett bare er at han hater "fotball" da, så er det jo ikke noe poeng i å ta han med. Men hvem ville vel tatt med barnet sitt på "fotball" hvis barnet ikke hadde noe interesse og ingen lyst til å dra? det gir jo ingen mening, så det må være noe bak dette her. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Pepsimaxz skrev:

Barnet kan jo mislike idretten fordi de andre barna ikke inkluderer han og det kan jo forsterke at de andre barna ikke inkluderer han når han lager et slikt spetakkel. Det kan hende at i utgangspunktet så har han lyst til å spille "fotball", men er sjenert eller ikke inkludert på laget? Dette er jo noe foreldrene ikke kan gjøre så mye med, det kan også hende at ikke de ser det  så godt som barnet gjør selv? Jeg vet ikke jeg men hvis det er derfor så kan jeg jo forstå frustrasjonen til foreldrene, men hvis det rett og slett bare er at han hater "fotball" da, så er det jo ikke noe poeng i å ta han med. Men hvem ville vel tatt med barnet sitt på "fotball" hvis barnet ikke hadde noe interesse og ingen lyst til å dra? det gir jo ingen mening, så det må være noe bak dette her. 

Når det gjelder det siste, så kan det være flere grunner til at barn begynner på noe enn at de selv har sagt klart fra om at de vil begynne. Det kan være at barnets venner skal, og spør om barnet også vil. Eller at foreldrene tror barnet ville trives med aktiviteten.

Anonymkode: 15ec8...e10